Ja da, jeg skulle skrevet om helse i går, men da hadde jeg ikke helse!!! 
Kroppen orket ingenting den dagen, så det var bare å holde seg i ro, spy eller sove. Noen dager er sånn, og hvorfor??? Aner ikke jeg. Det er ikke ofte jeg spyr, men når hodepina blir for ille, så kommer det også. Ble det for mye på mandag? Ja, mulig det. Jeg var hjemme i barndomsriket og der tømte jeg alt av keramikk fra julebua vår. Nå er den tiden over, og uthusene der skal brukes til annet. Hvorfor vi avslutter? En skal ha en operasjon, en har langtids syk, jeg sliter med mitt og de siste klarer slett ikke alt dette uten oss andre.
Koronaen gjorde sitt. Vi kunne ikke ha åpent på noen år, og da var det ganske greit å avslutte etterpå. Vi snakket om det i sommer, og ble enige om at det var stopp, etter over 25 år. Det har vært artig og spennende, utfordrene og kreativt, men vi kan ikke klare det uten at alle er på topp. Det krever sine menn og kvinner dette her.
Helsa er viktig, og det er viktig å kjenne sin begrensning. Jeg er superglad for at jeg ikke skal forberede julebu i år. Når formen ikke er god er det godt å bestemme tempoet selv. Mine ting skal jeg klare her hjemme, som å få på plass juleheftet og bestille julekort, skrive og tegne, sy og strikke, jobbe med mine ting og leve. Men det er rart å avslutte noe. Nå er det bare å stenge den “døra”, og gå videre……
livet er slik ja ,åra går og en greier ikke det samme som en gjorde i litt yngre år ,høres deilig ut å bare fokusere på dine egne ting i ro og mak ,masse god bedring
Nei, det er ganske så trist,men sånn er livet. Godt jeg bestemmer dagen min selv for det meste. Ha en fin dag og takk for omtanken.:)
Man makter ikke så mye nå som før. Vi blir jo ikke yngre men eldre. Da er det greit å sysle med sine ting hjemme og ta dagene som den kommer. Ønsker deg god bedring, og migrene er noe herk. Hadde migrene fra jeg var 21 og når jeg runda 50 forsvant den. Siden har jeg ikke hatt. Klem
Nei, det er det rare. Godt jeg kan ta dagen i eget tempo, men likevel tar jeg ofte ut alt for mye kan man si. Takk for omtanken. Jeg har heller ikke ofte migrene lenger, men det hender av og til. Håper november blir en god måned. Klemisklem
God bedring til deg, ja – man kan ikke orke alt etterhvert….Må ha pene dager og ro og fred..Klem fra meg…
Ser ut som flotte ting i denne bua <3
Rart hvordan det har blitt. Det siste året har ikke vært gøy med all den svimmelheten. Men nå er det visst over for denne gang. Jeg kjenner flere som har det som meg som etter koronavasksiner, der de har blitt mye verre av krystallsyke. Uff, så kjedelig når jeg ikke fungerer. Jeg har så masse jeg vil være med på, men det nytter ikke å planlegge noe for tiden. Ja, bua hadde mye forskjellig den, og dette på bildene er bare mine ting. Hva skal jeg med det nå? Aner ikke, men jeg finner vel på noe. Klemsiklem:)
Ja, er viktig å kjenne sin begre
Usj, mob hopper av seg selv midt på natten…
viktig å kjenne sin begrensning og gjøre noe med det ja, og du har jo så mye kreativt å finne på å gjøre hjemme og du kan styre tiden selv… nydelig høstjente i treet forresten!
Hjertelig takk du for hyggelige ord. Ja, jeg er heldig som kan bruke dagen i mitt tempo nå. Ha en vakker lørdag
Det er nok vemodig og rart å stenge ned etter så mange år, men det er en tid for alt, og når helsa svikter, så må vi gå ned på ting vi hadde energi og overskudd til før. Sånn er dette livet!
Mange fine ting, og jeg kunne godt tenkt meg å sett denne juleboden
God klem <3
Ja, det er en tid for alt. Egentlig greit når vi først bestemte oss. Nytter ikke å få det til med oss lenger. Nå får yngre krefter overta med sitt, der de vil bruke tiden sin. Julemesser kommer og går. Etter snart 30 år, sider vi stopp. Det var mye fint der, og det var veldig gøy med åpent i bua og hele det gamle fjøset. Grisebingene var kafe. Fine minner da. Klemsiklem:)
Så artig!
Slike minner er gode å ta med seg <3 Klem
Ja, det er det jammen. Ha en fin ny uke. Klemsiklem