Tåke er drømmende og vakkert, synes jeg. Men jeg liker slett ikke å kjøre bil i sånn grøt, pluss at tåke dag etter dag, kan gjøre meg ganske så trøtt. Men vakkert er det!
God jul!
Jul i alle hus, del 24, slutten
Det tok tid innen de fikk oppklart alt. Pappa hadde blitt helt rød i ansiktet først. Han måtte si unnskyld for at han ikke hadde sagt det som det var.
«Inga eier dette huset vi bor i, det hører til gården hennes. Men hun vil selge. Selge alt! Jeg ville så gjerne ha en gård, men mamma var ikke sikker. Men nå som vi har vært her en stund, er vi to enige. Vi vil bo på gård. Men vil dere det? Jeg har bare tenkt på meg selv jeg. Unnskyld.»
Olivia satte opp stolen sin igjen.
«Det hadde vært bedre om dere hadde sagt det, men jeg er med! Hva med deg Ada?»
Ada nikke og nikket.
«Kan jeg få katt, så er jeg med! Å, det lille huset mitt hos Inga da!!! Det trenger ikke å flytte. Så fint. Vi skal bo i julegata vi.»
De fire tok hverandres hender rundt bordet og lovet at heretter, skulle de ikke ha sånne store hemmeligheter for hverandre.
Det hadde kommet mye nysnø natt til julaften, og det var som et eventyr der ute. Jon selte på hesten på formiddagen og ba ungene med på en sledetur. De ble pakket ned i sleden med skinnfeller og tepper, før de for av sted nedover veien. Ada mistet nesten lua i farten, og tårene trillet i vinden.
«Jeg gråter ikke, jeg gråter ikke!» sa hun og lo.
«Olivia? Blir rever kjærester som oss mennesker? Gifter de seg? Skal du gifte deg snart? Med Even?»
Men i dag var Olivia i godt humør. Hun bare lo av alle spørsmålene og ga Ada en klem.
«Du spør, og du spør du. Jeg kan ikke svare på noe av det der. Men revekjærester hørtes koselig ut da.»
Jon slapp jentene av hjemme hos dem etterpå, og så vinket de til Even og Jon som raskt dro ned med hesten mot gården igjen.
«Det er julaften!» Ada raste inn i stua og klappet i hendene av glede. Juletreet i år var så stort at stjerna streifet taket. Mamma hadde tent mengder av stearinlys og det duftet jul.
Dagen ble likevel lang for Ada. Enda de spiste nissegrøt til lunsj og gikk ut med grøt til nissen i det det mørknet. Hun snek litt på gavene som sto i gangen. Alt var klart til julekvelden hos Inga.
Klokka fem ringte klokkene i kirken inn til høytid. De satt tett i tett i kirkebenken og sang julens sanger sammen.
«Lytt etter tidligere liv, og drøm om hva som skal komme. Jeg kjenner det helt inn i hjertet. Inga flytter til oss snart, og da blir alt som det skal tenker jeg.»
Han klemte Inga og Even inntil seg. En god stund sto de sånn og liksom lyttet i vinterkulda. Så fortsatte vandringen mot julekveld, mat, gaver og hygge med de andre.
Stjernene lyste over dem og nok en gang så de revene danse på jordet ved skogkanten. Ada strakk hendene over hodet og jublet.
«Dette er den beste julen jeg har hatt, enda det ikke har vært hele julekvelden enda. Det er jul i alle hus, og vi er sammen. Kan vi ikke synge «Lang, lang rekke»!
SLUTT
God jul til dere alle. Takk for at dere har lest og kommentert. Nyt dagene!
Jul i alle hus, del 21
Inga kom seg ut i en fart. Fra låven kom Jon. Han ropte og skrek av forskrekkelse.
«Hva skjedde, hva skjedde? Plutselig hoppet den traktoren til og levde sitt eget liv. Jeg skulle bare vise Jens hvordan han skulle gire og gasse. Gutten har jo aldri kjørt traktor før. Hvordan gikk dette?»
Men heldigvis hoppet Jens ut, like hel.
«For en fart og for et eventyr! Aldri hadde jeg vel trodd at Gråtasstraktoren skulle ta meg med på tur uten å spørre først. Men jeg klarte å tråkke ned bremsen. Unnskyld, at jeg krasjet. Men dette blir jo mitt problem å rette opp. Jammen godt jeg er mekaniker.»
De to mennene gikk rundt traktoren og sukket, oppgitt over at den ene lykta var knekt av og forhjulet var punktert. Ada hadde også kommet ut.
«Men pappa, nå er Gråtass blind og halt. Du har ødelagt han du.»
Hun gråt og klappet den lille traktoren. Inga trøstet og sa at den snart ville være god igjen.
«Sånne gamle traktorer klarer seg alltid Ada. Bare vent. Pappa fikser den. Snart er det du som får være med å kjøre tur tenker jeg. Nå kommer Olivia og Even. Dere skal være med i snekkerbua til Jon. Jeg får ikke lov! Hemmeligheter, sa Jon…..»
Pappa hentet verktøykassen sin og begynte å skru. De andre gikk av sted til snekkebua. Der hadde Jon gjort klart til juleverksted. Han hadde skåret ut fugler og hjerter av furuplanker. Snart satt de side om side og først pusset alt jevnt, før de malte fine farger på trestykkene. Det ble både dompaper og kjøttmeis av fuglene, og hjertene fikk fine mønster med dremmelen og sandpapir. Olivia smilte og pusset igjen på sitt.
«Vi er vel verdens heldigste. Aldri har jeg laget noe så fint. Tenk å fikse julegavene selv da, det trodde jeg ikke jeg kunne. Det å flytte til huset vårt her, er det beste som har hendt.
Even tittet opp, og det glapp ut av han.
«Men dere blir vel ikke der så lenge?»
Jon kremtet og hyttet mildt med neven.
«Nå er det nok Even. Vi tar en dag av gangen. Det har vi snakket om, ikke sant?»
Fortsetter HER…..
Jul i alle hus, del 19
Ada tittet spørrende på Even.
«Hva er det de har for hemmeligheter tror du? Jeg gleder meg til jul jeg. Gjør du?» Han tenkte seg om før han svarte.
«Ja da, jeg gjør det, men det er så mye som er rart i denne tiden at jeg er litt trist også. Men når dere er her sammen med meg, så er alt bedre liksom!»
Olivia la armen rundt de begge og så sang de julekveldsvisa sammen høyt og skrålende.
Juletrærne ble lempet av ved hvert hus, og Jon tente bålpanne mellom de to gårdene. Inga serverte varm saft og rundstykker. Pølser ble grillet og enda flere sanger ble sunget. I måneskinnet så de revene hoppe og sprette på jordet mot skogen.
Jens og Jon gikk av sted for seg selv for en stund. Olivia og Even tok skiene fatt under stjernehimmelen. Mamma June og Inga hvisket seg imellom. Ada ble fryktelig nysgjerrig på hva de snakket om, og snek seg innpå dem. Hun hørte de pratet om senger og kommoder, spisestue og stoler. Det var ikke noe spennende, så hun gjespet høyt.
«Kan det ikke snart bli jul da! Må vi vente så lenge? Dette er så kjedelig.»
De andre lo til henne og sa at nå var det visst slutt for i dag. Inga klemte henne godt og hvisket at i morgen kunne hun komme og lage julegaver etter skolen.
«Husk å lure med deg gummihanskene til mamma. De henger ved kjøkkenvasken vet du. Vi skal ikke ødelegge dem, så du kan fint henge de tilbake etter på uten at mamma merker det!»
Da var snart smilet til Ada på plass igjen, og hun nesten danset hjemover til kveldstell og senga si.
Fortsetter HER….
Fra førsten, Jul i alle hus.
Jul i alle hus, del 17
Inga hvisket til Ada at de bare kunne utsette julegavejobben til dagen etter.
«Vi klarer det helt sikkert, for jeg vil også være med å hente juletre.»
Neste ettermiddag var de alle samlet hos Jon og Even. Ungene skulle få sitte i sleden med Jon og Inga, og de andre gikk på ski etter. Det hadde frosset på igjen. Vinterlandskapet var rimfrossent og vakkert i ettermiddagslyset. Dombjellene klang for hesten ville nesten ikke stå stille. Men alle kom på plass. Jon roet hesten ned og tok tak i grima. Så leide han den ut av porten og hoppet på. I vill fart gikk det bortover den islagte veien. Ada kjente at vinden fikk tårene til å trille.
«Jeg er ikke redd og jeg gråter ikke altså. Jeg gråter ikke!» Men litt redd var hun likevel.
Turen var kort, og de svingte inn i skogen der trærne sto på rad og rekke. Hesten var roligere nå og tråkket seg fram i snøen før den stanset helt. Jon bandt den til et stort tre, og ga den en sekk med friskt høy.
Så gikk de på leting etter trær med sløyfer på. De skravlet og lo, lette og lette. Jon fant det første.
«Men vet dere hva? Her inne bor det ikke bare rever. Gjett hva jeg så på viltkameraet da? Jeg tror dere aldri gjetter det. Det er ikke bare mus som er redd for livet sitt. Følg den stien der inn til den gamle høyløa så får dere se. Godt ikke reven kommer inn der.»
De tre ungene gikk innover og fant fort den lille grå høyløa. Even åpnet døra forsiktig, og der inne lå det en katt med to store kattunger.
«Åååå, det er katten min! Jeg som trodde den var spist av reven. Nå ble jeg glad nå. Alt dør ikke! Hei pusen, du må da bli med hjem, for der er det mye varmere enn her.»
Han krøp inn i det gamle høyet. Katten malte når han strøk den over pelsen. Ada og Olivia kom seg inn også. Kattungene freste litt, men etter hvert roet de seg fint. Alle hadde helt glemt juletrehentingen.
Fortsetter HER….
Må vente litt….
Sorry til de som følger adventshistorien min. I morgen må dere vente på innlegget. Jeg får igjen dataen etter service på formiddagen, og da må jeg skrive dagens luke først, før jeg deler det med dere.Sender med bilde av morgenen perlemorskyer som trøst!
Jul i alle hus, del 16
Olivia trakk Ada inntil seg. Det går bra vet du, det er jo bare strikkemus dette her. Sammen kan vi lage en finfin jul i alle hus, både her inne og i hjemmene våre. Ikke sant?»
De så på hverandre. Even hadde blitt alvorlig igjen.
«Jeg skal ha folk som bor i huset mitt her, som er glad i hverandre. Jeg har aldri snakket med noen om hvordan jeg hadde det da mor og far levde. Det er rart å plutselig begynne å tenke på dem igjen. Jeg har bare forsøkt å fortrenge minnene mine. Kanskje de liksom kan bo i huset mitt, og jeg kan leke at alt er som før der? Jeg vet at det ikke går, men jeg tror det blir godt å tenke på alt. Jeg husker da ganske mange glade dager fra barndommen. Nå hørte jeg veldig gammel ut, men jeg føler meg ikke som barn lenger heller. Jeg er visst sånn midt imellom.»
Ada kom bort til han.
«Du er broren min nå, så da må jeg bo der også. Olivia klarer seg selv hun, for hun er så veldig stor!»
Olivia stoppet opp med sitt.
«Unnskyld Ada. Even og jeg er like gamle vi, eller unge! Jeg vil også være i det huset med dere! Ikke som søsken, men som gode venner som går på besøk til hverandre.»
Inga kom inn igjen, og sa at nå var det slutt for i dag.
«Det er middag hos alle nå vet jeg. Du skal spise her i dag Even. Jon kommer også. Tenk ut hva mer som kan skje i husene da, for det er vi som bestemmer i dette eventyret.»
Utenfor sto snømennene like fine, og fra skogen hørte de revene bjeffe. Moren til jentene kom dem i møte, og de sa pent adjø til Inga. Jon viste dem viltkameraet som han hadde hentet.
«I morgen skal dere få se om vi har fanget noe på bilder. Men først skal vi noe annet. Nå er det ikke mange dagene til jul, så det blir hest og slede i morgen. Juletrærne skal hentes.»
Ada holdt på å plumpe ut med at de skulle lage julegaver, men holdt seg for munnen.
«Inga, hva gjør vi nå? Jeg vil jo hente juletre også.»
Fortsetter HER….
Må gjøre før jul, sa Utifriluft
Jeg måtte tenke etter. Hva MÅ jeg? Egentlig har jeg ikke en sånn liste.,Jeg gjør det jeg rekker, men jeg Må gå turer!!!!Tenk at en søledam kan være så vakker. I dag skinte sola, så noen dammer var uten is. Andre dammer var islagt og da var det gøy å leke litt. Syltynn is, så det var bare så vidt det bar disse stråene. Overalt var det vanndråper der sola kom til. Skikkelig eventyr!
