Sent ute jeg med Utifrilufts helgeutfordring, men en barndom har jeg da også hatt,som ga minner. Denne dukken er ikke fra da jeg var liten, men den minne om noe. Jeg fikk dette gamle dukkehodet i gave. Jeg og søsteren min var bare noen år gamle da vi fikk dukker til jul. Materialet var noe som het celluloid! Det var et materiale som ikke tålte så mye hard lek. Men vi var små, og min dukke kom i klem i døra!!!!! Da var det slutt for den dukken. Dette dukkehodet er støpt og tåler utrolig mye mer. Metallstøperi A/S, Stange i Hedmark i perioden 1947-1950 støpte sånne. Etterpå kom plasten og de dukkene klarte seg så myyyye bedre. Men jeg har en dukke igjen av celluloid! Det er den som sitter som nummer to på bakerste rekke!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I dag er det tulipanens dag. Jeg hadde bare kunstige tulipaner stående med furubar her til høyre. Det var vakkert det også. Men i dag ble det friske blomster, som du ser til venstre, på tulipanens dag!

Fint å feire en vårlig blomst. Det går stadig framover mot lysere tider.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det er mange år siden jeg tok disse bildene, men jeg liker dem. Ja, voksne kan også ta bilde av dukker. Hun ble bare en modell i snøen for meg, og ikke en dukke jeg lenger leker med, som da jeg var barn.

En dukke i sentrum, med dukkeklær jeg hadde på min dukke for over seksti år siden. Den gangen var dukker som levende. Dukkene var med i leken og vi oppdro dem som om de var barn. Morsomt minne.

I dag er det familiens små søte som leker med dukker og bruker mine dukkeklær. Små ting kan også sette spor……

Januar, med strikking og klesvasken ute i vinden.

Februar. Da bygde jeg ferdig den lille gården min.

Mars, og jeg strikket traktormønster til dukke og oldebarn.

April. Da kom våren!

Mai. Jeg tegnet festglade mennesker.

Juni var det liv overalt.

Juli møtte vi rein med kalver.

August kom med vakre farger og mange sommerfugler.

September banket høsten på og jeg lagde figurer av eikenøtter.

Oktober. Jeg vant konkurransen hos Utifriluft med dette bildet.

November bygde jeg meg en kirke.

Desember kom med litt kulde, rimfrost og islagte vann. Det var 12 måneder det og minner fra året som har gått. Nå er vi i gang i et nytt år og det blir spennende hva det vil gi oss…..

Går det an å bygge et minne? Jeg forsøker. Huset jeg vokste opp i ser i dag ikke ut som da jeg var veldig liten. Nå er det modernisert og bygd på i flere retninger. Jeg finner ingen bilder av hvordan det så ut opprinnelig, men jeg husker litt.

Så da bygger jeg et minne da. Vi hadde en sånn overbygd inngang med krakker vi kunne sitte på og ta av gummistøvlene i regnvær for eksempel. Vinduene var store og lange og det var en liten bod ute til venstre. Der hadde vi ryggsekker, bærplukkere, hageredskap, bøtter, glass og annet. Et veldig spennende sted å gå inn i og se på alt som sto i hyllene eller hang på veggene.

Om sommeren var da svaler under takmønet og mot nord var det et kott i i en ene enden og trappa gikk opp i den andre enden, med et rom i midten. Mot sør var soverommene våre, og jeg husker at vinduet ved min seng rimte ned på vinteren så jeg nesten ikke kunne se ut. Jeg pustet et hull og så ut i natten, når jeg ikke fikk sove. Rare minner, men jeg bygger på…….

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I dag hadde jeg ikke lyst til å gå ut, enda sola skinte. Merkelig? Det var så mye annet jeg ville gjøre.Se skirenn, strikke, bake eller bygge på det lille hvite huset mitt!

Men jeg tvang meg selv likevel til å kle på meg. Jeg sa til meg selv at jeg ikke trengte å gå langt. Men jeg behøvde sol i ansiktet så jeg fikk D-vitaminer, trim for kroppen og lufte hjernen. Skyggene var lange, innen jeg kom meg av sted. Men det ble så fint. Månen trillet over den blå himmelen og det knaste i den kalde snøen. På veiene var det superglatt, men jeg hadde da piggsko. Alt gikk som en lek, bare jeg kom meg ut.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Litt lek ble det også. overalt var det snøklumper og skaren var fin til å ta ut stykker av. En opplevelse ble det. Jeg som ikke ville ut???? Godt jeg fikk overtalt meg selv.

Det ble båltur i dag, for det synes jeg passet i dette været. Jeg lovet meg dette i høst da jeg besøkte den lille grotta vi har her i nærheten. I dag var valget mellom skitur, eller bål. Det ble bål til lunsj, med varmt ostesmørbrød. Der inne under fjellveggene var det lunt og tørt.

Jeg tente noen stearinlys på kanten, og de fikk svingt seg i vinden der utenfor.

Jeg løftet de innenfor ved bålet i stedet. Det hadde drysset ned litt snø i hullet i hula tidligere på dagen. Hullet er som en skorstein der røyken går opp fra mitt bål. Der sto de fint.

Flott med snø, bare det ikke kommer for mye om gangen.

Ikke var det kaldt heller, så jeg koste meg en times tid. Finfint med nærturer.

En enkel stubbe ble et blikkfang ved hjelp av noen bjørkebarkkrøller!

Enda er det jul i vårt hus, men mye har gått tilbake til hverdagen også. Ikke står det masse godteri framme lenger, og ikke spiser vi ribbe eller riskrem heller. Hverdagen kaller med sine utfordringer, selv om huset har både juletre og pynt i enda noen dager. Jeg liker jul, så det er bare koselig for meg. Ute skinner sola i dag på nysnøen. Jeg ser nabobarna ake i bakken og noen har til og med forsøkt seg på ski. Ute på jorder med fjorårsgress, fungerer skiene fint, selv om vi ikke har mer enn noen centimeter av det hvite. Men det er snart hverdag igjen for oss alle og minnene fra jula tar vi med oss videre. Snart en ny helg og så er det virkelig tilbake til hverdagen…..

Her kommer mitt selvskrevne årsdikt om 2025.

ÅRET ER EN FUGLUNGE

Godt nytt år til alle her,

godt nytt år til fjern og nær.

Et nytt år er ukjent farvann,

med nye muligheter over by og land.

Nye tanker kommer,

vi drømmer om vår og sommer.

Det vil bli vind, storm og stille,

kulde, regn, snø og dager milde.

Det nye året er som en nyfødt fuglunge,

som sover under fjorårets vinger tunge.

Strekker seg etter nye tider,

vil løpe av sted, men kroppen den hviler.

Enda er året i emning.

Forventning og nysgjerrighet gir god stemning.

Mot sommeren reiser året seg og ler,

solskinnsdagene blir fler og fler.

Hva vil året bringe,

når kroppen blir stor nok til å springe?

Hva vil året gi til oss?

Store drømmer, eller må vi slåss.

Ingen vet enda hva som er i vente,

vil året være en kylling, en ørn eller en glente?

Vil året bli en liten sangfugl eller en spurv,

rovfugl, påfugl eller en bare liten lurv?

Under fjorårets vinger ligger året og sover,

men at det nye året blir utfordrende,

det er det eneste det nye året lover…..

GODT NYTT ÅR