Alle har vi en mamma. Uten en mamma, ingen meg, pleier jeg å s.Det er jo sant. Viktig at vi setter pris på at vi ble til, alle dager i året, ikke bare på morsdagen.
Jeg liker å markere fine dager, men for meg behøver det ikke koste stort. I dag ble det hjertemuffins, for det er jo også Valentinedag, eller Aller hjerters dag! Verdens enkleste kaker. Kransekakemasse ble delt i tykke skiver og trykt med i hjertemuffinsformer. De stekes til de er gyldne, og det tok ca 15 minutter ved 200 grader.
Mens de enda var varme la jeg på et Freia melkehjerte. Det smeltet fint ned i kaken, og etter en stund la jeg på enda et hjerte, så det festet seg i sjokoladen. Til kaffen i dag skal de serveres med pisket krem og syltetøy. Gleder meg! Ha en vakker dag alle sammen, om dere feirer eller ikke!
Solnedgangen i kveld var spesiel, synes jegl. Vi var på vei hjem, mannen kjørte og jeg knipset bilder gjennom vinduet i det det mørknet. Klare ble det ikke, men jeg fikk foreviget en liten lysfontene,Jeg drømte meg helt vekk.
Helt til det ble for mørkt knipset jeg, for det forandret seg veldig fort. I løpet av et kvarter var det meste solnedgangslyset vekk, og himmelen var grå og mørk.Nå nærmer natten seg og snøen ligger der fortsatt. En bitteliten månesigd lyser nå forsiktig der ute, og det gir det lille ektra til natten.
Men da jeg gikk ut for å ta bilde av månen, var den borte bak noen skyer.
I natt har vinteren kommet tilbake her hos oss, og alt er hvitt der ute. Litt rart etter dager med vårfølelse, joggesko og fuglesang.
Nå er det bare å fantasere og drømme litt om flyttfugler og hestehov. Helt naturlig at det snør da, det er bare februar. Ha en vakker dag. Stikk innom galleriet tilFrodith og se alt det fine der inne!
Har du sett hva man kan få til oneline i dag? Dette var jo gjort lett som en plett, takket være den herlig Frodith som ga oss informasjon. Du finner det HER! Ett eneste rødt bær ble det brått. Det lignet nesten et hjerte, og det passer jo fint til denne helga.
Jeg måtte bare fortsette å teste både det ene og det andre. Nydelig ble det, synes jeg.Mitt bilde hadde en sommerfugl, men her ble det mange!
Dette kommer jeg til å bruke så mye at dere kanskje blir lei! Et kjedelig bilde med noen trær foran, ble plutselig til en skikkelig fargespill.
Det heter lukk vinduet, jeg vet det, men dette er et lokkvindu! Et liksomvindu av isbokslokk!
Når jeg ikke har et lerret eller en maleplate i nærheten, så finner jeg noe annet. Denne uken gikk det ut over isboksene i skapet. Vanligvis bruker jeg disse boksene til litt av hvert og mange ganger blir lokkene brukt til å blande farger på. Men boksene er jo så fine at de lett kan brukes om igjen. Jeg har limt foto på lokkene, brukt servietter og limt inn med dekopasjlim, limt på tapetrester og utklipp, men denne gangen var det maling som ble brukt.
Jeg hadde mange lokk, så det ble malt litt av hvert! Gøy med gjenbruk.
Det sorte ansiktet kjenner du kanskje igjen? Jeg tegnet det på en eske her om dagen, men det passet da like fint på en boks. Noen av boksene er nå i fylt med mufffinsformer, andre med smykker og noen med kjeks. Utrolig koselig å se inn i skapene når man har ryddet så fint! Ikke en eske eller boks er trygg hos meg.
En står nå på bordet med kjeks i! Maling har jeg mer av, men jeg spiser ikke stort med is, så snart er jeg tom for bokser, igjen!!!!!!
Tenk nå har jeg vært tre år her på blogg. no, og så koselig det ble etterhvert. I førsten var det stille, jeg var mer her for å se hva andre bloggere hadde lagt ut. Mange som ikke kjenner bloggverdenen så godt, advarte meg og sa at det bare var sånne jåleting og rosabloggere her. De mente vel jeg var alt for gammel til å blogge også, bestemor som jeg er. Ja, det er mye forskjellig her, men så bra. Jo flere forskjellige blogger det blir, jo mer blir det å lese for oss alle. Jeg trives og gleder meg hver gang til å se innom.
Jeg har blogget i mange flere år enn her. Våren 2007 startet jeg opp. Det er ni år siden det! Noen blogger er slettet og andre nye har kommet til. Mye av det jeg har skrevet har jeg kopiert til dataen min, så jeg kan lese det igjen for meg selv, selv om bloggsamfunnet er lagt ned.
Dagens blogg, Natheless, har jeg skrevet ut til bok. Den første ser du til venstre. Den ble ikke så tykk, selv om den er for de to første årene. Men så begynte jeg å blogge mer og mer her på blogg.no.Når jeg skulle skrive ut bloggen for 2015, ble det ikke en bok ,men fire. Så mange innlegg hadde jeg hatt i fjor. Gøy å bla i og minnes.Hurra for mitt lille jubileum!
Fruensvilje driver å pusser opp, og jeg lovet henne å vise fram hva jeg lagde av en planke fra et gammelt hus jeg likte. Da huset ble revet tok jeg med meg en planke. Den var gammel og slitt med rester av gammel farge. Huset var en gang rødt, men etter mange år med forfall, hadde fargen blitt brunrød med en fin patina. På baksiden skrev jeg med vannfast tusj hvilket hus den kom fra. Så lagde jeg et oppheng av ståltråd som jeg stiftet fast. På framsiden skrudde jeg inne en lysholder som jeg kjøpte på Panduro. Øverst tok jeg fram en bit fra et knust keramikkfat og limte på med dekopasjelim noen ord jeg likte. Det runde du ser under ordskiltet er en spiker som satt i telefonstolpen på utsiden av huset. Spikeren var et merke med bokstaver på, etter elverket.
Nesten hver eneste kveld tenner jeg lyset i den staken på veggen. Noen ganger bruker jeg denne lysholderen til t-lys og andre ganger bruker jeg et langt vanlig stearinlys. Huset er vekk i tiden, men jeg har minner fra det hos meg for alltid. Jeg skrevnoen ord til dette huset for mange år siden. Her har jeg fotografert opp sidene i min egne, private, lille fotobok, så du kan få lese det .Jeg gikk rundt huset og inne i det, før det ble jevnet med jorden.
Når Frodiths fargeutfordring er over, så får jeg finne på noe selv. I dag velger jeg ORANSJE! Gårsdagen begynte med regn og tåke, men så lysnet det over hogstfeltet. Tulipanene mine struttet der ute på terrassen i mildværet, og jeg bestemte meg for gå til en høyde ikke langt fra meg, for å vise dere utsikten i det tåka lettet.
Ja da, jeg gikk avsted i solskinn, men innen jeg kom til utsiktpunktet, hadde tåka overtatt igjen.
Tålmodig ventet jeg litt og fotograferte det jeg fant på bakken så lenge!
Vanndråpene hang så fint på gammelt oransje fjorårsløv, og jeg synes det så ut som to hjerter i hverandre nederst i dråpen.
Vann var det overalt etter regnet. Her oppe på Vetatoppen har de nettopp fikset en mengde fine sitteplasser og griller, men det fristet ikke med bål eller å sette seg ned. Alt var jo kliss vått!
Men jeg koste meg likevel. Vetatoppen har et fint tårn og jeg gikk til toppen. Stedet heter også Borge Varde. Tårnet er 116 meter høyt og på solkinnsdager kan man se helt til Gaustadtoppen.
Men dette ble ikke akkurat hva jeg hadde tenkt meg. Nederst til venstre kan man skimte Fredrikstadbroa og nederst til høyre ser du Sannesundbroa. Jeg har vært på toppen av det tårnet mange ganger før i solskinn, tåke, solnedgang og soloppgang, men denne gangen ble det sånn. Det blir nok en tur dit snart igjen, og da håper jeg på bedre utsikt. Men gjett hva som skjedde da jeg kom hjem? Sola kom fram igjen selvfølgelig!
Svart var det i dag i Frodiths fotoutfordring. Nummer 8 og siste dag. Det er jo litt trist at det er over, men det finnes da farger i massevis vi kan ta for oss selv etterpå, så det er bare å fortsette med brunt, burgunder, turkis og oransje for eksempel. Men i dag var det svart ,og svart ble det hos meg. Men skal det svarte bli “synlig”, må det ha noen kontraster, ellers blir det jo bare en svart flate. Jeg malte en eske i svart og hvitt, så den får jeg vise fram i dag. Litt symbolsk ble det visst også. “Strekk armene mot lyset. Kom deg vekk fra det som holder deg fast, og møt den nye dagen!”
Som jeg viste dere for noen dager siden, så ble jeg den heldige eier av et Kählerhus. Det kom i en veldig fin eske. Så var det fram med maling og pensler for meg.
To sider fikk ansikter og to sider fikk hender. Toppen ble også malt selvfølgelig. Jeg prøvde meg fram litt, men til slutt valgte jeg det ganske stilrent. De hendene er slett ikke perfekte, for jeg ville ha et litt kunstnerisk uttrykk.
Jeg ble veldig fornøyd. Nå kan jeg velge om jeg vil ha hender fram, eller ansikter. Står esken på bordet synes jo alle sidene, og toppen med.
Hva jeg skal bruke den esken til? T-lys kanskje? I om med esken var litt glatt å male på, så varer den nok ikke i all evighet. Da burde jeg tapetsert esken først og lakket godt etter at jeg hadde malt. Men for meg er dette morsomt for en stund, helt til jeg finner på noe annet å ha lys i. Flere innlegg i Frodiths fine fargekonkurranse finner du HER!
Det er ikke sånn ute hos meg nå, for det er bare februar. Men jeg rydder i bildemapper, og da synes jeg dette bildet gjorde meg glad på en regnværsdag.
Men det er farger ute i februar også. Kvister med sopp og mose er da veldig fine. Et digert tre hadde blåst overende, så jeg fikk plukket med meg mange fine kvister hjem.
Bare et par kilometer fra der jeg bor har beveren gnagd fram igjen fargen også. Egentlig veldig fint å se på.
Det ble litt farger på terrassen også. Tulipanene synger på siste verset, så de tok jeg ut. De kan de stå mye lenger enn inne i det varme huset. Det ble farger i februar, fine farger akkurat som i fargeutfordringen til Frodith.
