Temperaturen ute er rundt null i dag, men det kjennes visst som tre minus. Et lite melisdryss av snø fikk vi i går kveld og det har blitt is på vanndammene. Jeg gikk likevel i skogen etter kvister i novemberværet. Et lite bål ble det, men ikke så stort, for jeg hadde ikke tid til å være ute så lenge.
Det var så fint å se inn i flammene og minnes barndommen med skogdrift hjemme. Hest med dombjeller, min pappa i arbeid med øks og sag, bål og kakao, iskalde vinder og lukt av kvae og bålrøyk, er godt å tenke på.
Så var det fram med tang og bindtråd. Det ble mange hjerter og noen kranser. De skal pyntes med edelgran og diverse før de skal legges på gravene til våre i desember. Vemodig å lage det, men jeg synes det ble en fin opplevelse på en litt mørk novemberdag med bål og lunhet inne på skogen.
Frosten har tatt tak her, og i kveld snør det. Jeg rakk en tur ut før det startet. Nå er vi snart midt i november, og jeg har hatt nok en runde med svimmelhet. Burde jeg ta den neste koronasprøyta spør jeg meg selv om dagen. Om det er koronaen som har utløst for meg omtrent kronisk krystallsyke, så har jeg ikke lyst til å trigge det mer. Jeg kan ikke fokusere på det hele tiden, men noen ganger blir jeg så lei. Mine problemer er mine, og dine er dine. Den kroppen, den kroppen…..
Det er vakkert i skogen uansett årstid. Høsten er på plass, igjen, etter forrige uke da vinteren hilste på oss.
Men der de måkte sammen mengder av snø på parkeringsplassen, er det fortsatt hvitt. Men vinteren nærmer seg. Løvtrærne har mistet det meste av løvet nå, og det er stille i skogen.
Noen dager har tåka danset over oss, og det er stemningsfullt.
Det ble en liten skogstur i formiddag. Dette måtte jeg gjøre. mens det var lyst ute, hente mose. Jeg krabbet under kvister og kravlet opp fjellskrenter og ned igjen. Det var helt trolsk der ute.
Så kom jeg til huska. Jeg hoppet til, og skulle sette et ben på hver side for å seile over kanten. Men hva skjedde? Knekk!!!! sa det. Jeg var visst for tung i sessen!!!!! Blytung!!!! Nei da, denne planken var allerede gammel da de satte den opp for over tjue år siden. Men jeg er glad det var trege meg som strevde litt for å komme på huske. Jeg holdt meg i tauet, og det gikk helt fint. Tenk på ungene da, som liksom tar fart og dumper ned på planken, før de seiler ut i lufta? Jeg er glad den knakk under meg.
Jeg fortsatte min ferd etter mose, og det var mye å ta av i år, som alle år. Jeg hadde med et lite minihus og det fikk jeg noen bilder av også. Gøy å fantasere litt.
Posene ble fulle av mose og kvister, pluss litt never. Nå har jeg begynt å rense det for barnåler før jeg skal lage noen kranser og litt pynt. Kulda kan komme, og jeg er klar.
Stadig er det noe som må gjøres. I dag ble det sursild, som mannen fikset, og jeg bakte kaker. Det er mange bursdager i tiden framover, og da har flere av oss med kake. Sursild er også en fin gave å få, for andre som ikke har tilgang på sild, eller lager sånt selv. Jeg bakte to kaker med gul krem. En med mandelbunn og en kokoskake. Jeg fikk slikke bollen. Heldige meg. Kokoskaka er klar nå. Mandelbunn må vente litt. Jeg skal jo ha kremen PÅ kaka, og ikke rundt den på fatet. Den måtte stivne mer. Tålmodighet må jeg visst øve på.
Fortsatt er det løv på noen av trærne her. Bøk og eik beholder jo sine løv mye lenger enn de andre trærne, og for noen fine farger. Jeg blir i godt humør av sånt i november.
I dag har det vært grått her. Skogen var stille og fuktig. Jeg så mange dompap, men de fløy før jeg fikk bilder av dem. Det føles som om om det ikke bli riktig lyst på sånne dager på denne tiden av året. Men gule løv svinger fint i lufta og lyser opp.
Sånn, litt roligere og da kan jeg blogge litt. Ute er det fortsatt farger i novemberlyset. I dag har jeg sendt ut hefter til alle de som har bestilt. Håper virkelig alt kommer vel fram. Jeg har i hvert fall gjort mitt nå, og så får posten gjøre resten. Takk for handelen og håper det faller i smak. Ellers har det vært besøk her og da rekker jeg ikke blogg.
Men det har vært koselige dager med turer i byen og i skogen, prat, god mat og kaker.
Endelig var det min tur til å se disse vakre fuglene. Hvert år kommer de hit og tømmer bærbusker og hekker for frukt. De liker særlig godt en hekk i nabolaget, men de er fryktelig raske til å fly av sted når jeg forsøker meg. I dag fikk jeg jammen besøk av to stykker i vår hage. Men bildene ble gjennom vinduet, for om jeg hadde gått ut, hadde de raskt forsvunnet.
I de høye trærne hos naboen satt det over tretti stykker. For en fin sang de har. Det minner om bittesmå bjeller som klinger. Jeg liker den lyden. Det minner meg om barndommen hjemme, da sidensvansen kom og satte seg i en stor ask ved vedskjulet vårt. De fikk oss til å tenke på ju, og det tenkte jeg på i dag også. Bjeller, dombjeller, lunhet, forventning og juledrømmer…..
Fram og tilbake er like langt heter det. Men fram og tilbake med høsten, føles ikke sånn? Det går ikke an å skru tiden tilbake. Høsten rakk jo ikke å takke for seg, før vinteren tok grep. Men så vek vinteren unna igjen. Så rart!
Velg en vei? Ja, det kan jeg, men man aner ikke hva som ligger foran om man ikke har gått der før. Høsten har liksom forsvunnet i uka som var, men nå er den tilbake. Det er jo helt rart. Fram og tilbake, snø eller regn, høst eller vinter, inne eller ute? Ja, det er vel ikke annet å gjøre enn å ta et skritt av gangen i november og plutselig, er det desember……
Nå har “klokkestrengen fått forandring. November er hvit og grønn, med forventning, hos meg. Oransje og gult er byttet ut mot andre nyanser. Jeg koser meg skikkelig i denne måneden. Det er mørkt tidlig, men det er så lunt inne. Jeg tenner mange stearinlys og koser meg med strikketøy i kvelden. Noen dager baker jeg litt, koker kakao eller det blir vafler til en kopp kaffe. Godt med roligere dager og kos i november.
I dag blir det risgrøt til og med. Det hadde vi ofte på lørdagene før, men så gikk det liksom i glemmeboken. Men i november passer det jo fint. Nissegrøt, sa ungene da de var små, og det er det jo også. Ha en fin lørdag, og kos dere!
