Jeg vet det er mange som ikke orker tanken på juleting enda, men for meg ble det en stor oppmuntring i dag. Se de fargene da, og de vakre stjernene. Dette var noe jeg virkelig trengte.
Disneypynten var ny for meg. Jeg spurte om å få ta bilder og jeg fikk knipse som jeg ville. Nei, jeg får ikke noe for å ta disse bildene på Plantasjen, annet enn glede i mitt eget hjerte.
I dag ble det litt av hvert her. Jeg klarte ikke la være å kjøpe jordbær på denne første dag i november. Samtidig hentet jeg årets julehefte. Litt av en kombinasjon. De som har sagt i fra at de skal ha heftet, sender jeg melding til etter hvert. Jeg rekker ikke alt med en gang.
Her legger jeg ved innholdsfortegnelsen til venstre, så kan du se litt hva det er.
Jeg omfavner den nye måneden november, med begge hendene. November er for meg grønn og hvit. Jeg setter fram masse stearinlys. Fram med pledd og puter, saueskinn og kakao. November er for meg ro, grønn og hvit, og med et lite vemod over at den lyse årstiden er over. Så kan vi glede oss til advent og jul. Stille kommer den mørke tiden, stille……
Ja da, jeg skulle skrevet om helse i går, men da hadde jeg ikke helse!!! 🙂 Kroppen orket ingenting den dagen, så det var bare å holde seg i ro, spy eller sove. Noen dager er sånn, og hvorfor??? Aner ikke jeg. Det er ikke ofte jeg spyr, men når hodepina blir for ille, så kommer det også. Ble det for mye på mandag? Ja, mulig det. Jeg var hjemme i barndomsriket og der tømte jeg alt av keramikk fra julebua vår. Nå er den tiden over, og uthusene der skal brukes til annet. Hvorfor vi avslutter? En skal ha en operasjon, en har langtids syk, jeg sliter med mitt og de siste klarer slett ikke alt dette uten oss andre.
Koronaen gjorde sitt. Vi kunne ikke ha åpent på noen år, og da var det ganske greit å avslutte etterpå. Vi snakket om det i sommer, og ble enige om at det var stopp, etter over 25 år. Det har vært artig og spennende, utfordrene og kreativt, men vi kan ikke klare det uten at alle er på topp. Det krever sine menn og kvinner dette her.
Helsa er viktig, og det er viktig å kjenne sin begrensning. Jeg er superglad for at jeg ikke skal forberede julebu i år. Når formen ikke er god er det godt å bestemme tempoet selv. Mine ting skal jeg klare her hjemme, som å få på plass juleheftet og bestille julekort, skrive og tegne, sy og strikke, jobbe med mine ting og leve. Men det er rart å avslutte noe. Nå er det bare å stenge den “døra”, og gå videre……
