Helt feil!

Stadig ser jeg noe nytt på disse bakeprogrammene som jeg må forsøke. Men dette fikk jeg ikke til? Heldigvis er det fullt spiselig likevel.

Det jeg gjorde, var å tegne på ferdighevet gjærdeig med en nesten limlignende masse av mel og vann. Det skulle bli helt hvitt etter stekingen, og lyse som et fint gitter på boller og diverse. Jeg tegnet på rundstykker, kanelsurrer og “blomster”!

Men det ble feil. Min bakst fikk noen dumper her og der, og det var det hele. På programmet bakte de skikkelig fete boller, kanskje mine var for magre? Men mitt var spiselig og godt. Så jeg får prøve igjen en annen gang.

Nå har jeg bakt ferdig for en stund. Marengskakene som jeg delte med slippepotten før jeg stekte, ligger trygt i kaketina. Men jeg hadde tatt av en liten del på siden av den som jeg delte for å se om det var vellykket. De bitene ligger i et Norgesglass klare til en dessert med bær og krem. Hvitveisbitene har jeg forsøkt og smakt, og så var det gjærdeig. Det ble mange kanelsnurrer og rundstykker. Pluss noen blomster med jordbærsyltetøy i midten, og melis til pynt. Nå er det bare å glede seg til “Mai, du skjønne milde…………..”

Helsetur

Et evig strev mot bedre helse. Jeg går og jeg går i all slags vær. Om været er bra til søndag, skal jeg være med å gå en skikkelig lang skogtur på flere timer med flere. Jeg håper det ikke ender med at jeg må snu og gå hjem, uten at jeg klarer å gjennomføre det? Det starter nemlig med mange og lange, bratte bakker! Det er jo det verste. De fleste andre er yngre enn meg, og der går det unna! Jeg må forsøke å varme skikkelig opp først.

Jeg trener på om dagen i bakker og ulent terreng, oppover og nedover, gjennom våte stier og hopper over bekker her hjemme. Det blir sikkert bra. Jeg gleder meg til ryggsekk, matpakke og godt selskap. Vi skal gå fra tjern til tjern der jeg vandret i min ungdom. Jeg har gått der kun en tur siden jeg ble voksen, men som tenåring gikk jeg der ofte. Det er en time fra meg sånn omtrent, og der snør det i dag! Jeg krysser fingrene for at sola kommer innen helga, og gjør det mulig å gjennomføre.

For hundre år siden….

Nå våres det der ute, men på den ene minigården min er det evig vinter, de jobber med veden og hesten drar tunge lass hver dag. Gårdseieren har fått seg en liten gråtasstraktor, men den blir bare brukt av og til.

Hesten kommer seg letter fram i tung snø og drar en og en tømmerstokk ned til den åpne plassen. Der kan traktoren overta.

Jeg skrev litt om menneskene på gården for litt siden. Her er noen små tanker om hvordan det var for hundre år siden.

FOR HUNDRE ÅR SIDEN…..

De store arbeidsnevene hans holdt forsiktig om den tynne kaffekoppen. Det duftet så godt.

Ved benken sto Lina og knadde opp igjen brøddeigen. Forklesnorene danset nedover kjolen hennes bak. Skjørtet liksom vippet som en klokke. Han måtte le inni seg av sine egne tanker, og feide det vekk med en håndbevegelse over munnen.

«Så mye ved vi har fått sagd opp!» sa han rolig. Hun snudde seg, ryddet vekk en hårlokk som hadde forvillet seg ut av skautet og smilte.

«Ja, det går jo lett nå som det er så fint vær. Så hyggelig du ville ta en kaffekopp her i kjøkkenet. Pappa ga hesten litt høy, så den står rolig og venter. Den er snill den hesten!»

«Den er så snill, så snill.

Jeg får drikke opp kaffen og komme i gang igjen. Du har jo mye å gjøre både ute og inne skjønner jeg.»

Han satte koppen i fra seg og bukket til takk. Hun knadde videre samtidig som hun snakket.

«Jeg skal få disse brødene klare så spenner jeg på meg skiene og kommer opp med mat til deg om noen timer. Pappa sa du skulle ha både lønn og kosten her hos oss. Han synes du var dyktig med hesten. Traktor er vel og bra, men den klarer ikke å kjøre innimellom overalt. Det er fint dere kan samarbeide, naboer som vi er! Pappa liker å ta det mer rolig, og da er traktoren fin for han.

Broren din har vel overtatt hos dere nå, så da er det fint for det å få deg eget arbeide. Det er mye vi trenger hjelp med. Pappa har tenkt seg til Amerika med det første, og da blir jeg alene her. Gården er jo ikke stor, men høy til hesten må jeg få inn i sommer. Potetene skal i jorda og kålrot også. Pluss all den veden da.»

Han rødmet og så ned. «Jeg hjelper deg gjerne jeg. Ja, jeg tror du og jeg kan fikse det meste her på gården. Men nå må jeg av sted. Takk for kaffen!»

Han satte på seg lua og gikk ut. Hjertet dunket, og han var helt svett. Fort tok han tømmene til hesten. Han la en strisekk med høy på sleden, satte seg og dro av sted innover skogen.

Bjella sang så fint, og snøen dalte stille ned over dem. Tankene dro av sted med han. Han så de to sammen på denne gården. Den var akkurat passe. Faren hennes hadde egne drømmer, nå som Lina var voksen. Fred hadde tatt seg godt av datteren, da moren hennes døde så alt for tidlig i «spansken» for et par år siden. Han hadde sagt at det ville være fint om de unge slo seg sammen. Gården var deres om han ville, men de hadde ikke fortalt Lina det enda? Fred skulle treffe en gammel venninne «over there»! Om han kom tilbake noen gang, ante ingen……

Jon gledet seg allerede til Lina skulle komme mat.  Han måtte få ordnet et skikkelig bål og en sitteplass med friskt granbar.

Skogen sto der stor og ruvende med hvit snø over det hele. Han fikk som en andakt over seg der han kjørte. Ville han våge å fri i dag? Det fikk tiden vise. Han likte henne, og hun likte han. Sammen skulle de nok klare seg på den lille gården. Sammen……

 

 

Gi slipp…

“Gi slipp”, sa Våren. Bøkeløvet fra i fjor, har enda ikke sluppet taket for de nye grønne spirene. Jeg synes det er vakkert med de gylne fargen.

Men frøken Vår roper ut,  at nå må bøketrærne gi slipp!

Bjørka har virkelig sluppet til ny vekst. Jeg tror ikke jeg har sett så mange rakler på flere år.

Som grønne gardiner henger de der og vaier i vinden, slippet ut sitt pollen og skaper bry for mange med pollenallergi. Vi får håpe den varmen som var i den uka som gikk, har gjort unna det verste her. Regnet vasker naturen, og det hjelper veldig for alt det gule pollenet som danser i lufta rundt oss nå.

Naturen liker seg….

I dag er det nok en grå dag, og naturen hviler liksom i våren.

Men som det gror der ute! Det er nesten så man hører det der det knepper i vekst. Lønneblomstene er allerede framme, heggen er snart hvit av blomster og stikkelsbærene har fine små blader.

Vått og fuktig ble det etter regnet, men naturen elsker det. Når sola igjen titter innom en av dagene, vil det virkelig bli vekst. Ha en flott mandag.

Hvitveispynt, og litt til….

Hvitveisen er giftig, så den kan vi ikke ha på kake, men det går fint å lage seg noen av melis også. Jeg blandet melis med eggehvite og så sprøytet jeg blomsterformer på et bakepapir. Når de var tørre malte jeg på med litt grønn og gul konditorfarge.

Ikke helt lik hvitveisen, men fullt brukbart for meg.

Jeg har hatt en bakedag i dag. Snart er det mai, og da er det fint å ha noe klart i fryseren til fest og fødselsdager framover.  Jeg bakte marengs som jeg bredte ut på et bakepapir og delte i tre med slippepotten. Den skal stå til “tørk” i stekeovnen til i morgen etter stekingen. Jeg lagde den gule kremen av eggeplommene og fordelte det i tre skåler. Nå er det fort gjort å bare ta fram en marengskake fra kakeboksen i kjøkkenet, smøre på gul krem, ha på pisket kremfløte og bær. Dette blir kanskje 17.maikaken?  Det ble et stort sukkerbrød også, som jeg delte i tre. Jeg lagde en ostekrem og smurte på det du ser bildet av her. Siden blir dette en sommerfuglkake med bær og frukt. Rektangelet foran, ble delt på langs, og så ble det til hvitveisbiter.

De to andre delene ble til 16 snipper med vaniljekrem i mellom.

Når jeg tar opp noen av de snippene, tror jeg at jeg skal spandere på meg en kurv med jordbær, hakket sjokolade og pisket krem.

Men i dag blir det hvitveisbiter med ostekrem til kaffen. Det er jo helg! Kos dere!

Grinda er åpen…..

Når grinda står åpen i våren, er det bare å gå innenfor. Ingen sauer på beite enda! Der innenfor venter et eventyr i hvitt.

I år er det hvitveisår hos oss. Tusenvis av hvite blomster dekker bakken.

Det er bare å plukke blomster og pynte opp med store og små buketter.

Det er ikke hvert år vi har sånne mengder, men det er så flott når det virkelig “slår til”!

Men det er bare for en liten stund, så det gjelder å komme seg ut å nyte det. Her er det nydelig vær i dag også, men i morgen kommer regnet. Da er det snart over med hvitveisblomstring for denne gang.

Uteliv!

Dette været inviterer til utetid. I går ble det mye kos i sol og natur. Stubben fikk besøk av et par fluer og noen sommerfugler, og det ble da liv!

Den øverste er en Neslesommerfugl, og den nederst heter Sørgekåpe. Så vakre.

Men det skjer mer i naturen nå. Froskene har startet leken i våren. Hvor mange nye frosker blir det i år tro?

Fuglene jobber hardt. Jeg fant et rede på bakken fra i fjor. Det hadde blåst ned og lå opp ned i gammelt fjorårsløv. Jeg satte det opp i treet igjen og kanskje noen flytter inn? Kanskje de liker gjenbruk? Det kan jo bli spennende.

 

Helse og tabletter

Dette var ikke lett? Jeg måtte jo begynne med medisiner og i begynnelsen var det bivirkninger jeg ikke liker. Sur mage, surt hode, sure tanker og sure miner!!! Hjelp, sånn vil jeg ikke ha det, men det går seg vel til etter hvert. Jeg kan få vektøkning???? Jeg som har strevd meg ned kilo for kilo de siste to årene, får litt panikk når jeg hørte det. Pluss svimmelhet? Jeg har da  vært nok svimmel med den krystallsyken min de siste årene. Man kan bli skremt av verre. Men hva er alternativet? Ikke ta tabletter og ende opp med hjerneslag eller hjerteinfarkt? Nei, da er det bedre å ta de tablettene da. Jeg skal nok klare det. I og med magen er så sur, så føler jeg meg ganske så kvalm også. Det gjør jo at jeg ikke spiser de store mengdene. Jeg skal slåss videre for en bedre helse. Med tabletter, så vil vel blodtrykket stabilisere seg. Ned i vekt skal jeg enda, men jeg tar små steg. Da kanskje de overflødige kiloene forblir vekk. Jeg skal bli normalvektig på BMI-skalaen og det er ikke mange kiloene igjen før jeg er der nå. Dette skal jeg klare!

Minidino

Har du sett? Jeg skuffer jord, og jammen tittet en liten dinosaurus fram. Han var gammel av elde, men så flott, eller hva synes du? Den var så liten at jeg kunne holde den i hånden min. Minidino. Hva den er? En bit rusten piggtråd!