Jeg synger meg en blå, blå salme når dagen svinger hatten til farvel og ror med sakte åretak mot strender dit alle dager ror når det blir kveld. Da søker jeg min hvile ved treets trygge rot mens sankthansormer gløder grønt i gresset ved min fot. Da synger jeg min salme.
Da synger jeg min salme. Jeg synger meg en blå, blå salme og takker for all grøde som ble min. For lyse døgn, for barneskritt i tunet og dine gode kjærtegn mot mitt kinn. Men òg for våkenetter som aldri unte ro men gav min dag et dunkelt drag jeg aldri helt forsto.
Jeg synger meg en blå, blå salme til deg, du Hånd som sanker og som sår og senker deg med signing over jorden med legedom for alle våre sår. Som byr oss rette ryggen stå opp og gå i strid. med løftet hode skal hver sjel gå inn i Herrens tid. Så synger vi vår salme.
Jeg klarer ikke beskrive dagens solnedgang hverken med ord eller bilder. Den måtte oppleves. Hele himmelen lyste her hos oss, fra sør til nord og de andre himmelretnigene med. Utrolig fint.
Går det å kombinerer trim og foto? Ja, jeg føler at jeg klarte det. Jeg brukte ti minutter lenger tid på turen, men det var det jammen verdt. Jeg fikk trim, opplevelsen og foto på minnebrikka. Tre ting på en gang ble det. Rene kinderegget. Det er ikke hver dag himmelen farges på denne måten, og det er slett ikke hver gang jeg kommer meg ut og får fotografert det hele heller. Nå er det mørkt der ute, så ha en fin kveld!
Dagens utfordring hos Frodiths foto-chalenge er VINTER! Her er snøen borte igjen, men jeg rakk da å lage både snømenn og kvinner før den smeltet! Det er godt å bli litt som barn igjen når snøen endelig daler ned over våre områder.
Men de behøver ikke være så store som da jeg var liten. Disse her er ikke mer en halvmeteren høye, og det er nok til å glede meg for en stund. Nå er de borte for lengst i regn og tåke, men jeg har bilder av dem, så de er ikke glemt!
Vi hadde vinterfølelse et par dager, og da jeg gikk en tur, fikk jeg bilder av hestene som trente på jordet. Rene julekortet.
Jeg lagde engler i snøen også. Hva gjør du når det er snø?
Mitt fjerde forsøk i Frodiths utfordring er HIMMEL! På bildet nederst til venstre, føler jeg at jeg klarte å ta hele himlen i min famn. Jeg liker å fotografere soloppganger og -nedganger. Aldri er det likt.
Jeg liker også at det er litt skyer på himmelen, for det gir mer spill både på dagtid og kveld. Håper du liker mine bilder. I morgen er ordet vinter, tror jeg. Det kan jo bli spennende. Her er all snø borte igjen, så jeg får lete i mine gjemmer.
Alt har sin alder, men hvilken? Skulpturer er laget i en viss alder. Den de har skulpturert blir i dette materialet aldri yngre eller eldre, men skulpturen blir eldre. Disse fant jeg i Sverige for noen år siden. Liker den kjettingen oppe til venstre, den eldes med verdighet!
I vårt land finne du dette. Gamle vegger, som man ikke kan aldersbestemme. Jeg liker det grå uttrykket. Her er det også skulpturer i alle aldre.Tror det er fra Hardangerområdet?
Med det samme jeg er i gang, kan jeg jo ta med noen bilder fra Danmark også .Damen nede til venstre er i “satt” alder som det heter. Hun vil bli eldre og eldre, selv om hun er en skulptur. Hun er skåret ut av et tre som en gang sto der, og røttene sitter fortsatt i jorda. Flaska oppe til høyre fant jeg godt trykt ned i gressbakken. Der hadde den vært lenge, men hvilken alder den har, aner jeg ikke. Jeg tok den med hjem, og nå står den i kjøkkenhylle med en lite lys i flaskehalsen. Jeg tar ofte sånne bilder som det dere får se her. Det inspirer meg til å lage mitt eget.
Frodith sa speiling i dag. Ja da, jeg speiler meg gjerne i mc-hjelmen til en eller annen, akkurat som naturen speiler seg i vann. Jeg speiler meg i speil, overalt, men mest på badet. Til og med speilegg speiler jeg!!!!
Om man følger godt med er det speil på de rareste steder.
Femten dager med oppfinnsomhet og bilder, hvem kan motstå det. Frodith spør om vi vil være med og første bilde er GLEDE! Frodith finner du HER! Hun er en superduper blogger med massevis av kreative ideer, krumspring, aktiviteter og sprell! Kan anbefales den bloggen der!!!
Det finnes ikke noe mer spennende enn å ha en sommerfugl i hånden. Jeg har opplevd det ute i naturen, men disse bildene er fra Jesperhus i Danmark. Så mye vakkert man kunne glede seg over i det rommet med alle de vakre sommerfuglene.
Mitt andre bilde om glede er dette:
Jeg liker Magnolia. I fjor plantet vi et sånt tre i hagen. Nå gleder jeg meg stor til å se om det har overlevd vinteren. Kan det lille treet gi meg glede med en bitteliten blomst tro? Godt å ha noe å glede seg til. I dag er jeg glad for å ha dataen min tilbake fra reparasjon. Litt av en uke. Først falt internett ut i vårt område i tre dager, og så hadde jeg fått spam. Jeg fikk ikke sendt mailer en gang. Etter en del surr på service, er heldigvis alt greit igjen. Jeg måtte tømme hele pc`n og begynne helt på nytt med blanke ark. Ikke et program, bilder eller en tekst var igjen. Programmene fikset de for meg for det meste. Bilder og diverse har jeg på mine eksterne bokser, så det var bare å lete fram det jeg vil ha her. Samtidig fant jeg disse bildene til å vise fram til dere.Så er vi i gang, første del levert og i morgen er det Speiling. Jeg leter allerede i mappene her. Noe har jeg vel liggende om det et eller annet sted?
Det blir stille en stund her nå. Virusen hadde overtatt, så daten er på sykehuset stakkars. Men det er en tøff maskin, så den gråt ikke da jeg dro. Nå får vi bare håpe det ikke er noe alvorlig, men at den kommer hjem igjen frisk og rask, fort! Hei på dere så lenge.
Hva er lykke? I hverfall det å komme på nett igjen. Her har de drevet med gravearbeider i nærheten og ingen har hatt hustelefon eller nett på over to døgn. Lykke, når det er på plass. Når man er avhengig av nett for å jobbe, blir det litt dumt. Men jeg pakket sekken på mandag og gikk tre timer i skogen. Jeg fikk tenkt masse, tatt en haug bilder og slappet godt av.Til jul fikk jeg verdens fineste gave av broren min, tyristikker! For en lukt og så fint å tenne opp med. Jeg klagde litt til han en dag i høst og sa at jeg ikke hadde hatt sånne siden jeg bodde hjemme. Han hørte det og så fikk jeg en haug i gave. Superlykke!
Jeg grillet ferdigstekte kyllingvinger og til dessert ble det et eple med sukker og kanal. Kan man ha det bedre? Da jeg gikk hjemover hadde stillheten helt overtatt og snøfnuggene dalte så fint over meg.
Fint med en sånn tur, men vel hjemme var det fortsatt ikke nett. Først i dag var det på plass igjen. Men jeg har fått virus? Hva gjør jeg nå? McA Fee tar det ikke. Jeg må vel bite i det sure eplet og kjøpe meg et virusprogram da? Der forsvant den lykkefølelsen fort.
I dag skulle pappa ha vært åttiåtte år. Tenk så tidlig han døde, kun sekstien år. Om noen år nærmer jeg meg den alderen selv, og jeg er da slett ikke klar med livet. Ny dag, nye muligheter og nye veier å gå var mitt årsmotto. Dagen ligger foran deg og meg som et ubrukt ark. Det er opp til oss selv å fylle det med farger, ord og opplevelser. En mandag kan gjøres til en superdag. Alle må ikke gå over Grønnland for å føle seg vellykket. Selv om det sikkert er en veldig spennende utfordring. Men jeg har i hvertfall ikke motivasjon til en så tung reise.
De små tingene kan gi like stor tilfredshet tror og håper jeg. Når jeg mestrer livet i hverdagen, fikser jeg vel også festdagene og de dagene jeg har sorg. Se etter noe å glede deg over. Har du mistet den evnen sier du? Nei da, tenk deg om. Sola står opp, vi lever i fred, vi har mat på bordet og friskt vann. De små tingene er viktige. Ny dag, nye muligheter. Det er mandag! Ikke blåmandag, men en blå mandag! Jippi, i morgen er det tirsdag, da er det snart onsdag. Etter den dagen er det ikke lenge til fredag!
