Husker neimen ikke om jeg har vist dere disse bildene før? Jeg vet jeg viste fram bjørkebukken jeg lagde til mamma, men dette er altså min.Sånn som dette kunne jeg gjerne hatt det på terrassen hver dag i vinterhalvåret, men det har jeg altså ikke. Jo da, det meste står der hele tiden, men ikke pledd og puter. Jeg har ofte regn helt inn til stolene, så det går ikke. Men noen ganger når jeg virkelig skal kose meg, lar jeg bamser, gamle skøyter, pledd, lys og grønt være dekorasjon for en stund. Det er utrolig hyggelig å sitte der med en varm kopp kaffe. Det våres der ute, og jeg vil gjerne mer ut. For vet du hva, gemalen hørte hubroen i skogkanten nå. Jeg kan nå sitte på min terrasse og høre den kalle. Finnes ikke mer magiskt enn det. Flytt dere bamser, for den plassen er min i kveld!
Blomst nummer en, har sprunget ut i løpet av natten! Jeg lover å ta bedre bilder av denne kvisten når flere blomster viser seg! Herlig og vårlig følelse og se alle de knoppene.Våren er i gang i stua vår i hvertfall.
Når sola skinner, blir det noe helt annet. Minner meg om bildelotto!
Når dere ser disse bildene, så vet dere med en gang hva slags vær jeg har i dag. Ingen soloppgang med fargespill, men kunstige roser fra Nille. Synes de var så fine sammen med bjørkeløv. Håper dagen blir fin for oss, alle uansett vær.
Barnebarna våre elsker bananis. Så når jeg får tak i modne bananer, er det fort gjort. Umodne bananar har ikke den samme søte smaken som de brunflekkete, så modne må de være. Jeg deler den ferdige “isen” opp i papp eller plastkopper og setter det i frysa. Noen ganger fryser jeg ned bananene i biter og kjører de til is også. Men den isen blir så fryktelig kaldt, at den nesten gjør vondt i hodet! Når vi tar opp isen kan vi ta den ut av begrene og helle over sånn sjololade som stivner, eller dele opp frukt og bær ved siden av. Hos meg får de is så ofte de vil. Det er jo bare banan og ikke noe annet.
Men i dag er ikke barnebarna her. Jeg hadde likevel lyst på noe godt. Jeg blandet en banan med en liten yoghurt og litt vann. Så kjørte jeg det til det ble en fin konsistens Et lite herlig måltid ble det. Om ikke brune bananer frister, så frister kanskje dette?
En merkelig måte å strikke på. Bunnen av strikketøyet er toppen! Jeg strikker fra halsen og nedover. Nå har jeg delt av til armene, så nå går det raskere. Gleder meg til sluttresultatet. Men jeg tror nok at de blomstene på kvistene er ferdige lenge før jeg er klar med mitt håndarbeide. Men når vårsola varmer, da har jeg nok enda en ny genser klar. Dette er jo nummer to i vinter. Stolt!
Utsikten over hogstfeltet er jo helt borte i snøkavet. I går var det sol og vakkert, i dag er det vinter igjen.Skikkelig suppevær! Men egentlig helt fint det også.
Jeg “tråkka” til med en diger kjele med suppe. Sånn mat passer i dette været. Jeg hadde et halvt kålhode liggende, noen gulrøtter og løk. Fra frysa lette jeg fram både purre, selleri og persillegrønt. Sammen med en boks hermetiske tomater, et par liter vann, litt pepper, salt og karry, ble det en super middag! En godfølelse på en mandag i februar.
Da jeg så på Tid for hjem denne uka,ble jeg inspirert av bildene de hang opp. Skikkelig industriellt. Men det er da mange sånne rare ting omkring meg også, så jeg knipset i vei.
Jeg fant hestehov i dag. Vakkert! Nå begynner letingen etter flere vårtegn.
En nydelig solskinnsdag hadde vi her hos oss. Jeg fikk meg en lang tur, og over Ravnetoppen så jeg nok en gang ravnene. Ikke lett å ta bilder av dem høyt der oppe.
Det våres mer og mer. Selv om rimfrosten fortsatt var der i skyggepartiene. Hasselbuskene var fulle av gule rakler og fuglene sang.
Jeg fant noen fine “blomsterpotter” også der de driver å rydder etter å ha lagt dreneringsledninger. Det er visst endestykkene til avløpsrør. Skikkelig fine farger. Tror jeg skal ta dem med meg hjem neste gang? Nå har de vært det i over et år og ingen ser ut til å ville ha dem? Men inntil videre satte jeg dem til pynt på en grå gammel pall. Dette var min søndagstur. Håper du også har kost deg i dag.
Selv om jeg forsøkte å begrense meg i dag, så ble det en diger pose med godsaker! Det var vel jeg som burde løpt en annen vei for å unngå hull i tennene, men jeg greide ikke unngå det. Gotteriet liksom løp etter meg og ropte om å få være med hjem.
