7

Mari forsøkte å forklare, uten at de to damene i kjøkkenet hørte det.

«Jeg måtte ha hjelp. Du skurer da ikke vegger og tak, eller bytter gardiner? Ryggen min klarer det ikke i år. Ha litt overbærenhet med meg. Jeg betaler det selv! Ungene kan ikke være hjemme alene hele dagen. Til det er de alt for små må du vite!»

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Hans nikket inn til de to i kjøkkenet og svingte med hatten igjen.

«Da får dere være velkomne begge to. Er det barna dine som står der ute frue?»

Oda rødmet, neide og rakte fram hånden til hilsen.

«Jeg måtte ta de med. Går det bra?»

Han smilte vennlig til henne, og lovet å passe på dem en stund. Han blunket til Hedvik, og så gikk han.

Ungene sto der han hadde forlatt dem.

«Liker dere hester? Det gjør jeg. Vil dere være med å fore dyra? I stallen er det varmt og fint.»

Forsiktig fulgte de med Hans ned mot gårdshusene. Inger ble løftet opp på en av de to hestene, og Astrid fikk hjelpe han å strigle den andre hesten. Hun var litt redd det store dyret i førsten, men snart børstet hun så fint at han ble helt imponert.

«Har du stelt hester før du kanskje?»

«Hester? Nei, aldri!» Astrid smilte, og fortalte at hun pleide å gre håret til Inger.

Hans ble overrasket, men det var jo sant!

«Det er jo på samme måte. Da må du også være bestemt med børsten, men det må ikke lugge.»

De lo til hverandre og fortsatte.

Men da Ole kom inn i stallen, ble de to små usikre igjen. Hans fortalte at det var sønnen hans, og at han skulle ut med hesten og kjøre tømmer.

Ole var ikke så vant med barn, men han hadde ikke glemt hvordan det var å være liten selv. Fort hentet han den gamle kurven med kattemor og unger fra høyløa. Snart var de små opptatt med det ute i stallskålen, mens hesten han skulle bruke, ble selet opp for dagen.

Ikke lenge etter klang det i bjeller, og hesten for av sted mot skogen, med Ole sittende på sleden.

Hans leide med seg en jente i hver hånd inn igjen. Han ropte fra gangen at de ikke fikk være ute i kulda.

«Jeg kan godt ta meg av de to litt senere, men først må jeg gjøre ferdig i fjøset.» Så gikk han ut.

Jentene sto forskremt alene der i gangen. Hedvik så på dem med ergerlige øyne.

Fortsetter  HER…..

I går fikset jeg litt pynt til gaver. Toalettpapir som jeg sprayet med vann og lagt over noen sjablonger og plastbrikker. Så rullet jeg over med en rulle. Her kan du bruke kjevlet også. Det ble tatt forsiktig av og lagt til tørk på et bakepapir.

I dag klipte jeg ut sirkler og malte på litt med vannfarger. Når jeg klipte hull i dem, kan de henge på juletreet eller som pynt på pakker.

6

Mari smilte og rakk fram hånden og hilste på alle.

«Dere får være velkomne. Nå kan dere leke litt barn, så skal mamma jobbe fram til det blir mat.»

Mari gikk av sted for å finne fram en bøtte, kluter og skurebørster. Oda knyttet på seg forkleet ute i kjøkkenet. Hedvik gikk fort ut i kammerset til de to små. Hun hvisket med bestemt stemme.

«Her kan der ikke være. Få på dere klærne og kom dere ut, og det litt fort. Husj! Vi har ikke tid med unger når vi skal jobbe. Oppfør dere!»

Inger og Astrid neide usikkert, tok hverandre i hendene og gikk ut i gangen. Astrid hjalp søsteren med klærne, og så gikk de ut som de hadde fått beskjed om. Hedvik lukket døra bestemt etter dem.

De små følte seg slett ikke trygge, og ville helst løpt inn igjen til mamma. Enda var det ikke ordentlig lyst, og det var kaldt der ute. De hutret der de sto tett sammen. Inger, sutret og gråt.

«Mamma. Jeg vil til mamma. Det er så mørkt enda. Tror du det er troll her?» Astrid lo for å lette på stemningen.

«Nei da, du kan være trygg med meg. Jeg tror jammen jeg ser nissen? Han kommer hitover. Nå må vi oppføre oss, så kanskje vi får de dukkene vi ønsker oss til jul!»

En smilende høy, stor mann med langt skjegg tittet ned på dem.

Det var gårdseieren Hans.

«Har vi fått fint besøk? Morn, jeg heter Hans. Det var da leit at dere skal være så triste over å få komme hit jenter!»

Han bukket dypt for dem, mens han svingte med lua.

«Er du ikke nissen?» Inger så forundret opp på han.

«Nei, jeg er nok ingen nisse, selv om jeg har rød lue og skjegg. Nissen han holder til i låven her han. Jeg tror du kan skrive en ønskeliste, og legge den i høyet inne ved fjøsdøra.»

Hun så opp han og sukket oppgitt.

«Jeg kan ikke skrive enda jeg, og ikke søsteren min heller. Kan vi tegne?»

«Klart det», sa Hans og lo. «Klart det! Jeg får gå inn å spørre moren min om det er rett at dere skal være her ute alene på gården?»

Fortsetter  HER….

5

«Skynd dere nå da. Hvor har du gjemt støvlene dine da Inger? De sto da her i skapet?»

Tankene for av sted med henne mens hun lette etter tykkere støvler.

Litt hadde hun klart å tjene på å lage gravkranser i høst, og noen hadde bestilt juledekorasjoner allerede. Denne vaskejobben oppe på gården var gull å få. Bare hun nå klarte å jobbe godt nok. Hun måtte jo ha tilsyn med barna også. Raskt ryddet hun i kjøkkenet, før hun fant fram ytterklærne. Hun bandt det lyse håret i en hestehale høyt opp på hodet, og knyttet på seg et skaut. Hendene skalv, så redd var hun for ikke å klare dette ordentlig.

Inger vred på seg og suttet på fingrene. Hun var fem år nå. Den lille selekjolen satt stramt over magen og jakka manglet en knapp. Astrid som snart var sju år, krøp helt inn  skapet og dro fram søsterens støvler fra klesskapet.

«Jeg fant dem. Du er for stor du mamma, til å komme helt inn i det rare, trange skapet! Inger har visst ødelagt dem. De støvlene hennes er sultne. Se det gapet denne har foran da!»

Hun lo, tredde hånden ned i støvelen og fingrene ble som tenner i fronten på støvelen. Oda sukket igjen og fant fram et par gamle støvler etter Astrid. De var alt for store, men med et par ekstra raggsokker, fikk da vesla med seg støvlene når hun gikk. Hun hadde ikke noe valg. De måtte ikke komme for sent.

Litt senere sto de i kjøkkenet oppe på gården. Hedvik studerte dem opp og ned og himlet med øynene.

Fortsetter  HER….

4

«Hva? Oda? Den lille, bleke damen? Hun har da ikke kropp til å jobbe. Hva skal jeg med henne? Unger har hun vel også med seg? Små brysomme kryp, som ikke kan gjøre noe som helst. De gråter og surver. Ikke et fornuftig ord får man ut av dem heller. Send dem hjem, jo før jo heller. Pyntingen klarer vi selv, det er da ikke mye som skal til av sånt fjas. Her skal jeg snart overta med Hans, og jeg vet hvordan jeg vil ha det!»

Mari svarte ikke med det samme. Hjelp, om Hans skulle gifte seg med henne? Hvordan ville det da bli her på gården, tenkte hun forskrekket.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

«Vi får vel samarbeide om det skulle skje. Jeg er da fortsatt ikke så gammel at jeg slipper deg til med nøklene.»

De to så på hverandre som om de var to haner som skulle ut i kamp.

Hedvik vek først, og gikk etter vaskeutstyret.

Utenfor kjørte Ole opp veien ed hesten og Hans skuffet unna foran dørene til en ny arbeidsdag.

Nede i det lille huset i bakken stresset Oda omkring. Snø? Nå måtte de ha annet skotøy på seg, alle sammen. Hun var lykkelig over å få leie huset etter gamle Bernt i høst. Han hadde flyttet på sykehjemmet nede i bygda, etter at gikta hans ble så lei. Huset tilhørte gården til Hans, men det lå litt for seg selv, lenger nede i skogen. Hun trivdes, og det gjorde ungene også. Huset var lite, lunt og koselig. De trengte ikke mer. Men hun behøvde en fast inntekt. Nå var arven etter foreldrene og pengene etter mannen hennes, snart brukt opp. Leiligheten de hadde leid ned i bygda, ble alt for dyr for henne. Hun hadde ikke trodd det skulle bli så vanskelig å få noe mer å gjøre? Men nå var husleien heldigvis betalt, for et helt år. Det kostet ikke stort, og hun var lykkelig for muligheten. Bernt hadde tipset henne om stedet, da hun vasket på sykehjemmet. Men det var alt for vanskelig å jobbe videre der, nå som barna begynte å bli større. Før hadde hun plassert de i gangen på sykehjemmet med noen leker. Men nå som de ble større, hadde bestyrerinnen sagt at de forstyrret de som bodde der. De to løp i gangene, lo og smilte, men de var vel ikke akkurat stille da? Hun sukket oppgitt. Bare hun nå klarte den jobben oppe på gården.

Fortsetter  HER….

3

Mari kjente ikke Oda så godt enda, men hun var derimot en helt annen pike. Stille og forsiktig hadde hun gått omkring i nabolaget i høst, og hentet inn kvister, kongler og mose. Hun var god på å dekorere hjemmet sitt og hun hjalp andre. Bake kunne hun også. Alle, var velkomne der. Om hun ikke hadde kaker, så hadde hun alltid kaffen klar med en sukkerbit til.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

For første gang skulle hun være med i julesjauen på gården. Mari visste at hun ikke hadde mye penger, så det var godt å kunne hjelpe henne litt. Barna hennes trengte nye klær til jul, og sko. Faren deres hadde druknet på havfiske for flere år siden, så Oda var alene om alt. Mari hadde i hemmelighet strikket både sokker og votter til de to små, og nå hadde hun forsøkt seg på å strikke bamser. Hun smilet ved tanken, og gledet seg til å gi dem omsorg og gaver. Det var første julen på lenge hun hadde hatt sånne sysler i hemmelighet, og hun kjente det ga henne mye. Hun hadde strikket til sine, da de var små selvfølgelig. Sokker og votter trengte de jo hele tiden nå også, men det var noe eget å strikke små plagg og leker.

Hedvik kom først. Hun neide fort, hilste og hang av seg kåpa. Det mørke, vakre håret hennes, hadde hun flettet og lagt som en krans rundt hodet.

«Da er jeg snart i gang. Om vi skal få orden her, nytter det ikke å sløse med tiden. Jeg vet jo hvor alt er fra tidligere, så du kan bare gå over i kårboligen du. Eldre mennesker med ryggvondt skal ikke holde på med dette. Du klarer deg nok fint der resten av dagen, om du tar med deg litt mat. Jeg har ikke tid til kaffekos og prat. Her skal det jobbes.»

Mari strammet munnen.

«Enda er det jeg som bestemmer farten her da Hedvik. I år kommer Oda nede i bakken. Dere får hjelpe hverandre som best det går, så blir det nok julerent og pyntet.»

Hedvik bråstoppet midt i en bevegelse, og så ergerlig på Mari.

Fortsetter  HER…..

2

I det lille huset nede i bakken lå lille Astrid og tenkte på orden omsorg. Om sorg? Ja, det måtte være det de voksne mente? Den gamle damen hadde sagt at hun hadde omsorg for sine. Men ble det riktig da, at det var om sorg? Mamma sa ofte sorg, og så ble hun lei seg. Men den damen hadde smilt? Omsorg, eller om sorg? Hva betydde det ordet? Hun sovnet til slutt, og drømte så vakkert. Det var vinter og snø, og hun var en vinterprinsesse!

Neste morgen snødde det tett. Mari var oppe først på gården, som vanlig. Ryggen hennes fungerte best i morgentimene. Kaffekjelen ble raskt satt på ovnen etter at hun hadde fyrt opp. Så var det havregrøt som skulle kokes. Hun hadde bedt om hjelp. Hva de to andre mente om det, brydde hun seg ikke om. Hun hadde da penger selv til å betale. Mens kaffen fikk trekke og grøten småkoke på kanten av ovnen, skrelte hun poteter til middagen. Det ble litt ekstra i dag, to jenter skulle komme og jobbe. Guttene visste ikke noe om det, så de ville nok bli overrasket. Men huset skulle ryddes og vaskes, som i alle år til jul. Pluss at det skulle lages mat og bakes. Bare de kunne samarbeide godt, så ville de bli klare i år også.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det var Hedvik hun var mest bekymret for. En litt tilbaketrukken, godt voksen pike, som hun aldri hadde kommet helt inn på. Hun leide et hus på nabogården, der hun var budeie hver sommer. Ellers i året vasket hun og bakte for folk til brylluper og andre selskaper. Jenta var arbeidsom og nøye, men holdt seg for seg selv. Hun måtte da være ensom? Ikke gikk hun på besøk til noen for å prate, og ikke tok hun inn noen på en kopp kaffe. Alle som forsøkte, ble avvist på trappa, sa folk. Pluss at hun sa ifra med tydelige ord, at jul og barn, det likte hun ikke. Unger var bare til bry. Julepyntingen fikk folk ta seg av selv, for det ville hun ikke gjøre. Men å vaske og rydde, det var hun god på. Det var tredje året hun skulle komme. Hun var tydeligvis ute etter Hans, men han snek seg unna, så fort hun viste seg. Var det en dame for han da tro?

Fortsetter  HER…..

Tenk allerede første desember. Jeg synes november gikk alt for fort, men det er meg. I dag sto vi opp tidlig, og gikk til skolen for å være med på julegrantenningen. Så koselig med varmt drikke, pepperkaker og sang. Turen hjem var også fin, for da fikk vi med soloppgangen.

Juletreet var fint pyntet med ting som barna hadde laget selv på juleverksted. Etterpå stekte vi krumkaker her i kjøkkenet vårt og tente et lys for første dag i desember.

Min kalender er enkel, med 24 små lys og en liten lysestake. Et lys kan jeg tenne hver dag i ukene framover mot julekveld. Ha en fin første desember.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

JULEOMSORG 1

For lenge, lenge siden bodde det er familie langt inne i grenda der nordlyset skinner om vinteren. Husene var omkranset av tunge, snødekte trær. Over gården lyste en klar stjernehimmel.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det var første kveld i desember. Roen hvilte over landskapet. I mørket så man konturene av hus og låve. Det svake lyset fra vinduene, lokket som i en drøm.

– Kom nærmere, kom inn, kom hjem…..

Om du hadde sneket deg inn til huset og titter inn gjennom det rimfrosne glasset, ville du sett familien der inne. Praten ville nådd deg gjennom veggene.

Ved grua satt de samlet for kvelden. Håndverkssysler og historier gikk hånd i hånd. En strikket, en flettet kurver, og en malte trefigurer. De gjorde det klart til advent og julekveld.

Kaffekjelen hang over glørne i grua der inne og holdt seg varm. Stadig lo de i glede og samhold.

Litt senere hørtes liv i tørt høy i løa. Nissen holdt hus der. Han tittet forsiktig ut av gluggen på veggen og smilte mot månen og alle stjernene. Ikke noe nordlys enda, men han gledet seg til det.

Nå var det natt, og alle skulle sove. Folkene som bodde på denne gården var husbonden Hans, moren hans Mari og odelsgutten Ole. Gutten hadde blitt mann. Han var høyere enn faren sin, og godt voksen nå. Små barn var det ikke på gården.

Hans var enkemann på tiende året. Ole han hadde ikke forelsket seg så alvorlig enda. Det var ingen ungkoner på gården. Det var trist, for det hadde vært til stor nytte med flere til å ta hele julestria.

Inne i huset var det stille. Alle sov, unnsatt bestemor Mari. Hun hadde så vondt i ryggen, at hun fant ingen hvile. Bare det kunne gå over snart? Det var så mye som skal gjøres til jul at hun nesten ikke visste sin arme råd. Hun hadde jo ansvaret og omsorg for sine! Tenk om det hadde vært en ungkone på gården? Hun vred seg oppgitt i senga. Hans og Ole holdt seg for seg selv. Der de vandret, traff de neppe passende emner for giftemål. Men i morgen skulle alt likevel bli bedre.

Hun smilte og blåste ut stearinlyset på nattbordet. Det ble mørkt, men likevel skimtet hun de koselige tingene sine i rommet. Månen lyste inn av vinduet og skapte spennende skyggespill i natten…..

Fortsetter  HER.…..

Nok en gang en adventskalenderhistorie, eller? Jeg håper dere vil ha det, for jeg har satt i gang i år, som så mange år før. Jeg startet denne tradisjonen i 2008, på bloggen jeg da hadde. Men år etter år har det blitt et eventyr i advent, også etter at jeg startet her. Denne gangen handler det om livet på gårdene jeg har laget det siste året. Etter hvert som jeg bygde husene, kom det også en fantasi om hvem som bodde der. Håper du vil følge med?

Dette er hovedgården. Her bor Hans, Mari og Ole!

Huset nede i bakken, på bildet til venstre, leier Oda med barna Inger og Astrid. Det er en gammel husmannsplass, som Hans eier. Hedvik har sitt hjem på nabogården lenger inn i ned i grenda. Her har hun fått lov å bo i bryggerhuset. Hans driver sin gård på gamlemåten med hester. Han har ikke brydd seg så mye om å ha de nymotens greiene, med elektrisitet og motorer enda.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Men naboen, der Hedvik bor, har skaffet seg en liten traktor, selv om han har en hest også. I alle rom har de fine lamper med lys fra strømselskapet.

Det går mot jul og det er tid for forberedelser i alle hus og hjem, både ute og inne. Julevasken var viktig i de dager, og ingen sluntret unna verken med vedhugging, kakebakst, eller forberedelser av mat til høytiden.

Vil du være med å lese, så heng på fra første desember……