Burde vært sol.

Er du ikke enig? Det burde vært sol på disse bildene, da hadde de blitt tydeligere. Men for en opplevelse i oktober. Rådyr i blomsterenga!

Så masse blomster. Store enger med spesielt en eller annen korsblomst i hvitt, pluss andre blomster innimellom. Jeg har aldri sett sånt her hos oss før?

Mulig det er et slag av raps eller noe? Flott og vakkert i hvert fall. Jeg måtte bare stoppe og ta bilder og der sto de to rådyrene og spiste. Jeg får ta en tur dit en dag sola skinner igjen,  og håpe at rådyrene da også er innom for et måltid.

Lino

Måtte bare prøve litt i dag, for jeg ryddet her og fant linoleum og trykksverte. Jeg kjøpte dette for lenge siden. Det er evigheter siden jeg skar i sånt, men det fristet. Jeg bare måtte. Først grunnet jeg det med akryl. Jeg tegnet først motivet opp med kritt, for ellers hadde det vel gått helt galt. Ikke skjære for grunt og ikke for dypt, pass fingene og pass på at du ikke plutselig skjærer der du ikke skal!

Når jeg synes det var klart, klipte jeg det ut og vasket av grunningen. Da var det på med trykksverte, med rulle. Utrolig gøy å se prøvetrykket. Slett ikke dumt, men litt mye sverte kanskje. Så var det å vaske av og begynne om igjen. På med sverte og legge over ark, trykke jevnt og så……

Denne ble jeg fornøyd med. Enda her jeg flere biter igjen som jeg kan lage noe av, men det får bli en annen dag.

eg måtte prøve å fargelegge trykket litt med pastell. Det ble jo som et julekort.

Løvfall

Jeg elsker løvfallet i høsten. Bakken dekket av fargerikt løv som blåser hit og dit. I helga var jeg på kirkegården, og der var det så vakkert. Mange, særlig de eldre, klager over at det ikke rakes opp hele tiden, men jeg synes det er det vakreste som finnes når løvet danser over gravene, legger seg til rette mellom kvister og gir lyd fra deg i vinden.

Å gå i løvet gir en lyd som musikk synes jeg. Men når løvet har blitt brunt og trist, da kan det vel være det beste å få det vekk fra gressbakken selvfølgelig. Men en stund kan løvet få leve sitt eget liv og gylle høsten!

Grinete heks!

Ja, jeg begynner visst å bli en skikkelig grinebiter. Ei sur gammel heks, muggen, deppa og lei det hele. Når formen ikke kan bli bra, så er det ikke gøy. I dag er jeg sliiiiiiiten!!!!Jeg vet at mange har det mye verre enn meg, men dette er mitt problem da. Hver dag våkner jeg og føler at hodet er tungt som en diger stein og jeg klarer ikke å gjøre trimøvelsene mine en gang. Men jeg kommer meg da ut, det er jo positivt. Å gå tur i rolig tempo fungerer, jobbe på data går bra, jeg holder huset ok og lager mat.  Men det nytter ikke å bruke kroppen for hardt. I går skulle jeg  feire festdag i kirken, femti år som konfirmant, men jeg ante ikke på forhånd om jeg orker det? Men jeg klarte det! Hurra. Noen dager innimellom er heldigvis bedre nå, og i går hadde jeg en ganske god dag, selv om jeg slett ikke var på topp. Medisinene for mine plager begynner å virke, og det kjennes godt. En dag av gangen, så kommer nok denne sure heksa til å kaste av seg alt det dystre, og danse ut i det fargerike løvet.

 

Enkelt og greit.

Før bakte jeg ofte en sjokoladekake i langpanna. Det ble mange biter av det, så den varte litt. Ungene elsket den, med sjokoladekrem og et dryss av kokos. Noen husker jeg hadde en mørk krem på, og andre hadde en lysere smørkrem med sjokolade. I dag bakte jeg en sånn kake igjen. Nå som vi skal spare strøm, er det jo lurt å få litt ut av en bakst.

Det ble mange fine biter. Noen la jeg bare ned i bokser i fryseren. Vil jeg pynte de mer, kan jeg gjøre det når jeg tar de opp. Etterpå øvde jeg litt med kakesprøyten på de sidestykkene som ikke var så pene. Men jeg ga til slutt opp, for de tippene jeg hadde, var alt for kjedelige og små. Jeg må spandere på meg noen nye før jul. Jeg vil ha sånne som sprøyter ut blomster med en gang!

Men selv om det slett ikke ble som jeg hadde tenkt, så ble det da noe blomsteraktig pynt. Nå er kakebitene klare til helga, Jeg vet de er gode, for jeg prøvesmakte.

Magisk morgen

I dag var det tåkemorgen herm og den var helt magisk. Jeg måtte bare gå ut og ta noen bilder rett utenfor døra. Men jammen var det kaldt! Fire varme, er ikke stort å skryte av. Noen fikk sikkert møte frosten i natt.

Tåka danset over hogstfeltet, og jeg glemte at jeg frøs. Jeg hadde jo ikke tatt på meg en jakke, for jeg hadde ikke tenkt at jeg skulle stå der lenge. Men det var så vakkert, at jeg hadde ikke lyst til å gå inn igjen.

Jeg hørte en hakkespett og lette etter den med kameralinsa. Da fikk jeg se alt spindelvevet også. Helt magisk……

Inspirasjon

Herlighet så mye farger det har blitt ute den siste uka. Det inspirerer meg. Jeg måtte lage en fruktsalat med høstfarger. Den ble ikke like fargerik som naturen, men den minnet om det.

Fargene der ute ga meg lyst til å tegne også. Jeg tror jeg må tegne noen fluesopper snart. Flott med litt inspirasjon i høsten. Men nå skal jeg spise fruktsalat!

Lite, kan bli stort.

Har du sett for fine farger det er på de fluesoppene?

Så vakre de er i skogbunnen. Skulle ønske de ikke var giftige. Da kunne jeg plukket de med meg hjem og pyntet med dem på terrassen. Det ble en lang tur i skogen i dag, for jeg var hundevakt. Litt morsomt å tenke på. Før var jeg barnevakt i høstferien, men nå er det hunden som kommer. 🙂

Etter en lang tur i yr og småregn, var det godt å komme hjem til varmen inne. Jeg hadde igjen en pannekake fra i går. Den ble smurt med Nutella, og hjelp så godt det var til en kopp kaffe. Det gjelder å nyte de små ting, for jammen kan de gi stor glede.

Oktoberdamen.

Vi ryddet hagen i dag, og det er jammen mye kvist og kvast som skulle klippes ned og ryddes vekk. Da hadde jeg det gøy, for kvister og gress er jo artig å være kreativ med. Hva synes du om høstdamen? Hun vil vel visne etter hvert, men hva gjør det. Hun passer da fint ute på terrassen en stund. Kanskje i hele vinter?

Først lagde jeg noen lengder med sammenbundne kvister fra en klokkebusk. Men så plutselig innså jeg at det kunne bli en dame. Det var mye kvister, så jeg hadde nok å ta av. Hode og armer, pluss kjole ble fikset.

Nå som sommerblomstene er borte og krukkene var tomme, satt jeg de kvistlengdene ned i disse kurvene og festet dem i hankene. Det ble fint synes jeg. Om jeg siden setter i litt granbar eller annet, kan det enten være der fortsatt, eller jeg kan lett bytte det ut. Det har jo ikke kostet meg mer enn litt bindtråd.

Så var det damen da. Hun fikk en krans ved føttene og jeg plasserte henne inntil gjerdet. Litt hårløs kanskje?

Liljene hadde jo visnet ned, så det fikk bli fletter til parykken hennes. Sånn, nå har jeg høstpyntet litt igjen. Velkommen oktober.

LIVSTUNELLEN

LIVSTUNELLEN skrevet av meg.

Jeg kryper i mitt livsrør, åler meg fram som en mark.

Veggene, sleipe som smeltet smør.

Gulvet er knudret som bark.

Jeg jobber meg fram på hender og knær.

Kryper på magen, spenner fra med mine tær.

Vanskelig er det å komme noen vei,

men lyset i enden lokker på meg.

Videre må jeg, mørket er ondt.

Kroppen verker,

jeg blør og har vondt.

Livstunnelen er hard og vandre.

Jeg må gå alene,

får ikke hjelp av andre.

Lyset blafrer, det slukner nesten.

Jeg er redd for å puste,

men skal klare resten.

Lyset gir håp om bedre tider.

Kryp på lille venn, langs rørets sider!

Der er det lettere feste å finne.

Der kan jeg raskere kampen min vinne.

Lyset nå brenner med glødende flamme.

Kaster skygge, gir spenning der framme.

Tunnelen bukter seg fram i berget.

Det går opp og ned, på det kan jeg sverge.

Lyset der framme lokker og drar.

Bak meg er mørket, jeg blir liten og rar.

Føler meg ensom, må streve og slite.

Gråter i avmakt, det skal du vite.

Strever igjen, framover går det.

Slik er livet, ja det kan jeg love!

Slit og tårer, høyder og svakker.

Kommer jeg gjennom, så vil jeg bli vakker.

Vakker som sommerfuglen i solens skinn.

Klar til å reise i livet inn.

Klar til å fly, selv om jeg aldri har lært det.

Klar til å forstå hva livet begjærte.