Fletter og tullball!


Du lurer kanskje på hva jeg driver med her? Å flette gammelt gress blir så fint og restene surre jeg samme til baller. Mye av det som visner der ute nå, kan brukes nemlig.


Det ser kanskje ikke akkurat ut som hobbymateriell? Dette er dagliljene mine som har visnet ganske mye ned. Jeg røsket det løst nede ved roten og la det pent i haug.Har du ikke sånne liljer kan du se inne på skogen. Ofte er det digre gresstuster der også med flott “flettegress”.


Så samlet jeg flette for flette, eller det som skulle bli flette da. Jeg festet en ståltrådbit der jeg skulle begynne. Så skylte jeg hele greia i en bøtte med lunkent vann. Hjelp, så mye sand og møkk det alltid sitter på de bladene. Etterpå er det bare å begynne å flette. Restene surret jeg lett samme til et par baller, for de kryper en del når de kommer inn og tørker.Husk at de ballene må snus og vendes på en del, ellers blir de flate på den siden som er ned.

To og to fletter setter jeg sammen til hjerter. Ja da, jeg vet jeg har vist dere dette før om årene, så jeg håper dere ikke blir lei mine forslag? Nå skal hjertene ligge varmt og flatt til tørk i noen uker. Da strammer jeg opp ståltråden og dekorerer med litt pene bånd. Jeg elsker disse hjertene til vinterkosen,

#blogg #hobby #fletter #høst #julehjerter #jul

Fargespill og mose.


Ikke alle dager er helt grå. Innimellom titter sola inn gjennom skylaget. Da er jeg rask til å ta fram kameraet. Det er så mye fint å ta bilder av der ute. Eikenøttene har falt ned i hauger, fortsatt blomstrer blåklokkene og se hva jeg fant, et stokkandhode som sikkert har hørt til en sånn lokkedue en gang.


Jeg har fått plukket inn litt mose og kongler. Mer må til for å kunne lage vinterdekorasjoner. Tror jeg skal prøve på en tur i dag. Heldigvis har jeg mose rett utenfor døra nesten, så det går fort. Godt å ha ting i hus før frosten limer det til bakken.Nå står mosen pent i esker og kurver på terrassen. Det er dekorativ, samtidig som det er en fin måte å oppbevare det på. Det jeg ikke bruker er jo likevel pynt.


Noen dager er så vakre at jeg knipser og knipser. Det er godt å ha sånne bilder å se på når regnskyene ligger tungt over oss.

#blogg #høst #dekorasjon #hverdag

Litt reklame.


Vanligvis legger jeg ikke ut sånt, men denne boken var så artig at jeg synes andre skal få en sjanse til å bli oppmerksom på den. Herlige tegninger og små tekster med informasjon. Hva er ditt fylkes særpreg? Når du studerer forsiden på denne boken fra forlaget Figenschou vil du sikkert nikke gjenkjennende til mye. Her har oppfinnelser og kjente steder fått plass mellom «bakkar og berg» i vårt langstrakte land. Med maleskrinet fullt av friske farger har forfatter og illustratør Tora Marie Norberg fordelt små tekster og mengder av figurer på ark etter ark i boken «Jeg elsker Norge».


Hvert fylke blir presentert over to sider og et lite dikt følger med sammen med severdigheter, ting og tang. Festlig å se på, og meget informativ! Hun har laget et lite oppslagsverk som passer til alle, i alle aldre. Boken rommer særpreg, kjente steder og mennesker i våre fylker i en stor variasjon av fantasifulle tegninger. Her kan de yngste sitte å hygge seg med tegningene og skoleklasser lete etter spennende kunnskap. Familier kan finne steder de vil besøke, eller studere mer. Andre vil kanskje få ideer til nye opplevelsesturer i sitt eget fylke eller i de andre.

Ikke alle stedene du vil ha med, er nevnt. Men du vil få en indikasjon på hva som er verdt å merke seg. Når noen spør hva du vil fremheve fra ditt fylke, vil du garantert ha mye å ta av etter å ha sett og lest denne boken. Super gavebok.

#produktplassering #blogg #bok

Gresskarmoro.


Mange mener visst at gresskar kun er til Halloween, men det er det da ikke. For meg er gresskar høst. Gøy å prøve å lage en dekorativ lykt.


Før helga solgte de rimlige gresskar i butikken, og jeg klarte ikke la være. Et av dem ble med hjem. Det er ikke hvert år jeg skjærer gresskar, men  det hender. Jeg har vært heldig å få et og annet gresskar fra en venns hage, hulet dem ut og laget både chutney og syltetøy av innholdet. Men det gresskaret jeg fikk denne gangen, var visst et pyntegresskar. Beinhardt og slett ikke mye fristende, synes jeg. Det bør være litt mer modent kanskje? Men jeg satte i gang med mine spisse kniver, en linoleumskutter for bilder og mine keramikkredskaper. Så i går kveld lyste det av en katt på den ene siden og en rampegutt på den andre siden av gresskaret.


Katteansiktet var noe nytt jeg prøvde på. Her skulle man skjære ut hele formen på hodet i fruktkjøttet, men i og med man kunne trengt øks for å få form på det, så var det vanskelig synes jeg. Jeg er dessverre ikke sterk i armene i det hele tatt. Det ble da et kattefjes likevel.

Her er de jeg skar for et par år siden. Det gresskaret var mye lysere og mykere å skjære i. Den måten skjærearbeid du ser her, er nok den enkleste.Tegn opp det du skal ha, og kutt ut skallet rundt det hele. Masse gøy kan det bli med et gresskar eller to. Jeg tror jeg skal kjøpe meg et til mens de enda har dem til en billig penge. Nærmere Halloween går vel prisen opp! Vil du lære å skjære gresskar kan du gå inn på NRK`s nettside som du finner HER!  Googler du gresskar kommer det opp veldig mange fine bilder som kan gi deg ideer til hva du kan finne på. Men husk at et gresskar alene uten noe som helst. er også vakkert som høstpynt!

#gresskar #halloween #blogg #foto #høst

Gullegult!


I går lagde vi multekrem. Den første i høst. Gjett om det smakte. Skikkelig høstdessert. Enda er det blomster der ute, og jeg fikk blomter fra svigerfars hage i går da han kom på middat til oss. Koselig. Duftroser sprer glede i stua nå.


Jeg gikk meg en liten tur i kveldingen og tok bilder med blits. Litt rare blålige trestammer ble det, men ellers fint synes jeg.


Rådyrfamilien var ute og gikk. Selv om det var nesten for mørkt, så knipset jeg litt likevel, bare for å bevise at jeg virkelig så dem.

Gulfargen er fin, og gjett hva jeg kjøpte meg i går? Gresskar!!!! Ikke fordi det snart er Halloween, men fordi det er høst. Jeg gleder meg til å skjære ut et bilde og tenne lys i lykten framover. Kanskje jeg fikser det i morgen!

#foto #blogg #høst

Første vinterdag.


Kom til å tenke på en vise av Tove Janson. Når den er oversatt til norsk ble det noe om at man ikke husker fra år til år at mørket er så stort. Sånn kan det føles. Når det er mørkt ser man ikke så mye, men hjelp så mye mørket kan gjemme. Nå blåser det hos oss, og det er spådd snø i ettermiddag. Første vinterdag er det virkelig. Isende kaldt med fire pluss. Tenk om vi hadde hatt klarvær? Da skulle jeg ha fotografert nordlyset. I går natt var det jo som et eventyr over hele landet, men ikke hos meg. I natt blir det også grått her, så jeg får vente på en annen anledning.


Selv om det fortsatt blomstrer litt der ute, så har sommeren satt kroken på døra. Nå er det skikkelig høst, og vinteren banker på for å komme ut og leke med oss. Men etterpå kommer våren…..
 

#foto #blogg #høst #hverdag

Ståltrådfugler.


Når formen er på bunn og jeg har mistet stemmen, hva gjør man da? Jeg fant fram litt ståltråd. Bindtråd heter det vel. Etter binding av jern til muren ute, var det litt ståltråd til overs til meg. To sånne nøster brukte jeg til hanen. Først surret jeg en god og rund mage, før jeg lagde hale, ben og hode.Så var det bare å bygge på med kruseduller til det ble en hane.


Hanen følte seg litt ensom, så da ble det en høne også.

Nå står de der på hylla i kjøkkenet. Jeg prøvde hanen ute på terrasen og det var fint. Det er nok der ute de havner til våren. Koselig å tegne kruseduller, men jammen er det artig med ståltrådsnurr også.

#foto #hobby #ståltråd #blogg

Fortsatt liv!


Fortsatt er det masse løv på trærne der uteI går var jeg en tur i mitt barndomsrike igjen. Her i denne bakken i venstre bildet, har jeg gått gjennom alle årstider. Som liten jagde jeg kuer her. Fargene var like vakre om høsten da som nå.

Vi hadde kuer, griser, hest og høner på gården. I dag er det stille. Men hos naboen  sto disse to hønene i metall og minnet om livet som var en gang.

Stadig finner jeg fine mønster og rare ting å ta bilder av. Til og med et gammelt dekk har hjerter!


Noen dager i høsten skinner sola og andre dager er det gråvær som i dag. Men fortsatt er det bær å hente i skogen om du ikke har rukket det enda. Fortsatt er det liv av insekter og dyr også. Håper det varer riktig lenge, for vi trenger lys og hygge før det blir vinter og stille.

#foto #høst #blogg #natur #friluftsliv

Vintergaver.


Før helga fikk jeg jammen farten på meg, og frysa ble endevendt. Hjelp, så mye bær det var der. Bringebær og tyttebær ble tatt opp, tint og syltet. Det tar litt tid, men det er veldig koselig etterpå. En smak fikk jeg selvfølgelig. Litt varmt bringebærsyltetøy med yoghurt og havregryn er godt.


Jeg fyller alltid noen små glass med syltetøy, for det er så hyggelig å gi bort.


Nå har jeg noen glass med multer, noen med bringebær, tyttebær og granskuddsirup. Glasset med “englevinger” innholder urtesalt. Her blandet jeg oregano  med maldonsalt. Jeg liker å få sånne små gaver, og da håper jeg at andre liker å få av meg også. Om man skal på besøk til en som ikke er i form for eksemple er det alltid hyggelig med et eller annet oppmuntrende synes jeg. Så nå har jeg en gryende start på vintergavene mine.

#foto #blogg #hverdag #syltetøy #gaver

#blogg #hverdag #gaver #foto #syltetøy

Høsteventyr.

Kjenner du herr Høst? Han griper om seg, og farger skogens løv så vakkert når sommeren er på hell. Sakte, men sikkert feier han varmen av sted. Han vokser fort og utvikler seg til en dyktig maler som lager eventyr av alt han ser. Det surkler av fuktighet der han farer fram, sopp og mose lyser i skogbunnen, og forteller om hva som skal komme. Høstfrøkna er også i farten fra slutten av sommeren.

Hun leker helt til vinterkulda kommer. Sakte danser hun gjennom løv som allerede har falt og sorterer dem etter farge. Du har sett henne vel? Hun elsker regn og rusk, vind og storm, men også solskinnsdager.

Å klatre i spindelvev er noe av det morsomste hun vet. Særlig etter en duggfrisk morgen. Vanndråpene seiler ned over henne og hadde hun klart det, ville hun laget en paraply av spindelvev. Hun vil ikke ha en tett paraply, men en som slipper igjennom regndråpene til hun blir kliss våt.

Dager med solskinn, knallblå himmel og rimfrost, får henne til å løpe så løvet virvler. Hun hjelper trærne med å felle bladene. Fort rister hun i kvist og greiner, så alt får fart på seg.

Hun har tatt i bruk sommerens visne gress som løshår. Det er satt sammen til stramme, brune fletter som hun har festet i sitt eget hår. Stadig speiler hun seg i vann for å se hvordan fargene spiller i alt hun pynter seg med. Litt eikeløv her, en mosegrodd kongle der og en haug av løv og myk mose henger i klærne.

Gummistøvlene sine elsker hun. De er helt vanntette. At det er like mye vann inne i dem som utenfor, er bare det en høstfrøken kan like.

Sakte blir både hun og herr Høst brunere og brunere i klærne. Til slutt er det bare å slå følge med de andre skogsbarna og gå inn i til høstens siste, svakt fargede solnedgang. Så blir de som usynlige til neste høst kommer, og de igjen skal farge skogen så vakkert. Stillheten råder. Snart kommer rimfrost og kulde krypende. Snøen vil dekke alt. Under det hvite sover skudd og kvister, høstgutter og høstpiker sin vintersøvn i ly for vind og kulde.

#blogg #kunst #hobby #eventyr #tekst