Nei, det er ikke jeg som stabler ved om dagen, det er det noen naboer som jobber med. Noen stabler er sirlige og rette, andre er mer litt hit og dit liksom. Jeg føler at jeg stabler selv om dagen. Årets hefte skal bli klart, kopimaskinen har ikke mer farge, jeg måtte bytte ut noe her og der, og dermed raste min stabbel. På igjen med innholdsfortegnelse og sidetall.
Men det går framover her foran dataskjermen, selv om alt slett ikke er på plass enda. Rette og vrange og rette igjen, tenker jeg. I år skal advents/juleheftet hete Julestemning, det er i alle fall klart. Det skal i trykken i slutten av denne måneden, så det er klart ut i november. Hjelp, som dagene går, men jeg kommer i mål i år også. Stable og stable, ord og tekster, dikt og oppskrifter, små og store bokstaver, foto og tegninger, fortellinger og pynt……
Skogen skinner om dagen. Her sa de det skulle regne i hele dag, men det gjorde det ikke. Sol og sol, sol som varmet!
Jeg liker å gå på sånne grusveier. Nå som det er elgjakt, går jeg ikke utenom stier og veier. Litt hensyn kan jeg ta. Elgene blir som regel så forvirra i denne tiden, at de er ikke artig å møte mellom trærne heller.
Men jeg møtte en bjørn! En skikkelig søt mosebjørn på et tre! Ikke farlig i det hele tatt.
Noen ganger får jeg en ide, tegner den og planlegger hva jeg skal gjøre. Sånn var det med årets høstfrøken også. Jeg ville krone henne til dronning i oktober.
Dere som følger meg vet jo at jeg liker å lage ting av kvister. Da vi klipte ned i hagen, tok damen form. I førsten var hun ganske så grønn, men etter hvert som høsten kom mer og mer, forsvant grønnskjæret, og hun blir etter hvert mer og mer brun.
Det var da jeg fant fram gresskronen jeg lagde i fjor. Nå er hun fornøyd. Om hun vil kan hun stå der i hele vinter til pynt. Det ble en høst for en dronning. I dag da vi spiste frokost satt kronen hennes full av kjøttmeis. Jeg skulle hatt kameraet framme, men de fuglene kommer kanskje igjen en annen dag?
Fargene blir sterkere og flere, dag for dag. Plutselig er alle trær som fakler, før de plutselig står der uten et løv.
Alltid spennende å se hvor lenge fargefesten varer. Her har allerede noen av trærne blitt tomme. Det gjelder å nyte dagene nå framover, og glede seg over de fine variasjonene.
Er du ikke enig? Det burde vært sol på disse bildene, da hadde de blitt tydeligere. Men for en opplevelse i oktober. Rådyr i blomsterenga!
Så masse blomster. Store enger med spesielt en eller annen korsblomst i hvitt, pluss andre blomster innimellom. Jeg har aldri sett sånt her hos oss før?
Mulig det er et slag av raps eller noe? Flott og vakkert i hvert fall. Jeg måtte bare stoppe og ta bilder og der sto de to rådyrene og spiste. Jeg får ta en tur dit en dag sola skinner igjen, og håpe at rådyrene da også er innom for et måltid.
Måtte bare prøve litt i dag, for jeg ryddet her og fant linoleum og trykksverte. Jeg kjøpte dette for lenge siden. Det er evigheter siden jeg skar i sånt, men det fristet. Jeg bare måtte. Først grunnet jeg det med akryl. Jeg tegnet først motivet opp med kritt, for ellers hadde det vel gått helt galt. Ikke skjære for grunt og ikke for dypt, pass fingene og pass på at du ikke plutselig skjærer der du ikke skal!
Når jeg synes det var klart, klipte jeg det ut og vasket av grunningen. Da var det på med trykksverte, med rulle. Utrolig gøy å se prøvetrykket. Slett ikke dumt, men litt mye sverte kanskje. Så var det å vaske av og begynne om igjen. På med sverte og legge over ark, trykke jevnt og så……
Jeg elsker løvfallet i høsten. Bakken dekket av fargerikt løv som blåser hit og dit. I helga var jeg på kirkegården, og der var det så vakkert. Mange, særlig de eldre, klager over at det ikke rakes opp hele tiden, men jeg synes det er det vakreste som finnes når løvet danser over gravene, legger seg til rette mellom kvister og gir lyd fra deg i vinden.
Å gå i løvet gir en lyd som musikk synes jeg. Men når løvet har blitt brunt og trist, da kan det vel være det beste å få det vekk fra gressbakken selvfølgelig. Men en stund kan løvet få leve sitt eget liv og gylle høsten!
Ja, jeg begynner visst å bli en skikkelig grinebiter. Ei sur gammel heks, muggen, deppa og lei det hele. Når formen ikke kan bli bra, så er det ikke gøy. I dag er jeg sliiiiiiiten!!!!Jeg vet at mange har det mye verre enn meg, men dette er mitt problem da. Hver dag våkner jeg og føler at hodet er tungt som en diger stein og jeg klarer ikke å gjøre trimøvelsene mine en gang. Men jeg kommer meg da ut, det er jo positivt. Å gå tur i rolig tempo fungerer, jobbe på data går bra, jeg holder huset ok og lager mat. Men det nytter ikke å bruke kroppen for hardt. I går skulle jeg feire festdag i kirken, femti år som konfirmant, men jeg ante ikke på forhånd om jeg orker det? Men jeg klarte det! Hurra. Noen dager innimellom er heldigvis bedre nå, og i går hadde jeg en ganske god dag, selv om jeg slett ikke var på topp. Medisinene for mine plager begynner å virke, og det kjennes godt. En dag av gangen, så kommer nok denne sure heksa til å kaste av seg alt det dystre, og danse ut i det fargerike løvet.
Før bakte jeg ofte en sjokoladekake i langpanna. Det ble mange biter av det, så den varte litt. Ungene elsket den, med sjokoladekrem og et dryss av kokos. Noen husker jeg hadde en mørk krem på, og andre hadde en lysere smørkrem med sjokolade. I dag bakte jeg en sånn kake igjen. Nå som vi skal spare strøm, er det jo lurt å få litt ut av en bakst.
Det ble mange fine biter. Noen la jeg bare ned i bokser i fryseren. Vil jeg pynte de mer, kan jeg gjøre det når jeg tar de opp. Etterpå øvde jeg litt med kakesprøyten på de sidestykkene som ikke var så pene. Men jeg ga til slutt opp, for de tippene jeg hadde, var alt for kjedelige og små. Jeg må spandere på meg noen nye før jul. Jeg vil ha sånne som sprøyter ut blomster med en gang!
Men selv om det slett ikke ble som jeg hadde tenkt, så ble det da noe blomsteraktig pynt. Nå er kakebitene klare til helga, Jeg vet de er gode, for jeg prøvesmakte.
I dag var det tåkemorgen herm og den var helt magisk. Jeg måtte bare gå ut og ta noen bilder rett utenfor døra. Men jammen var det kaldt! Fire varme, er ikke stort å skryte av. Noen fikk sikkert møte frosten i natt.
Tåka danset over hogstfeltet, og jeg glemte at jeg frøs. Jeg hadde jo ikke tatt på meg en jakke, for jeg hadde ikke tenkt at jeg skulle stå der lenge. Men det var så vakkert, at jeg hadde ikke lyst til å gå inn igjen.
Jeg hørte en hakkespett og lette etter den med kameralinsa. Da fikk jeg se alt spindelvevet også. Helt magisk……
