Så fint å lage litt lys i den mørke tiden. Gresskar er fint som lykt for en stund.
Først skar jeg en taggekant og fikk av “lokket”. Vekk med alt inni der. Med en litt stor skje skrapte jeg kantene, så lykten ikke ble for tykk.
I år lagde jeg ikke et stort motiv, men skar litt bladranker og blomster. Jeg har et eget jern til det som jeg også bruker til linoleumsskjæring. Mange kjøper visst et sett som er for siselering, men jeg er sikker på et det får bra med annet også. Noen bruker drillen og lager masse hull. Det er bare å bruke fantasien.
Jeg tenner alltid et batterilys nede i mine gresskar. Da slår de seg på selv om kvelden og lyser en stund, og lokket kan være på hele tiden.
Jeg prøve meg med litt blomster i kanten i år. Først malte jeg gresskaret i hvitt og grønt, med litt rosa på blomstene på siden. Så morsomt å lage noe selv, og så koselig å se på i de mørke kveldene.
Herlig med farger i høsten. Jeg klarte ikke gå forbi gresskarene i butikken i år heller. Et ble med hjem. Flott å pynte med ute, og inne. Dette skal jeg skjære litt i, men det får vente litt.
Selv om sola var litt framme i dag, så var den ganske sløret i skydekket. Men farger ble det mot kvelden. Tenk nå er det bare tre dager til solformørkelse. Det blir spennende om vi får klarvær denne gangen, så vi kan se det den formiddagen.
Farge er det på løvet i skogbunnen også. Jeg synes det lignet gul julestjerne da jeg satte de sammen. Nyt de fargerike dagene, for snart kommer det andre tider for en stund.
I dag er det ikke varmt her. Fem grader nå på ettermiddagen, og en iskald trekk. Jeg får skikkelige vintervibber. Det var rett ut å plukka frø fra ringrosene. Det burde jeg gjort for lenge siden, men nå er det klart, og de ligger trygt her inne til tørk. Noen av blomstene tok jeg med inn også, for jammen er det fine farger i ringrosene. Mine er bare oransje i år, men neste år skal jeg kjøpe en pakke med blandede farger. En takknemlig plante, som til og med jeg får til å blomstre helt til frosten kommer.
Litt av en jobb å lage en kandelaber av gress og bindtråd, men det gikk da. Jeg så en sånn lysestake på et museum for mange år siden. Den var femarmet og så vakker. I gamle dager lagde de sånt, men jeg hadde aldri vågd å tenne levende lys i min! Om jeg snur den rundt blir det en lysestake til et batterikubbelys. Det fungerte mye bedre faktisk.
Hos meg ble det altså batterilys, men de er jammen så tunge! Selv om jeg forsterket lysestaken med et tykt pappkremmerhus i bunnen og en ekstra ring av gress på toppen, ble det lite stabilt. Jeg hadde tenkt å bruke den som adventsstake, men da måtte den jammen være sterkere. Skal jeg prøve å kle den inn i sement tro? Nei, det blir det ikke, men det var artig å prøve gamle teknikker.
Nei, det er ikke jeg som stabler ved om dagen, det er det noen naboer som jobber med. Noen stabler er sirlige og rette, andre er mer litt hit og dit liksom. Jeg føler at jeg stabler selv om dagen. Årets hefte skal bli klart, kopimaskinen har ikke mer farge, jeg måtte bytte ut noe her og der, og dermed raste min stabbel. På igjen med innholdsfortegnelse og sidetall.
Men det går framover her foran dataskjermen, selv om alt slett ikke er på plass enda. Rette og vrange og rette igjen, tenker jeg. I år skal advents/juleheftet hete Julestemning, det er i alle fall klart. Det skal i trykken i slutten av denne måneden, så det er klart ut i november. Hjelp, som dagene går, men jeg kommer i mål i år også. Stable og stable, ord og tekster, dikt og oppskrifter, små og store bokstaver, foto og tegninger, fortellinger og pynt……
Skogen skinner om dagen. Her sa de det skulle regne i hele dag, men det gjorde det ikke. Sol og sol, sol som varmet!
Jeg liker å gå på sånne grusveier. Nå som det er elgjakt, går jeg ikke utenom stier og veier. Litt hensyn kan jeg ta. Elgene blir som regel så forvirra i denne tiden, at de er ikke artig å møte mellom trærne heller.
Men jeg møtte en bjørn! En skikkelig søt mosebjørn på et tre! Ikke farlig i det hele tatt.
Noen ganger får jeg en ide, tegner den og planlegger hva jeg skal gjøre. Sånn var det med årets høstfrøken også. Jeg ville krone henne til dronning i oktober.
Dere som følger meg vet jo at jeg liker å lage ting av kvister. Da vi klipte ned i hagen, tok damen form. I førsten var hun ganske så grønn, men etter hvert som høsten kom mer og mer, forsvant grønnskjæret, og hun blir etter hvert mer og mer brun.
Det var da jeg fant fram gresskronen jeg lagde i fjor. Nå er hun fornøyd. Om hun vil kan hun stå der i hele vinter til pynt. Det ble en høst for en dronning. I dag da vi spiste frokost satt kronen hennes full av kjøttmeis. Jeg skulle hatt kameraet framme, men de fuglene kommer kanskje igjen en annen dag?
Fargene blir sterkere og flere, dag for dag. Plutselig er alle trær som fakler, før de plutselig står der uten et løv.
Alltid spennende å se hvor lenge fargefesten varer. Her har allerede noen av trærne blitt tomme. Det gjelder å nyte dagene nå framover, og glede seg over de fine variasjonene.
Er du ikke enig? Det burde vært sol på disse bildene, da hadde de blitt tydeligere. Men for en opplevelse i oktober. Rådyr i blomsterenga!
Så masse blomster. Store enger med spesielt en eller annen korsblomst i hvitt, pluss andre blomster innimellom. Jeg har aldri sett sånt her hos oss før?
Mulig det er et slag av raps eller noe? Flott og vakkert i hvert fall. Jeg måtte bare stoppe og ta bilder og der sto de to rådyrene og spiste. Jeg får ta en tur dit en dag sola skinner igjen, og håpe at rådyrene da også er innom for et måltid.
