Blir det det tro? Kulderekord? Jeg måtte le da jeg hørte Eli Kari Gjengedal på værmeldinga. Sånn kulde hadde ingen hatt siden syttitallet? Lurer på hvem hun tenkte på???? Her har det da jammen vært kaldt, mer enn en gang siden den gang, og vi bor i Østfold. Minus 27 var det i over en uke en gang på åttitallet!!!! Men det er heldigvis ikke ofte vi ser sånne tall.
Da jeg var liten, bodde jeg litt lenger inn i Østfold. Jeg var nesten ni år, og gikk til skolebussen i 31 minus. Ingen fikk være hjemme fordi det var kaldt. Det var bare å få på seg mer klær. Husker jeg følte meg som en ball der jeg skulle gå to kilometer til bussen. Skjerf over nesten hele ansiktet, for å beskytte seg, og doble votter. Jeg var heldig å ha en blårutete “døffelcoat” med teddyfor og den var god i kulda. Jeg kan ikke huske at jeg klagde. Men vi fikk være inne i friminuttene den dagen. Året var 1966, og det var kulderekord der da, med 34.7! Hva blir det denne helga? Neppe det samme.
Du kaller det vel moodboard, men jeg sier “ord til året”! Ord til meg selv som blir skrevet ned på et ark. Dette du ser her, er bare begynnelsen. Hva som dette arket blir fylt med videre, er kun for meg. Jeg setter opp noen mål og ønsker, tanker og undringer…. Om jeg får til det jeg ønsker, vet jeg ikke. Jeg har skrevet sånne ark i over ti år nå. Et nytt ark legger jeg fram når et nytt år kommer. Først er det bare hvitt, men sakte fylles det. Noen ganger limer jeg over et bilder eller en bit rent ark, andre ganger fargelegger jeg eller finner et fint bilde i et ukeblad som sier meg noe. Noe til meg selv, og ingen andre. Når jeg ser gjennom arkene, minnes jeg. Året i fjor, var rart. Da ble ikke arket fylt opp???? Arket ligger der uten farger og liv. Det forteller meg noe, når jeg ser det. Veien blir til mens vi går tenkte jeg da jeg så det. Det er målet i år. Ikke for store drømmer, men et skritt av gangene…..
Ut på tur! Noen dager skinner sola, og andre dager snør det på vinterveiene. Ut på tur må vi stadig, uansett. Jeg er så heldig at jeg kan sitte på i bilen og ta bilder. Noen turer er nytteture, som å måke snø for andre, noen er for å dra på besøk, eller handle. Turer blir det stadig. og det er mye fint å se på. Jeg går turer også, både på bena og på ski om dagen. Ikke stress og mas, men turer som gir glede. Ut på tur, aldri sur, heter det jo så fint. Tror det er mye sannhet i det. Om vi kommer oss ut litt, så blir vi litt mindre opptatt av alt annet, og smilet kommer fram…….
Et nytt år har så vidt startet, og ja, jeg tenker allerede helse, som jeg gjorde i januar i fjor. Først har vurdert hva året som gikk, ga meg. I det store og det hele kan jeg vel si, at jeg var sliten og sliten, men at jeg ikke ga opp. Corona og krystallsyke vekslet hele året, fram til slutten av november, og det har ikke vært lett. Men jeg skal ikke klage, mitt ubehag går over. Det gjør det dessverre ikke for mange andre.
Selv om kroppen min var trøtt og jeg ikke hadde lyst, så var jeg trygg på at det var viktig å være aktiv. De dagene jeg klarte det, gikk jeg tur og det ga resultater. Gjennomsnittlig 1500 skritt mer hver dag enn året før! Nei, jeg har ikke en sånn klokke som viser skritt, men skrittelleren på telefonen brukte jeg hver gang jeg gikk ut.
Noen dager var verre enn andre, og da var det ikke annet å gjøre enn å ta det rolig. Innimellom hadde jeg dager som var helt ok, og det ga mot til å fortsette.
Jeg kjenner at det nye året blir bra. Man må jo tenke positivt. Jeg har fått ned blodtrykket, med tabletter, jeg har gått mer enn i fjor, jeg har allerede gått på ski i det nye året og jeg kjenner at humøret er stigende. Da er det bare å fortsette……
Som blanke ark ligger det nye året i startgropa. Fint å tenke på. Hva skal vi fylle arkene med? I dag fylte jeg arket med en skitur. Jeg tok på de gamle treskiene og la i vei inn over veien i uværet. Vind og snø pisket meg i ansiktet og svetten kom, men jeg var lykkelig. Det var som et eventyr der ute. Hus ble utydelige, og veien var ikke lett å se. Men med ski på bena, kunne jeg bare gå av sted uten å være redd for holka under snøen.
Utrolig opplevelse, spør du meg. Jeg var tilbake til barndommens juleferier. Da var vi ute så mye vi kunne i vinteren. Skiene ble smurt med stearinlys, for ikke å bli våte av kram snø, og det var så mye snø at at ble som store vidder å utforske. For meg ble dette lykke på årets første dag. Lykke over å ha helse til å gå ut på ski, lykke over vind i ansiktet og ekstra lykke over å komme inn etterpå. Varme, lunhet, røde roser i kinnene og litt støl med en kopp kakao i hendene. Dette var årets første dag! Hva blir fortsettelsen tro? Det vet ingen, men ta vare på de små, gode øyeblikkene.
Frodith er i farten i det nye året og det er jo bare gøy. Første ord er DYR! Jeg tok bilde av en hest i dag, så det får bli mitt bilde. Bli med da vel! Hennes utfording finner du HER
