I går øvde jeg på å ta bilder med selvutløser. Ikke lett å få det som jeg vil ha det. Stiene sto fulle av vann i går, så det var godt jeg hadde brukbart fottøy! Jeg skulle ha et bilde av meg hoppende i eller over vanndammene, men da må kameraet allerede få stilt seg inn på et punkt, før jeg knipser. Jeg hadde ikke noe til å sette ut i vannet som jeg kunne fokusere på. Neste gang tar jeg med en planke!!!!
Men noen bilder ble brukbare. Nei, jeg tok ikke hundrevis, for da hadde jeg vel blitt klissbløt til slutt. Dette var bare nok en test med et par bilder på hvert sted. Jeg begynner å få det til, så jeg skal øve mer.
Den som gir seg har tapt heter et jo. Jeg gikk ned til sjøen igjen i ettermiddag, men svanene av ikke der de var i går. Men jeg fant dem. Det var fjære, så de holdt seg inne i sivet.
Sånn har det vært her i ettermiddag.Jeg gikk ned til sjøen og “hilste” på svanene. Nydelig solskinn,men ingen av dere ser hvordan jeg måtte tviholde på kameraet for ikke å miste det i den sterke vinden.Snøen i går lå bare noen timer og så regnet det bort.
Jeg var skikkelig irritert på meg selv fordi jeg ikke hadde med speilreflekskameraet. Det ble bilder med det lille lommekameraet også, for svanene kom skikkelig nær meg.
Selv om det bare er januar så sloss de jammen om reviret sitt. Men jeg hadde ingen mulighet til å ta gode bilder med den farten de hadde. Svanehannene bresket seg virkelig og jaget hverandre som fy. Den lille familien ville ha spiseplassen for seg selv.
Herlig å se dem så nær. De holdt seg helt inne ved land, for lenger ut ligger faktiskt isen.
Et garnnøste er borte. Nei da, ikke sånn bort-borte da, men brukt opp. Jeg klarte ikke vente. Maskene ble lagt opp på en rundpinne, og så var jeg i gang. Men med hva?
En genser er første mål, men det blir vel med meg som i visen om han som skulle lage julegave på sløyden? Han startet så modig med et fuglebrett, men det ble vel en spekefjel til slutt eller? Jeg begynner på en genser, men kanskje det blir en pute, eller en veske, et håndkle eller hva med et hårbånd? Uansett passer da sommerfuglsmykket mitt til fargen. Et nøste er strikket opp, og enda er jeg ikke lei. Så målet er fortsatt en genser til våren som snart kommer. Ute snør det, så det blir visst vinter først. Føler at jeg har god tid til vårgenser, hvite bukser og småsko. Men jeg er sikker på at tiden kommer til å gå raskere enn mine strikkepinner. Jeg er ikke så rask, men jeg lover at jeg skal jobbe på når jeg har tid! Tv´n surrer da hver kveld, og da kan det jo klirre i mine pinner også. Ny rapport kommer siden.
Dette er IKKE mine bilder, men fine er de! Jeg har en lten ryddeprossess om dagen, og da gjelder det alle blader som ligger der også. Men de har jo så mange fine bilder, at jeg blir helt satt ut. Fort river jeg ut en side her og en side der og tar vare på det beste. Jeg elsker å lime det sammen som collager og sette det opp med dikt jeg selv eller andre har skrevet. Min helt private minnebok.
Jeg har gjort dette siden jeg var tenåring og jammen er det gøy å se på det i dag også. Ukebladene har forandret seg veldig. Jeg minnes Det Nye som et skikkelig ungdomsblad med massevis av dikt, tegninger og moro.Jo da, bladet er fint i dag også, men helt anderledes. Tidene forandrer seg og ukepressen også. Men jeg har mine minner i en gammel kladdebok og i et par permer. For store mengder tar jeg ikke vare på, bare det jeg virkelig liker. Jeg limer bilder og gode ord, dikt og små tekster opp på kopipapir og setter det i plastlommer. Det koster ikke stort, men jammen har det stor verdi for meg.
Så vakkert kan det være her hos meg om det blir vintervær, men i år har det ikke vært noe lignende en gang.
Jeg drømmer om, vår og sommersol, og føler ikke at det er så langt unna heller. Hver dag blir det flere minutter med lys nå, så vi har mye å se fram i mot. Jeg drømmer litt i dag ved å se på bildene mine. Håper de kan glede deg også.
Det var den vakre solnedgangen i dag, som jeg ikke fikk et bilde av. Ikke lett å fotografere når man kjører bil og solnedgangen er i bakspeilet. Men jeg unnet meg et annet fargespill i ettermiddag, så i plastposen min lyste det jammen fint! Blått, grønt, grått og hvitt. Måtte bare fylle posen da det var billig garn på Nille. Hva jeg nå skal gjøre med det? Herlig Senjagarn og Merano kan jo brukes til så mangt. Jeg får bruke kvelden til å tenke det ut. Et skjerf, en genser, hva med et sjal eller et kjøkkenhåndkle eller barnetøy? Valgets kvaler er der, men samtidig gleder jeg meg her. Jeg drev jo og strikket på en grå hals, men hjelp så trist den var sammenlignet med dette. Juhu, her kommer våren!
Det er kveld igjen og jeg hadde lyst på noe godt. Med litt rester av ris, så ble det raskt risvelling. Herlighet så godt med et lite dryss av oboy over. Noen liker det med kanel, men det var ikke min stil i dag.
Så var det matpakkesmøring. Ikke alltid lett å finne på noe. Denne gangen ble det epleskiver med et dryss sukker. Sikkert ikke så sundt, men det var det det ble på en av skivene. Men med en skive leverpostei med agurk og en med Philadelfiaost pyntet med klementin ble det vel bra for mannen i huset. Han klager aldri da, for han er lykkelig for å få smurt matpakke. Jeg er nok litt rar sånn, for jeg vil smøre min egen matpakke og vite hva jeg har å glede meg til dagen etter. Hvordan vil du ha det, som en overraskelse eller som noe du vet?
