I det lille huset nede i bakken lå lille Astrid og tenkte på orden omsorg. Om sorg? Ja, det måtte være det de voksne mente? Den gamle damen hadde sagt at hun hadde omsorg for sine. Men ble det riktig da, at det var om sorg? Mamma sa ofte sorg, og så ble hun lei seg. Men den damen hadde smilt? Omsorg, eller om sorg? Hva betydde det ordet? Hun sovnet til slutt, og drømte så vakkert. Det var vinter og snø, og hun var en vinterprinsesse!
Neste morgen snødde det tett. Mari var oppe først på gården, som vanlig. Ryggen hennes fungerte best i morgentimene. Kaffekjelen ble raskt satt på ovnen etter at hun hadde fyrt opp. Så var det havregrøt som skulle kokes. Hun hadde bedt om hjelp. Hva de to andre mente om det, brydde hun seg ikke om. Hun hadde da penger selv til å betale. Mens kaffen fikk trekke og grøten småkoke på kanten av ovnen, skrelte hun poteter til middagen. Det ble litt ekstra i dag, to jenter skulle komme og jobbe. Guttene visste ikke noe om det, så de ville nok bli overrasket. Men huset skulle ryddes og vaskes, som i alle år til jul. Pluss at det skulle lages mat og bakes. Bare de kunne samarbeide godt, så ville de bli klare i år også.
Det var Hedvik hun var mest bekymret for. En litt tilbaketrukken, godt voksen pike, som hun aldri hadde kommet helt inn på. Hun leide et hus på nabogården, der hun var budeie hver sommer. Ellers i året vasket hun og bakte for folk til brylluper og andre selskaper. Jenta var arbeidsom og nøye, men holdt seg for seg selv. Hun måtte da være ensom? Ikke gikk hun på besøk til noen for å prate, og ikke tok hun inn noen på en kopp kaffe. Alle som forsøkte, ble avvist på trappa, sa folk. Pluss at hun sa ifra med tydelige ord, at jul og barn, det likte hun ikke. Unger var bare til bry. Julepyntingen fikk folk ta seg av selv, for det ville hun ikke gjøre. Men å vaske og rydde, det var hun god på. Det var tredje året hun skulle komme. Hun var tydeligvis ute etter Hans, men han snek seg unna, så fort hun viste seg. Var det en dame for han da tro?
Fortsetter HER…..
