5

«Skynd dere nå da. Hvor har du gjemt støvlene dine da Inger? De sto da her i skapet?»

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Tankene for av sted med henne mens hun lette etter tykkere støvler.

Litt hadde hun klart å tjene på å lage gravkranser i høst, og noen hadde bestilt juledekorasjoner allerede. Denne vaskejobben oppe på gården var gull å få. Bare hun nå klarte å jobbe godt nok. Hun måtte jo ha tilsyn med barna også. Raskt ryddet hun i kjøkkenet, før hun fant fram ytterklærne. Hun bandt det lyse håret i en hestehale høyt opp på hodet, og knyttet på seg et skaut. Hendene skalv, så redd var hun for ikke å klare dette ordentlig.

Inger vred på seg og suttet på fingrene. Hun var fem år nå. Den lille selekjolen satt stramt over magen og jakka manglet en knapp. Astrid som snart var sju år, krøp helt inn  skapet og dro fram søsterens støvler fra klesskapet.

«Jeg fant dem. Du er for stor du mamma, til å komme helt inn i det rare, trange skapet! Inger har visst ødelagt dem. De støvlene hennes er sultne. Se det gapet denne har foran da!»

Hun lo, tredde hånden ned i støvelen og fingrene ble som tenner i fronten på støvelen. Oda sukket igjen og fant fram et par gamle støvler etter Astrid. De var alt for store, men med et par ekstra raggsokker, fikk da vesla med seg støvlene når hun gikk. Hun hadde ikke noe valg. De måtte ikke komme for sent.

Litt senere sto de i kjøkkenet oppe på gården. Hedvik studerte dem opp og ned og himlet med øynene.

Fortsetter  HER….

4

«Hva? Oda? Den lille, bleke damen? Hun har da ikke kropp til å jobbe. Hva skal jeg med henne? Unger har hun vel også med seg? Små brysomme kryp, som ikke kan gjøre noe som helst. De gråter og surver. Ikke et fornuftig ord får man ut av dem heller. Send dem hjem, jo før jo heller. Pyntingen klarer vi selv, det er da ikke mye som skal til av sånt fjas. Her skal jeg snart overta med Hans, og jeg vet hvordan jeg vil ha det!»

Mari svarte ikke med det samme. Hjelp, om Hans skulle gifte seg med henne? Hvordan ville det da bli her på gården, tenkte hun forskrekket.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

«Vi får vel samarbeide om det skulle skje. Jeg er da fortsatt ikke så gammel at jeg slipper deg til med nøklene.»

De to så på hverandre som om de var to haner som skulle ut i kamp.

Hedvik vek først, og gikk etter vaskeutstyret.

Utenfor kjørte Ole opp veien ed hesten og Hans skuffet unna foran dørene til en ny arbeidsdag.

Nede i det lille huset i bakken stresset Oda omkring. Snø? Nå måtte de ha annet skotøy på seg, alle sammen. Hun var lykkelig over å få leie huset etter gamle Bernt i høst. Han hadde flyttet på sykehjemmet nede i bygda, etter at gikta hans ble så lei. Huset tilhørte gården til Hans, men det lå litt for seg selv, lenger nede i skogen. Hun trivdes, og det gjorde ungene også. Huset var lite, lunt og koselig. De trengte ikke mer. Men hun behøvde en fast inntekt. Nå var arven etter foreldrene og pengene etter mannen hennes, snart brukt opp. Leiligheten de hadde leid ned i bygda, ble alt for dyr for henne. Hun hadde ikke trodd det skulle bli så vanskelig å få noe mer å gjøre? Men nå var husleien heldigvis betalt, for et helt år. Det kostet ikke stort, og hun var lykkelig for muligheten. Bernt hadde tipset henne om stedet, da hun vasket på sykehjemmet. Men det var alt for vanskelig å jobbe videre der, nå som barna begynte å bli større. Før hadde hun plassert de i gangen på sykehjemmet med noen leker. Men nå som de ble større, hadde bestyrerinnen sagt at de forstyrret de som bodde der. De to løp i gangene, lo og smilte, men de var vel ikke akkurat stille da? Hun sukket oppgitt. Bare hun nå klarte den jobben oppe på gården.

Fortsetter  HER….

3

Mari kjente ikke Oda så godt enda, men hun var derimot en helt annen pike. Stille og forsiktig hadde hun gått omkring i nabolaget i høst, og hentet inn kvister, kongler og mose. Hun var god på å dekorere hjemmet sitt og hun hjalp andre. Bake kunne hun også. Alle, var velkomne der. Om hun ikke hadde kaker, så hadde hun alltid kaffen klar med en sukkerbit til.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

For første gang skulle hun være med i julesjauen på gården. Mari visste at hun ikke hadde mye penger, så det var godt å kunne hjelpe henne litt. Barna hennes trengte nye klær til jul, og sko. Faren deres hadde druknet på havfiske for flere år siden, så Oda var alene om alt. Mari hadde i hemmelighet strikket både sokker og votter til de to små, og nå hadde hun forsøkt seg på å strikke bamser. Hun smilet ved tanken, og gledet seg til å gi dem omsorg og gaver. Det var første julen på lenge hun hadde hatt sånne sysler i hemmelighet, og hun kjente det ga henne mye. Hun hadde strikket til sine, da de var små selvfølgelig. Sokker og votter trengte de jo hele tiden nå også, men det var noe eget å strikke små plagg og leker.

Hedvik kom først. Hun neide fort, hilste og hang av seg kåpa. Det mørke, vakre håret hennes, hadde hun flettet og lagt som en krans rundt hodet.

«Da er jeg snart i gang. Om vi skal få orden her, nytter det ikke å sløse med tiden. Jeg vet jo hvor alt er fra tidligere, så du kan bare gå over i kårboligen du. Eldre mennesker med ryggvondt skal ikke holde på med dette. Du klarer deg nok fint der resten av dagen, om du tar med deg litt mat. Jeg har ikke tid til kaffekos og prat. Her skal det jobbes.»

Mari strammet munnen.

«Enda er det jeg som bestemmer farten her da Hedvik. I år kommer Oda nede i bakken. Dere får hjelpe hverandre som best det går, så blir det nok julerent og pyntet.»

Hedvik bråstoppet midt i en bevegelse, og så ergerlig på Mari.

Fortsetter  HER…..

Tenk allerede første desember. Jeg synes november gikk alt for fort, men det er meg. I dag sto vi opp tidlig, og gikk til skolen for å være med på julegrantenningen. Så koselig med varmt drikke, pepperkaker og sang. Turen hjem var også fin, for da fikk vi med soloppgangen.

Juletreet var fint pyntet med ting som barna hadde laget selv på juleverksted. Etterpå stekte vi krumkaker her i kjøkkenet vårt og tente et lys for første dag i desember.

Min kalender er enkel, med 24 små lys og en liten lysestake. Et lys kan jeg tenne hver dag i ukene framover mot julekveld. Ha en fin første desember.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

JULEOMSORG 1

For lenge, lenge siden bodde det er familie langt inne i grenda der nordlyset skinner om vinteren. Husene var omkranset av tunge, snødekte trær. Over gården lyste en klar stjernehimmel.

Det var første kveld i desember. Roen hvilte over landskapet. I mørket så man konturene av hus og låve. Det svake lyset fra vinduene, lokket som i en drøm.

– Kom nærmere, kom inn, kom hjem…..

Om du hadde sneket deg inn til huset og titter inn gjennom det rimfrosne glasset, ville du sett familien der inne. Praten ville nådd deg gjennom veggene.

Ved grua satt de samlet for kvelden. Håndverkssysler og historier gikk hånd i hånd. En strikket, en flettet kurver, og en malte trefigurer. De gjorde det klart til advent og julekveld.

Kaffekjelen hang over glørne i grua der inne og holdt seg varm. Stadig lo de i glede og samhold.

Litt senere hørtes liv i tørt høy i løa. Nissen holdt hus der. Han tittet forsiktig ut av gluggen på veggen og smilte mot månen og alle stjernene. Ikke noe nordlys enda, men han gledet seg til det.

Nå var det natt, og alle skulle sove. Folkene som bodde på denne gården var husbonden Hans, moren hans Mari og odelsgutten Ole. Gutten hadde blitt mann. Han var høyere enn faren sin, og godt voksen nå. Små barn var det ikke på gården.

Hans var enkemann på tiende året. Ole han hadde ikke forelsket seg så alvorlig enda. Det var ingen ungkoner på gården. Det var trist, for det hadde vært til stor nytte med flere til å ta hele julestria.

Inne i huset var det stille. Alle sov, unnsatt bestemor Mari. Hun hadde så vondt i ryggen, at hun fant ingen hvile. Bare det kunne gå over snart? Det var så mye som skal gjøres til jul at hun nesten ikke visste sin arme råd. Hun hadde jo ansvaret og omsorg for sine! Tenk om det hadde vært en ungkone på gården? Hun vred seg oppgitt i senga. Hans og Ole holdt seg for seg selv. Der de vandret, traff de neppe passende emner for giftemål. Men i morgen skulle alt likevel bli bedre.

Hun smilte og blåste ut stearinlyset på nattbordet. Det ble mørkt, men likevel skimtet hun de koselige tingene sine i rommet. Månen lyste inn av vinduet og skapte spennende skyggespill i natten…..

Fortsetter  HER.…..

Nok en gang en adventskalenderhistorie, eller? Jeg håper dere vil ha det, for jeg har satt i gang i år, som så mange år før. Jeg startet denne tradisjonen i 2008, på bloggen jeg da hadde. Men år etter år har det blitt et eventyr i advent, også etter at jeg startet her. Denne gangen handler det om livet på gårdene jeg har laget det siste året. Etter hvert som jeg bygde husene, kom det også en fantasi om hvem som bodde der. Håper du vil følge med?

Dette er hovedgården. Her bor Hans, Mari og Ole!

Huset nede i bakken, på bildet til venstre, leier Oda med barna Inger og Astrid. Det er en gammel husmannsplass, som Hans eier. Hedvik har sitt hjem på nabogården lenger inn i ned i grenda. Her har hun fått lov å bo i bryggerhuset. Hans driver sin gård på gamlemåten med hester. Han har ikke brydd seg så mye om å ha de nymotens greiene, med elektrisitet og motorer enda.

Men naboen, der Hedvik bor, har skaffet seg en liten traktor, selv om han har en hest også. I alle rom har de fine lamper med lys fra strømselskapet.

Det går mot jul og det er tid for forberedelser i alle hus og hjem, både ute og inne. Julevasken var viktig i de dager, og ingen sluntret unna verken med vedhugging, kakebakst, eller forberedelser av mat til høytiden.

Vil du være med å lese, så heng på fra første desember……

Noe så vakkert! Vi har fått snø, og i formiddag snødde det mens en blek sol viste seg. En hare hadde hoppet i gården vår i natt. Den skulle jeg gjerne ha sett. Vinteren er vakker, og nå håper jeg snøen blir liggende litt. Det gir så finfint lys!

I går begynte jeg skikkelig på julebaksten, og den ble god. Koselig med besøk i går kveld som spiste og var fornøyd. Nå nærmer det seg desember og advent. Jeg gleder meg!

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

I går viste jeg dere roser, og i dag lager vi en pjuskerose!!!!

Kopipapir er det jeg bruker. Del arket i fire fra kortsiden. Brett bitene og klipp inn litt brede hakk, før du limer og ruller det sammen til det som blir som midten i blomsten. Om du bruker alle fire remsene eller velger å bruke bare en eller to, er opp til deg. Jeg har brukt to til det i midten hos meg.

Så tar du et nytt ark og bretter det på langsiden, en gang. Klipp inn så tynt du kan hele veien bort. Snu arket så det blir buer og lim det sammen nederst. Så limer du det fast til midtstykket. Etterpå må du dandere det lit, så du får åpnet blomsten.

Du kan sikkert bruke farget ark på midtstykket, men jeg valgte å male det litt med sort vannfarge. Så var pjuskeblomsten klar.

De er gøyale på gavene, men også vakre sammen med kvister og edelgran til julebordet.

Pynter du gavene du skal gi bort? Jeg gjør ikke det med alle, men det er artig å fikse litt. Gaver som jeg pynter har jeg framme som dekorasjon fram i mot julekveld. I år, som andre år, bruker jeg papir til det. Roser er artig. Disse er laget av vanlig kopipapir, men du kan bruke alt fra avispapir, tapetrester eller fargede ark.

Om du klipper ut noe som ligner dette, kan du lage roser.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Jeg brukte en sånn plastdigs til å legge såpestykket på som mal! Arket brettet jeg sammen, så jeg klipte ut mange deler på en gang. Det første arket legger du bladene tett sammen og limer, så det danner midten av rosen. Neste ark limer du  bare fast til det forrige i midten, lag på lag. Ikke legg de rett over hverandre, men forskyv bladene litt for hver “runde”!

Sånn fortsetter du til rosen er stor nok for deg. Vil du pynte litt ekstra bruker du en blyant og ruller kronbladene litt den ene eller den andre veien. Eller du kan brette eller krølle bladene litt. Bruk fantasien. Rosene er fine på julebordet også. Du kan lage marsipanroser på nesten samme måte.

Lykke til om du forsøker deg.

I dag ble det en tur på julemarked i Gamlebyen. Nissen var på plass med hunden sin, til stor glede for barna. Toget tøffet rundt, og det var så mye fint å se på.

Det ble en tur innom flere gallerier, og ikke minst pepperkakebyen.

Julekrybba var på plass, og været var perfekt.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Men det var viktig å kle seg godt, for varmt er det jo ikke på denne tiden av året. Så fine skyformasjoner ut på dagen. Jeg lurer på om det blir nordlys i kveld? I går fikk jeg bare et lite skimt av det før det var over.