“Hvorfor kan ikke denne genseren være min? Den er da stor nok. Jeg bryr meg ikke om at den er trang.” sa bamsen. “Mangler en arm ja, men du strikker fort. Jeg vil ha den på når jeg skal ut i våren!
Påskekaninen og den lille dukken får prøve, og du sier det passer til en av dem? Urettferdig. Jeg vil ha lik genser som den lille gutten! Traktorgenser.
Sååå fine de ble, og nå skal de ut og være varme og gode i våren. Hva med meg? Urettferdig.
Har jeg andre klær sier du? Ja, jeg har visst det. Til og med votter! Nå er vi klare til å gå ut alle sammen.”
Litt moro kan man da ha når man er klar med et strikkesett. Jeg fant et mønster til traktorstrikk på pinterest og resten fant jeg på selv. Håper han som skal ha det, blir fornøyd!!!!
Se så vakker denne familien er. De koste seg på jordet og lette etter korn fra i fjor. Herlig å se at de er tilbake. Her hos meg er det mengder av dem om dagen, både i lufta, ute i sundet og på jordene, men de er så redde. I går var jeg lenger inn i landet, og der gikk de på veikanten nesten. Jeg ble med på en liten biltur, og da kunne jeg knipse mens vi kjørte av sted i våren.
Kvelden var like fin!
Himmelsk vakkert! Jeg besøkte graven til min far i denne solnedgangen. Svarttrost, sidensvans og lerker holdt konsert. Grågås fløy også over meg i kvelden. Det var mørkt innen jeg var hjemme, men det gjorde ikke noe. Jeg hadde nytt dagen til det fulle, i barndommens områder.
I dag tittet sola innom! Det var fuglesang, og jeg måtte pusse vinduer. Når sola kom, så så jeg jo ikke nesten ut. Hjelp, så nødvendig den vindusvasken var. Påskeliljene mine strutter der ute nå, og de er ganske så kunstige!!!!!
Det er ikke alltid jeg rekker å handle inn det jeg skal, eller tenker på det før plutselig snøen smelter. Om jeg kjøper påskeliljer nå, så er de ikke sprunget ut noe særlig heller. Da er det gøy med disse kunstige jeg bruker år etter år, før våren virkelig kommer.
Det ble jo så tomt i blomsterpottene når jeg fjernet brunt og tørt furu- og granbar. I blomsterbedet hadde det jammen kommet helt ekte snøklokker, og mer er på gang. Jeg fikk skikkelig vårfølelse i dag.
Bare måtte pynte litt i dag. Jeg tjuvstartet forrige uke egentlig, med å klippe ut kaniner jeg hadde tegnet. I dag fant jeg fram kunstige hvitveis, og så ble det vår i stua!!!!Hoppende kaniner kan vi jo lett klippe ut i litt kartong og pynte med overalt. Hopp og hei, det våres!
Så var det skuddårdagen. Endelig fikk jeg ferdig bakveggen på den lille låven min. Det ble en tømmervegg av litt tykke fyrstikker. En stige måtte jeg også ha, og bølgeblikk på taket der bak. Det foran var klart i desember. Men da rakk jeg ikke mer. Baksiden ble bare kledd med papplater, og malt sort. Gården sto inntil en vegg da, så ingen så det. Men nå skal det bli vår på gården, og da måtte jeg sette i gang med arbeidet.
Gårdsplassen her er uten snø nå, og det begynner å bli fint for alle. Krakken under kjøkkenvinduet er klar for en kaffekopp i sola, og hesten har kommet ut for å lufte seg litt i vårvinden. Lerka synger over jordene bak låven, og snart blir det nok løv på trærne. I morgen er det mars, og det er en av vårmånedene. Jeg koser meg med dette, og fantaserer videre om livet her på den lille gården……..
Det er vist det jeg er, kjedelig, både på bloggen og i livet. Ingen gidder vel å se naturbilder og lese mine funderinger, uten at jeg utleverer meg selv og hyler om alt som skjer i det virkelige liv, eller? Ja, sånn er det visst, men jeg bryr meg egentlig ikke. Jeg skriver og legger ut mye forskjellig, fordi jeg har lyst, ikke fordi jeg vil oppnå noe. Fint å bla i bloggen min senere og se tilbake. Jeg liker å bake, lage mat, drive med håndarbeid og være kreativ, jeg liker turer i skog og mark, tenke på helsa mi, ta ferieturer små og store, være med familien min og kose meg i hagen blant annet. Kjedelig sikkert for mange, men jeg har funnet ut at sånn har jeg blogget alltid, og sånn fortsetter jeg. Om du ikke synes om det, så gå videre. Jeg tenker at livet er fullt av hverdager. De er det faktisk flest av, og de skal bli bruke til noe hyggelig. Stå på! Ha en vakker dag.
Noen ganger tenker jeg virkelig, hva skjer??? Jeg makulerer flere år av mitt liv liksom. Lese, vurdere, ta vare på, eller kaste? Det er ikke lett å vite hva man skal gjøre med det man har i huset. Vil jeg at barna mine skal lese det jeg har skrevet ned i frustrasjon eller lykke? Vil jeg ta vare på det selv, eller vil jeg bli ferdig med å bli minnet på ting hele tiden? Noen ganger må man bare være litt hard mot seg selv. Rett i makuleringsmaskinen med en haug.
Men annet er skatter jeg vil ta vare på for meg selv. Hva andre gjør med det etter min tid, bryr jeg meg ikke om. Men jeg må kunne ta det fram, tenke og minnes. Jeg skriver, tegner, limer inn og lager en rar dagbok av det. Noen ganger farger jeg det med friske farger, andre ganger limer jeg inn foto eller bilder fra et ukeblad, et dikt jeg har funnet eller skrevet selv, en bit av en tapet, navntrekket til noen som har gått foran og så videre. Nei, jeg skriver ikke hver dag, ikke hver måned en gang. Min bok har jeg hatt i mange, mange år allerede. Noen år har en side, andre år har mange. Men det er en minnebok for meg. Jeg vet hvorfor jeg skrev det jeg skrev, og bare jeg. Andre vil ikke ane hva de dagene handlet om. For meg er dette en skatt. Prøv selv om du vil ha en sånn minnebok/dagbok. Det er verdifullt for meg i hvert fall.
Men snart blir det ny vekst, og vår. Jeg fant noen kastanjekvister på veikanten. Nå skal de stå i vase inne hos meg, og så kan jeg se om det blir farger snart.
