Herlig med en solskinnsdag eller flere. Det trenger vi alle. Dagen i går begynte med tykk tåke, men den lettet fort! Det ga et fint lys mellom bøketrærne litt nedenfor oss i det sola takket for seg..
Snøklokkene har sprunget skikkelig ut nå, og jeg tok med meg en inn. De er så vakre.
Jeg måtte gå en tur i går kveld for å få med meg fargespillet. Mildt og fint var det, så jeg var ute til det mørknet.
Da hadde månen allrede kommet opp på himmelen. I morgen er det fullmåne og det gir ofte fine dager med klarvær. Sola er allerede oppe nå. Glad vi har vær med variasjon. Etter regn kommer sol! Etter vinter kommer vår! Nyt dagen!
Noen dager er tyngre enn andre, da forsøker jeg å finne på noe som gir meg glede. Disse bildene er det flere år siden jeg tok, men jeg liker dem fortsatt. Jeg lagde meg en historie til bildene om en lite pike som hadde mistet faren sin. Trist? Ja, det er det for alle som har mistet noen. Hun spurte moren sin. “Er pappa en sommerfugl nå?”
Mamma mente han hvilte i fred. “Men mamma, det er jo så kjedelig. Hvis han har blitt en sommerfugl, kan han jo besøke meg?”
Piken mintes foreldrenes omsorg for hverandre, og hvordan de to passet så godt sammen som vingene til en sommerfugl!
Da hun en dag så en sommerfugl, ble hun så glad. “Se den beveger vingene, akkurat som om den vinker til oss! Hei sommerfugl. Hvis du kan fly fra himmelen og hit, så kan du vel fly tilbake også?” Mamma smilte. “Tenk at hver gang du ser en sommerfugl lille venn, så er det en hilsen fra himmelen og en klem fra pappa.” Piken tenkte seg omfør hun ropte til sommerfuglen. “Kan du gi pappa en hilsen fra oss? Fortell han at vi elsker han noe veldig masse og for alltid! ” Så fløy sommerfuglen av sted, og historien er slutt.
I dag ble det dykk i skapene på kjøkkenet. Hjelp så mye rart man har der. Jeg fant to rotter som heier til Frodith! Det var masse teip, bokser, hyssing og kulepenner. Ingen store skatter, men en del som det var fint å se igjen.
Disse englebildene lette jeg etter før jul, men jeg fant bare det ene og det var uten bruksanvisning. Jeg hadde fått dem i et ukeblad for noen år siden og husket ikke hvordan de skulle påføres stearinlyset. Men nå hadde jeg plutselig begge på plass og de skulle bare legges i lunkent vann. Så skulle jeg trekke av papiret på baksiden og sette dem på lyset, få vekk luftbobler og la det tørke. Stilig ble det på de vårlige lyseblå lysene.
Endelig fant jeg kortet med mars på også. Så nå har jeg riktig kort på oppslagstavla. Jeg har alle månedene, så jeg bytter hver måned. Det er mange år siden jeg kjøpte de kortene i Sverige, så det står svensk tekst på dem da som maj, januari og februari. Men det gjør da ikke noe, for jeg synes de er søte. Jeg fant mye annet rart også. Tegninger fra barnebarna og “pyntefliser” til kjøkkenet med prikker. Nå er det bare å få alt inn i skapet igjen og håpe på at jeg klarer å holde orden en stund.
Strikketøy og sjokolade? Mandag, og jeg eier ikke energi til å starte uka! Vinterblek, trøtt, gusten og lei. Ute er det like grått som inni meg eller? Man burde vel ikke skrive et sånt negativt innlegg, men alle dager er ikke like greie. Jeg klarer ikke være sprudlende og blid til enhver tid. Kroppen jobber ikke på lag med meg i den gryende vår. Jeg vil egentlig være aktiv, smile og få til dette livet, men føler at jeg stanger hodet i veggen, igjen. Det å være freelands er ikke alltid lett, det skal være visst. Jeg legger ned timevis med arbeide, men dette er visst som å vinne i Lotto! Enten får man nei, eller ikke svar i det heletatt, man får beskjed om å skive det om, skrive det lenger eller forkorte det. Det er ikke lett å gjøre om en historie på 25 sider til 8, eller utvide en novelle fra seks sider til elleve for eksempel. Man skriver en bok på 250-300 siden og får nei. Ikke alt man sender inn blir lest en gang? Man deltar i utfordringer og skriver til krampa kommer, får fortsette, før man igjen får nei. Når det blir mange nei på rappen, så mister man litt troen på seg selv kan man si. Noen ganger har jeg lyst til å kaste alt skrivearbeide i søpla og begynne som vaskehjelp i stedet. Men man jobber på, og håper på det beste. Noen år selger jeg inn masse, får utgitt det jeg vil og livet smiler, men det er ingen selvfølge. Akkurat i dag føles det meningsløst. Men i morgen, i morgen, da kanskje???? Jeg tror jeg strikker litt i dag jeg, og så får det bli som det blir en stund. Det er mandag og mars i hvert fall. Ny dag, ny uke, ny måned og kanskje nye muligheter?
Skulle gjerne overrakt blomster til gullvinnerene i VM. Utrolig morsomt å se hvordan de jobber seg fram og vinner. Jeg har ikke 10% en gang av det pågangsmotet. Men blomster har jeg, og gratulasjoner. Hurra.
Se det rådyret da! At det går an, men jeg glemte å ta med meg kamera på tur i går! Jeg gikk avsted inn over skogen, svarttrosten sang og det var så fint i gråværet. Jeg oppdaget en vanndam som trærne speilte seg i og lette i lomma etter kameraet. Men det hadde jeg glemt? Jeg ble så skuffet over meg selv og tenkte at nå, nå møter jeg vel elgen, rådyrene, haren eller reven, tenk om fiskeørna kommer eller grevligen? Ingen av dem kom, men jeg fant på mye annet. Det var masse løv på bakken og jeg ble så fasinert av mønteret i dem, at jeg plukket med meg en bunke hjem. Så fikk jeg bruke kameraet på benken her inne. Fint rådyr?
“Har du hørt det eller? Det er karneval her i dag på bloggen altså, og vi ække bett! Tenk hva vi kunne bidratt med da! Er vi ikke fargerike nok sier du? Jeg skal jammen gi deg farger jeg, bare vent. Det skal hun Frodith bli blå for altså!
Dette er fine ord å se hver dag for meg. Et hjem er først et hjem, når du føler deg trygg. Uansett hvordan man har det, er det det viktigste for meg i hvert fall.
Den vegglysestaken er ikke akkurat fin, men passe rustikk for meg. Planken er fra et hus jeg alltid har hatt et “forhold” til. I dag er det huset jevnet med jorden, men jeg tok vare på en veggplanke og skrudde inn en lysholder i den. En bit av keramikk fikk teksten limt på, og så hadde jeg min lysestaken! Et minne, en påminnelse om hva et hjem er, og lys i huset!
Mange drømmer er lette å realiserer, men den jeg har nå, vet jeg ikke om jeg klarer. Slengbuksene er tilbake i motebildet, og jeg har verdens vakreste dress hengendes som motivasjon. For den passer ikke, enda. Har det vært for rått i skapet tro, så den har krympet? Ikke vet jeg. Nå henger den på skapdøra for å minne meg på at gulrøtter er like godt som sjokolade! Figurene på dørene har jeg tegnet rett på skapdørene mine og gardiene har jeg trykt selv. Likte du det?
Jeg liker ikke hvite dører så godt. Så på kontoret mitt har jeg siluhettdamer. Modellene jeg tegnet etter, var på en Ellospose. Veggtapeten min er full av blomster. Noen av dem klipte jeg ut, og limte på skapdøra også.
Dørene i kjelleren har fått et motiv med vinter og snø. Så her er mine skapdører. Hvordan er dine!
Her er det bilder av svampen jeg brukte til trykke gardinene. Ikke et trykk blir likt og du aner ikke hvordan fantasien min jobber når jeg ser disse gardinene. Jeg har trykt sengeteppe og puter også i samme mønster. Ved å bruke maskeringsteip fikk jeg litt striper også. Utrolig gøy.
