Ny morgen over skogen.

Blir dere lei mine bilder av soloppganger og -nedganger,  eller er det greit å vise det fram? Dette øverst er hvordan det så ut i dag. Under er bilder fra uka som var!





Helt magiskt spør du meg. Håper dere alle får en fin ny uke, med eller uten sol!

 

Morsdagskakeskrekk!

Men hjelp, det var da ikke en sånn kake jeg ville ha! Morsdagskake med edderkopper passe ikke for alle.

Sånn går de når jeg må lage morsdagkake til meg selv. Lurer på om de som kommer etterpå blir fornøyde, eller skriker de?

Vårfornemmelse.

Se den svanen da? Jeg ble litt sjokkert da jeg kom ned til sjøen i går. Det var is, enda det var pluss fem grader. Sandstranda lå der så fin i vannkanten,men den svana? Hadde den frosset fast. De andre lå trygt ute i råka.

Jeg hoppet og spratt litt nærmere, og da ble det liv i fuglen. Den hadde bare hvilt seg litt, og godt var det!

Sangsvanene “seilte” over isen og speilte seg i den blanke flata, før de elegant landet i vannet. Herlig å se og herlig å lytte til!

Jeg fikk skikkelig vårfornemmelse.

I dag er det morsdag, så gratulerer til alle mødre. Hva min dag bringer, aner jeg ikke enda, men kose meg skal jeg uansett. Det er søndag og fri!

Nedenfra terrassen og opp!

Frodiths siste utfordring for denne gang var” Nedenfra og opp”! Nede fra vår terrasse og opp i skyene var det ubeskrivelig vakkert denne morgenen. Jeg gikk ut og knipset og knipset, for skyene  forandret seg hele tiden.

Med et par grader minus ble det kaldt, men jeg måtte stå der til fargespillet var over.

Jeg liker soloppganger og solnedganger og det blir mange bilder av det gjennom året. Nå er det over for i dag, og hva vil dagen bringe av vær? Her er det vel stille før stormen,men sol og vakkert allerede. Ønsker dere alle en fin lørdag uansett vær.

På etterskudd.

Skikkelig på etterskudd med alt. I går måtte dataen igjen til reparasjon og jeg ligger etter med det meste. Derfor kommer det bare sånn fort et bilde som passer til tema kveld inne hos Frodith. Sånn så det ut da jeg kjøret hjem her om dagen. Vakkert, vakkert med solnedganger. Nå skal jeg rydde data, igjen, laste opp mine ting og så er det bare å jobbe som jernet for å komme i mål liksom. Nå ser det i hverfall normalt ut med et retteprogram på norsk og ikke tysk, et norsk tastatur og ikke engelsk og med en normal internettforbindelse. Happy, happy, joy, joy!!!

Safari

Tenk å være så heldig å få dra på safari. For to år siden var vi på en vakker reise med massevis av spennende opplevelser. Spasertur på savannen med en masai for å snike på flodhester og det å spise ute under stjernene om kvelden mens hyener og løver ga lyd fra seg, var et minne for livet. Dyrene på Afrikas savanne er så vakre. Vi fikk skikkelig nærkontakt med enkelte av dem.

Når geparden begynner å spasere på biltaket bare noen centimeter fra hodne våre, så blir man litt skremt! Men geparden la seg til rette og hadde oversikt til jakt. Vi fikk bare sitte helt stille i en time og vente til den var fornøyd og klatret ned igjen. Men bilder tok vi. Vil du se mer fra denne turen kan du gå inn her: http://www.blurb.com/b/4102442-masai-mara-2013 Trykk previuw og du kan se hele boka jeg lagde fra turen.

Ja, jeg liker å fotografere og det har blitt noen turer hit og dit gjennom årene. Flott å se bjørn i grensen mellom Finland og Russland, men jammen har vi mye fint her hos oss også. Så ja, jeg liker å reise og jeg liker å gå på safari både her hjemme og i andre land. Håper dere ikke oppfatter dette som skryt. For meg er det en glede å se hva dere gjør, og da håper jeg at jeg kan glede noen med mine bilder også. Ha en fin dag!

Ikke snømann.

Det ble ikke snømann, men en liten snøpike. Snøen ble jo slett ikke kram i dag, selv om sola skinte som bare den.

Jeg hadde så lyst på litt ekstra ute på bordet på terrassen så jeg forsøkte meg litt. Det er jo sådd kulde i noen dager, så da varer det kanskje litt? Jeg ble nødt om å ta med en bøtte snø inn, for å få den til å henge sammen liksom. Solnedgangen var finfin, og nå har jeg tent lysene der ute for kvelden. Kjempekos.

Naturlig bevegelse

I dag foreslo Frodith BEVEGELSE! Naturens egen sang og bevegelse er for meg utrolig spennende. Snart kommer tranene tilbake med sin karakteristiske sang. Fuglene er store, og bevegelsene myke i det de kommer i flokker over himmelen.

Når de lander, blir det dans. Herlig å  se bevegelsene og være vitne til vårens kurtise og glede. Snart er vi der igjen, for naturen har sin egen bevegelse og rytme.

Do og lys

Hva er likheten mellom en do og et par lysestaker? Tema til Frodiths utfordring nr.11 er Likhet! Hva synes du? Ligner de to bildene hverandre??? Du skjønner at det er ikke bare mannen i huset som jobber med rørleggerdeler. Jeg prøver meg jeg også, i mellom. En rørleggerbedrift hadde lagt ned, og de skulle kaste alle eldgamle deler, men de var jo så blanke!!!!! Fort plukket jeg opp de der stengene som er i “cisterna” ( den klumpen bak ryggen på deg på de gamle doene)  på toalettet. De med sånn ball som skal flyte opp når cisterna igjen fylles med vann. I dag er jo de digstene inne i veggen bak do!

Jeg fant litt av hvert annet også, skrudde litt her, fikset litt der og satte det sammen. Så hadde jeg lysestaker i stål. Jeg synes de ble skikkelig stilige. Det er ikke så mange andre enn rørleggere som ser hva jeg har brukt, men det blir et fint samtaleemne rundt bordet. Er det lov å bruke deler av et toalett på bordet liksom?

Likhet var det i dag, og nå er jeg klar med to helt like armer til genseren min. Gleder meg til fortsettelsen!

Drøm om en sykkeltur.

Sykkel var Frodiths utfordring nr. 10. 

Det fikk meg til å tenke på diktet til Nordahl Grieg

O sykkelstyre, o Kjærlighet.

Det glitrer blankt i et sykkelstyre.
Nu er det juni og heggeduft.

Og unge jenter har tynne tøyer
imellem sig og den lyse luft.

De går på veien med hver sin sykkel.
I taushet vandrer de, to og to.

Men bak den driver de unge gutter
i søndagsblådress og brune sko.

Og de blir modige: Lån mig syklen!
Det får de lov til, de unge menn.

Blå dresser suser langs hvite hegger.
Så får hun sykkelen sin igjen.

Men nu går gutten ved hendes side,
hans djerve plan er blitt kronet med hell:

han holder taket i sykkelstyret!
Og rundt omkring er det junikveld.

Og hennes hånd er på den anden siden,
den gjør et kjærtegn, en liten sving:

vi går og holder i noe sammen!
Og begge later som ingenting.

De går på veiene ganske tause,
med hjertet fylt av hva begge vet,

mens neven knuger det blanke nikkel.

O sykkelstyre. O kjærlighet.

Det er godt å drømme om en sykkeltur igjen. Jeg liker slett ikke å sykle om vinteren, men når vår og sommer kommer, er det herlig. Med litt mat og drikke kan man nyte vind i håret og fuglesang, plukke blomster og nyte livet. Snart er vi der igjen dere!