For et rot, men dette er gøy! Ja da, jeg snekrer og bygger, men det var ikke det som var på igjen! Det er på igjen med sykdom!!!!! Så vondt i halsen at jeg vil ikke snakke. I går forsøkte jeg meg med å spise klementin. Det sved i halsen som fy. Nei, nå er jeg skikkelig irriterte. Det har vært mer enn nok sykdom dette året.

Men da får jeg lage et hus da. Det tar tid og jeg kan lime litt når jeg vil og orker. Innen jul blir det vel noe av det og formen blir vel god igjen. Lurer på om huset skal være svart, hvitt eller rødt? Men først må jeg bli ferdig. Men nå manglet jeg lim. Godt man har andre som kan dra og handle…

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

2

I steinrøysa, nederst i bakkefallet, lå en liten gutt. Skiene var brukket og det så ut som om det var andre ting som var brukket også. Gutten skrek, jamret og hylte. Han holdt hånden på kneet og jamret seg igjen. Hva i alle dager gjorde han der nede? Dette var da ingen god skibakke? Nissen hadde ikke annet valg enn å hjelpe til. Magda hadde gått inn igjen, og den vesle jenta June var vekk. Her var det ingen andre som kunne bidra. Han gjorde seg synlig, for han ville ikke skremme vettet av guttunge.

Nissen Anskar hadde fått et helt annet oppdrag av Kong Vinter for desember, som krevde sitt. Men nå hadde han ikke noe valg. Barnet måtte hjelpes, og det fort. Han dro med seg kjelen et stykke, før han satt den fra seg og vrengte den røde lua så den ble grå. Så gikk han med bestemte skritt mot gutten. Nå var han synlig.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

«Hei du småen. Hva har skjedd? Er du like hel? Det var da litt av et svalestup du må ha gjort. Den bakken er jo så bratt. Rett under snøen er det mengder av steiner. Jeg tror du har hatt englevakt jeg gutt! Hva heter du da?»

Han jamret seg litt til og stirret forundret på mannen. Skjegget hans var langt og nesten hvitt. Klærne han hadde på seg, var ikke sånne som de voksne han kjente gikk med? Men øynene så snille ut. Ikke hadde han noe valg heller, enn å ta imot hjelp. Nå var skiene brukket, og hvordan skulle han komme seg hjem gjennom snøkavet?

«Jeg er Sjur og du må jo være nissen? Det kan være det samme hvem du er, for jeg trenger hjelp. Se på de skiene da. Ikke det at de var så fine fra før heller, men de fungerte da, før jeg kjørte ned her. Jeg ønsker meg nye ski til jul, for disse var altfor korte. Det var kanskje derfor det gikk galt?»

Anskar undersøkte kneet hans og fant ut at benet ikke var brukket. Han løsnet bindingene på skiene og løftet gutten forsiktig opp.

«Klarer du å stå på benet ditt da?»

Men det gikk ikke. Han skrek til, og sank sammen.

Fortsetter HER

Før det grydde av dag i morges var Herman ute etter er juletre som frøkna kunne like. Han hadde akkurat hugd ned en fin gran i veikanten da reven kom. Han forsøkte å gjemme seg så godt det gikk mellom løv og kvist, for reven var ute i samme ærend. Han ville også ha et fint juletre! Dette var jo ferdig hugd, så som den frekke reven han var, kunne han vel bare ta det! Men han var sulten også. Det luktet mus! Nå gjaldt det å stå helt stille og overraske den musesteken. Det praslet til å løvet bak reven og da benyttet Herman sjansen. Han var livredd men krøp fort fram og dro treet med seg.

Heldigvis var reven ikke så ivrig til å jakte etter juletre, så han lot Hermann være i fred.

Men for et slit. Et ekte tre er jo supertungt i forhold til en sånn flaskekost! Tenk om det hadde vært snø, da hadde det gått så mye lettere. Svetten silte under nisselua, men hjem kom han trygt.

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Josefine, som damen hans het, ble så overrasket. Hun hadde akkurat våknet og oppdaget at han ikke var hjemme. Men så kom han med det fineste juletreet hun hadde sett. En vase hadde de fra før som det var slått skall av, men ved å vende den mot veggen ble det en perfekt juletrefot. “Julelys Hermann, vi må ha lys og masse pynt.” Han sukket og dro seg i værhårene. Hvordan skulle han skaffe det tro? Men de menneskene glemte og mistet mye ved juletid, så han fikk komme seg ut igjen ganske snart.

1

Det var så kjedelig å sitte sånn å vente. Magda kjente at hun hadde så liten tålmodighet. Kunne han ikke snart komme da? Hvor mange uker skulle det ta? Hun sukket igjen, og strikket litt til. Utenfor falt snøen så fint. De hvite snøflakene danset i den lette vinden. Vinter og snø, første desember og snart jul. Hun strikket en runde til på sokken og rynket pannen. Pensjonist var hun nå, skikkelig pensjonist. Men det var ikke så gøy som hun hadde trodd. Dagene var lange og hun savnet jobben på postkontoret. Det ville vel bli bedre etter hvert.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Utenfor Magdas hus, med nesa tett inntil kanten av vinduet, stirret en liten pike inn. Hun hadde oppdaget juletreet og blitt nysgjerrig. June var bare sju år, men visste allerede at det var sånn hun ville ha det ved juletid. Juletreet der inne lyste vakkert, selv om det enda bare var lys på det. Damen satt så fredelig og strikket. Hun kunne høre musikk. Julemusikk….

Magda rettet seg opp og lyttet. Hva var det for en lyd? Hun så opp, sukket oppgitt og så på det kunstige juletreet. Visst var det pent der det sto. Hun hadde satt det fram for å prøve å få litt forventning i advent som da hun var liten. Men, hjalp det? Nei, slett ikke. Strikkingen falt ned i fanget, og hun så trist ut av vinduet. Men hva var det? Hvem var det, som ropte bak huset?

Hun hadde akkurat sett en gjeng med barn på ski. Hadde en av dem slått seg tro? Hun slengte sjalet over skuldene og tok på seg støvlettene og gikk ut på trappa. Hun lyttet, men det var helt stille nå. Plutselig kom noen leende unger framover i skiløypa de hadde laget tidligere. De vinket og smilte til henne og hun vinket tilbake. Nå var de tre? Gunnar var med, men hvor var Sjur? Var de ikke fire da de gikk innover? Merkelig?

June hadde huket seg ned inntil noen busker i hagen. For ikke nok med at damen kom ut, men de villeste guttene i andre klasse på skolen kom i full fart på ski. Hun var redd noen skulle oppdaget henne, så hun holdt pusten av spenning.

Nissen var også der, men han hadde gjemt seg inntil veggen i vedskjulet. Ikke det at noen så han heller, for han var usynlig når det trengtes. Han hadde også hørt det rope. Hva var det? Gaupe, rev, rådyr, eller var det et sånt lite menneskebarn som de han så gikk fort av sted, vekk fra lyden? Han snek seg rundt hushjørnet og løp mot der lyden hadde kommet fra. Nisser har veldig god hørsel, så han kunne oppfatte det miste klynk om noen var i fare. Der, skrek det til igjen. Noe galt måtte det være?

Fortsetter her…….