Jul i alle hus, del 6

6

Gutten bøyde hodet og mumlet unnskyld.

«Jeg hørte ikke!» sa Olivia og grep han i armen.

Høyt og tydelig kom det et unnskyld til, og han rødmet noe veldig.

Inga holdt seg for munnen for å skjule at hun lo.

«Ja, jeg er jo såååå gammel, at tenk om!!! Men det er ikke morsomt for noen å bli skremt. Hva vil du egentlig? Vil du også komme inn her og spise vafler med jentene?»

Han nikket ivrig. Ikke lenge etter satt de alle ved kjøkkenbordet og spilte ludo, drakk saft og pratet. Even hadde ikke hatt så mye å gjøre på kveldene, sa han. Men han ville gjerne bli kjent med jentene.

«Jeg går jo i klassen til Olivia, men jeg våger ikke å snakke til deg der. Da var det lettere å erte deg litt her hjemme. Du er så heldig som har en søster. Jeg skulle ønske jeg hadde noen søsken jeg, men det får jeg aldri nå.»

«Det er vel bare å spørre foreldrene dine det. Kanskje de fikser det innen neste jul!» sa Olivia.

Da begynte Even å gråte!

Olivia ble helt satt ut, og visste ikke hva hun skulle gjøre. Gutten måtte da være syk? Han var helt utrøstelig. Inga reiste seg og holdt om han og vugget han rolig igjen i armene sine.

«Stakkars gutten min. Jeg vet at du ikke har det lett.

Dere skjønner jenter at det er ikke bare mus i husene mine som kommer ut for ulykker. Even har mistet begge foreldrene sine i en bilulykke for tre år siden han. Hver jul blir det ekstra vanskelig skjønner dere vel. Tenk så fint dere har det med mor og far, pluss hverandre. Even har det ikke sånn. Men han har verdens beste bestefar da, som passer godt på han. Ikke sant Even?»

Han smilte gjennom tårene og så på jentene.

«Nå har jeg dummet meg ut igjen. I morgen blir det ikke lett å gå på skolen. Olivia vil vel fortelle hvilken sutreunge jeg er!»

Han så ned i gulvet og sukket.

Fortsetter  HER....

Jul i alle hus, del 5

5

Neste dag var Olivia med til Inga. Ada var slett ikke fornøyd med det. Hun synes at hun kunne fått være hos henne i fred. Men mamma sa at sånn var det. De to skulle gå sammen, om de ville eller ikke.

«Inga er så søt, at hun fortjener ikke noe tull. Oppfør dere, husk at det snart er jul.»

Jentene var ganske stille først, men når de kom inn i rommet med alle husene, ble det liv. Olivia kniste og lo som da hun var liten og holdt armen rundt Ada. De tittet inn av vinduene og de studerte klær og pynteting. At det gikk an å sy så små klær, forsto ingen av dem.

Olivia valgte seg også et dukkehus, og snart vasket hun og møblerte som de andre.

«Noe så fint! Nå kan vi drømme oss bort og lage jul i alle hus. Vi må ha juletre og lys, stjerner og kanskje litt kvister og bær også. Kan vi få pynte som vi vil med det du har?»

Inga nikket og satte på en juleplate på stereoanlegget sitt. Så sang de med på musevisa, for den kunne alle tre.

Brått ble de avbrutt av at det banket hardt på vinduet. Men da var Olivia rask.

«Han kjenner jeg. Den spirrevippen. Bare vent.»

Hun fikk på seg støvlene i en fart og løp ut av døra. De andre to sto der og så i vinduet. Enda var det ikke mørkt, så de så godt hva som skjedde. Olivia grep gutten i nakken og dro han med seg. Inn av døra kom de begge, før hun raskt låste døra bak seg.

«Nå er det nok Even, mer enn nok. Du har banket på rutene hos meg hver kveld i det siste, og så går du hit????? Hva tror du foreldrene dine vil si. Vi kan ikke skremme gamle folk, eller små barn. Hører du? Tenk om Inga hadde gått hjerteinfarkt! Da hadde det vært din skyld. Skam deg!»

Fortsetter  HER….

Nå begynner det

Denne uka ser jeg mer og mer av lyslenker, stjerner og pynt i nabolaget. Det er så fint på kveldene. Jeg har ordnet en adventsstake her i dag. Fire lys er klare til å markere adventssøndagene framover.

Den selvtørkede leiren jeg lagde stjerner av, har jeg limt sammen til juletrær nå.

Lysestaken til vinduet har pyntet seg litt i år, for nå begynner det. Jeg gleder meg allerede, for til helga er det første desember og da tenner jeg alle lys hos oss.

To like, helgeutfordring

Morsomt med en utfordring. To like, sa Utifriluft! To like skal hun få. To sider av samme sak. Over hverandre, blir det bare form og mønster eller?

Men om jeg lar de “speile” hverandre, blir det en sommerfugl. To like deler, blir til et hele.

Jeg så dette ble laget på nett, og da måtte jeg lage noen jeg også. Bokmerker! Artig å lese for de små og se hvor opptatt de blir av å bla om, for å se to like, som kan bli en sommerfugl.

Siste helg

Nå er det siste helg i september, for i år. Så rart at sommeren er over, men sånn er det bare. Jeg var så heldig å finne bittesmå paradisepler her om dagen. Ikke mange, men nok til å få meg til å smile. Treet har stått inntil skogen i mange år, men dette er første gang det gir frukt. De små eplene er så søte. Jeg lagde meg en tyttebærlyngkrans og eplene skal jeg feste på den etter hvert. Fin fuglemat. Busken med røde bær til venstre, er en bulkemispel. Den er svartelistet, så ingen får innføre nye planter av den. Men de bærene er så vakre, og fuglene liker det også.

Solliv minnet oss på fuglene her om dagen. Vi burde plukke inn litt rogn, legge det i frysa og legge det ut til trostene når det blir frost. Så nå har jeg gjort det. Nå er det mye bær der ute av alle slag, men plutselig kommer frosten, og da er det slutt.

Høst er koselig synes jeg, og nå har jeg tatt fram papirfluesoppene mine igjen. God helg .

På tur

Eikenøttfigurene mine var på tur i går. De skulle plukke bær, men frøkna ble sliten og ville bare hvile.

Det endte med at han måtte klatre opp på tyttebærtua selv, og hun kontrollerte tauet nede.

Han fikk til slutt tak på et digert bær og kastet det ned.

Så klatret han ned igjen, og de delte tyttebæret mellom seg. Etterpå var det han som måtte hvile. Etter all klatringen og all den maten, tok han seg en skikkelig hvil.

Kreativitet

Jeg har hørt at vi skal være hovedpersonen i vårt eget liv. Derfor lagde jeg meg en krone. Morsomt å ta den på for en liten stund, men etterpå havnet den til pynt på veggen min.

Det ble brukt mange meter med bindtråd i sommer. Så gøy å lage former og figurer og ta bilde av det ute, eller sammen med papirblomster. Det blir liv over sånne dager med kreativitet.

Gryende høst….

Høstfølelsen kryper inn over oss, og jeg synes det er så eventyrlig.

Enda er det ikke så mye farger, men det har startet forsiktig.

Fortsatt er det insekter i naturen, og de er fine å se.

Kameraet mitt får kjørt seg om dagen!

Jeg rakk en tur ut i morges, før regnet kom. Blåbærlyngen var rød og luften var frisk. Kos dere i helga og nyt den siste delen av august.

 

Hemmelighetsfulle hage

På epleslang? I går følte jeg at jeg gikk jeg inn i den hemmelighetsfulle hage!

Men det er egentlig en sti jeg følger gjennom en løvskog, og så åpner det seg igjen, med ville epletrær og rogn, bjørnebærgreiner og langt gress. Jeg synes det er så eventyrlig vakkert der til alle årstider.

Rogna har mengder av bær i år og epletrærne der nede har kastet fra seg kilovis med epler allerede. Rådyrene holder til der, og spiser epler på bakken og nyter.

Det ligger en eldgammel trebåt der. Den har gjort sitt, men den er dekorativ med epler på nå. Jeg har ofte tatt bilde av denne båten i alle årstider egentlig. Synes den er ekstra vakker når epleblomstene henger ned over det grå treverket, og så høsten da, med alle fargene. Nå blomstrer kaprifolien der nede.

I går plukket jeg med meg epler. Naboen min kom også. Men det så ikke at vi hadde plukket epler da vi gikk hjem? Utrolige mengder i år, og nok til både trost og rådyr er det igjen der i den hemmelige hagen. Vel hjemme ble det eplemos. Av epleskrottene kokte litt eplegløgg. Herlig å samle litt inn i den gryende høst, og mer skal det bli!