NISSEJOBB, del 7
Anskar tenkte seg om og tok turen innom vedskjulet hos Magda først. Han måtte hugge litt ved henne. Nå som Sjur hadde vondt i benet, kom vel neppe han denne kvelden? Han jobbet seg fort gjennom en haug med kubber. Plutselig hørte han et vilt skrik.
Magda hadde bestemt seg for å hente inn litt ved selv. Hun gikk ut i gangen, tok på jakka og tredde bena ned i støvlene. Så hylskrek hun i det hun åpnet døra. Fort fikk hun bena ut av støvlene og sto der i snøen i bare sokkene.
June hørte skriket, tittet forskrekket fram og stirret på damen. Ei mus danset og pilte mellom bena på henne, før den forsvant i snøen.
De sto der og så på hverandre med åpen munn. Så begynte Magda å le. June lo usikkert hun også.
Nissen lo så han sto krokete av latter. Dette var da det morsomste han hadde sett på lenge. De to klarte seg visst selv nå, og han kunne gå og hviske noen kloke ord i ørene til rampegutter, og til moren til June.
Magda vinket June til seg og smilte.
«Hvem er du lille venn? Skremte jeg deg? Jeg hadde en mus i støvelen og gjett om vi skremte hverandre. Ja, musa og meg. Jeg håper ikke jeg skremte deg?»
June smilte forsiktig og neide.
«Jeg er June og jeg bor der borte!» Hun pekte hjemover og neide igjen.
«For en høflig pike da. Du er datteren til Undis du da. Jeg kjente bestemoren din. Vi var venner da vi var små. Jeg hadde tenkt meg bort til dere en dag. Dere flyttet jo inn her for en stund siden, og har vel kommet i orden nå? Blir du med og henter litt ved? Du kan vel hjelpe meg du?»
Snart hadde de begge favnen full av tørr ved fra skjulet, og June takket glad ja til å bli med inn.
Fortsetter HER….
Helse, støv på hjernen
NISSEJOBB, del 6
6
June sukket og tørket øynene enda en gang. Visst hadde de juletre hjemme allerede. Dette var første året mamma hadde pyntet til første desember. Treet, var kjempehøyt, kunstig, hvitt og pyntet allerede med den dyreste pynten mor kunne finne. Nåde om hun rørte ved noe av det. Huset var dekorert som i en eksklusiv katalog. Ingen dorullnisser, minner fra gamledager eller fra hennes oppvekst. Sånne hverdagslige ting passet ikke inn hos dem. Under treet lå gavene pakket inn med de vakreste merkelapper, papir og bånd. Hun hadde ønsket seg nytt vintertøy, og det fikk hun sikkert. Men kunne hun bruke det til å gå i skogen med? Det var nok beregnet til å trippe rundt med på et eller annet høyfjellshotell i nyttårshelga. Hun ville heller gå på ski i marka med Sjur. Han var så snill, mye snillere enn Gunnar som bodde nede i bakke. Sjur og hun kunne snike seg inn på rådyrene og kanskje få se en hare hoppe i nysnøen.
Så rar mamma hadde blitt? Hun var ikke sånn i fjor. Da hadde de tatt fram det de hadde, samlet det på bordet og bestemt hvor alt skulle få stå i julen. Nå var det bare nye ting overalt. June savnet det vesle, gamle lille huset, selv om det var fint der de bodde nå også. I det lille huset hadde det vært lavt under taket, og de hadde hatt det så lunt og koselig. Men så flyttet de hit da, i høst, mens de ventet på en leilighet som skulle bli klar neste år. Leilighet? Hun ville ikke flytte dit. Da var det bedre å bo der de nå var.
Mamma som alltid hadde sagt at de skulle holde på tradisjonene. Tradisjoner. Et rart ord, men det betydde visst at de skulle pynte juletreet på lille julaften, eller noe sånt? Hun savnet den gamle pynten, de slitte figurene og julekrybben etter oldemor. Heldigvis hadde ikke mamma kastet noe av det. Da June hadde protestert, hadde hun pakket alt ned i flere, store esker på loftet og skrevet navnet hennes på dem. Det føltes trygt at det lå der og ventet på at hun skulle bli voksen en gang. Men det var lenge til det…..
Nissen Anskar sukket der han sto som usynlig nede ved den grå låven. Jenta hadde det ikke så bra, enda hun hadde alt! Merkelig at ikke moren hennes så det? Ungen var usikker og lei seg. Han rettet seg opp og gikk med bestemte skritt til Junes hus.
Fortsetter HER……
Mandagsklage…..
Heldigvis fikk jeg til å sove litt etterpå, men noen god søvn blir det ikke når nesa renner, Ikke en gang nesesprayen hjalp i natt. Men nå ser det ut til å være litt bedre. Men det er slitsomt å lese til og med. Men i går tok jeg koronatest, og korona har jeg altså ikke. Det er jo bra. Jeg pusler litt med slitt småting for det går greit, og så blir det litt julefilmer. Jula kommer vel som en overraskelse i år tror jeg, men jul blir det uansett. Ja jeg vet det ikke er noe å klage over. Andre har det så myyyyye verre enn meg. Jeg har det bra. Varmt hus, mat å spise, sykdom som går over, ro i hjemmet og hobbyer å drive med. Nå skal jeg forsøke å skrive litt mer på det adventseventyret Nissejobb. Jeg var så godt i gang og litt foran dere som leser. Men nå???? Hjelp, så fort de dagene går. Jeg skriver på…….
NISSEJOBB, del 5
For å se bedre hadde Magda snart nesetippen klistret til ruta. Men hun så ikke noe bedre, eller hørte noe mer for det. Leende satte hun seg tilbake. For ei nysgjerrig dame hun hadde blitt. Men det skjedde så lite omkring henne, at hun klarte ikke la være å følge med på naboene. Sjur kom ofte innom henne, så hun ble bekymret også. Hvem skulle hjelpe henne nå? Men så ble hun alvorlig. Tenk å være så egoistisk som henne. Hun uroet seg for hvem som skulle komme og bære ved hver ettermiddag, og ikke på at gutten sikkert hadde slått seg. Han var jo snart åtte år, og han jamret seg aldri. Noe måtte ha skjedd? Gikk ikke han ut på ski sammen med de andre guttene tidligere? Merkelig. Hadde de blitt uvenner kanskje? Nå fikk hun ikke vite noe, men det var vel ikke verre enn at hun fikk ta en tur over til dem senere.
June snufset litt der hun sto og tørket øynene med votten. Gråte burde hun vel ikke gjøre som en liten unge, men tårene de bare trillet av seg selv.
Denne damen hadde det fint allerede tidlig i adventstiden. I vinduene hadde hun tent stearinlys, og hun så det brant i peisen. Foran peisen lå det en skinnfell på gulvet. Drømmende sukket hun henført. Det var så koselig der.
Nissen hadde kommet tilbake og fulgte med. Han hadde fått flere jobber å utføre i denne adventstiden, men var ikke riktig sikker på om dette han nå sto og så på, var det rette? Han burde se å få opp noen fuglenek og feie vekk litt nysnø, fore hesten nede på gården og så var det alle de kattungene da. De var som ville! Men her, måtte også noe gjøres. Til jul skal man da ikke gråte og se på hva andre driver med. Hun burde jo ha det koselig, den lille frøkna.
June tenke at hun kunne banke på hos denne damen og spørre om veien til Sjur i klassen. Hun visste hvor han bodde, men en liten hvit løgn var kanskje lov, eller? Men hun måtte først svelge den leie klumpen i magen…..
Fortsetter HER….
NISSEJOBB, del 4
Sjur dro av seg lua og klødde seg i håret. «Nei, de er visst ikke mine venner. Men de veddet om at jeg ikke vågde noe som helst. Da sa de at om jeg kjørte ned den hoppbakken og hoppet skikkelig til, så skulle de ikke plage meg mer. Jeg er ny på denne skolen skjønner du og har ingen riktige venner enda! Det er bare en jente jeg kjenner, men det kan jeg ikke si til guttene. Hun treffer jeg bare her hjemme. Jentelus, vet du.»
«Det er det verste jeg har hørt. Det er da ingen hoppbakke! Det er bare en diger stein nederst som ser ut som en hoppkant! Om ikke jeg hadde kommet, hadde du kanskje frosset i hjel der i steinrøysa. Det er jo vinter og kaldt vet jeg! Hmmm, her må jeg tenke. Unger er ikke bestandig så kloke. De skjønner visst ikke at det de finner på kan være farlig. Unger, unger….. En jobb for en nisse. Nissejobb!»
Magda skuttet seg da hun kom inn igjen. Hun ble kald av bare den lille turen ut på trappa. Hun la i litt mer i vedovnene og satte seg ned igjen. Hva skjedde over hos naboen da? Hun stirret overrasket ut av vinduet. Der haltet Sjur omkring. Var det han som hadde ropt? Men hvem var den merkelige mannen? Han hadde hun da sett før, da hun var liten? Det hadde hun nesten glemt! Hun hadde gått på isen ute lov, og den var ikke trygg. Da hadde den mannen kommet, dratt henne inn på land og stengt veien, så hun ikke vågde seg ut på isen på lenge etterpå. Han hadde vært så sint! Hun husket hvordan han hadde hoppet og nesten frest til henne som en sint katt! Hun hadde trodd det var nissen. En skikkelig hissig fjøsnisse. Alle hadde ledd av henne den gangen og hun hadde ikke nevnt det siden. Det var han som sto der med Sjur nå…….
Fortsetter HER….
Gammelt hus.
NISSEJOBB, del 3
Det var ingen annen råd enn å ta gutten på ryggen og bære han hjem. Tung var han ikke, så det gikk fint. Han spurte hvor gammel han var. Sjur svarte som sant var at han ville bli åtte på julaften.
Nissen hjalp gutten ned på trappa foran huset der han bodde og tørket svetten av pannen. Det var ikke bra å være så nærme hus og mennesker, uten at han var usynlig. Han så seg usikkert omkring.
«Jeg må gjøre meg usynlig igjen. Ingen skal jo se meg annet enn på julaften. Du kommer til å se meg likevel da, fordi vi er venner.»
«Du er nissen? Er det mulig å være så heldig som meg? Tenk hva de andre i klassen kommer til å si når de får vite at jeg ble reddet av selve nissen!»
«Du må ikke si det var nissen. Ingen skal jo vite at jeg er her.»
«Men jeg kan da ikke lyve heller?»
«Nei, det skal du jo ikke. Å lyve er ikke pent. Jeg kan være synlig for deg, og du kan si det var nissen som hjalp deg. Ingen vil tro det likevel. De vil bare tenke at du slo hodet ditt i fallet, så du ikke husker rett.
Men jeg er hemmelig. Nå vet du at jeg er her. Når vi ses, kan vi hilse på hverandre. For jeg kan godt gjøre meg synlig for din skyld. Barn kan oppleve så mye mer enn hva de voksne kan, for de voksne har liksom mistet fantasien sin de. Dumt, men de har det i hodet sitt de også, om de bare leter!»
Gutten bøyde hodet og sukket tungt.
«Det hadde vært så fint å si at jeg har vært sammen med deg. Kanskje jeg da fikk gå i fred? Men de dytter meg vel bare utfor et annet sted snart tenker jeg. For denne utfordringen klarte jeg ikke. Jeg hoppet ikke en meter en gang, men falt lenge får hoppkanten.»
«Hva sa du? Ble du dyttet? Det er jo farlig det. Hvor er de ungene nå da? Var det ingen som stoppet for å se hvordan det gikk med deg? Det der er vel ikke dine venner?»
Fortsetter HER…..
Jeg vant!!!!
