Dette er IKKE mine bilder, men fine er de! Jeg har en lten ryddeprossess om dagen, og da gjelder det alle blader som ligger der også. Men de har jo så mange fine bilder, at jeg blir helt satt ut. Fort river jeg ut en side her og en side der og tar vare på det beste. Jeg elsker å lime det sammen som collager og sette det opp med dikt jeg selv eller andre har skrevet. Min helt private minnebok.
Jeg har gjort dette siden jeg var tenåring og jammen er det gøy å se på det i dag også. Ukebladene har forandret seg veldig. Jeg minnes Det Nye som et skikkelig ungdomsblad med massevis av dikt, tegninger og moro.Jo da, bladet er fint i dag også, men helt anderledes. Tidene forandrer seg og ukepressen også. Men jeg har mine minner i en gammel kladdebok og i et par permer. For store mengder tar jeg ikke vare på, bare det jeg virkelig liker. Jeg limer bilder og gode ord, dikt og små tekster opp på kopipapir og setter det i plastlommer. Det koster ikke stort, men jammen har det stor verdi for meg.
Så vakkert kan det være her hos meg om det blir vintervær, men i år har det ikke vært noe lignende en gang.
Jeg drømmer om, vår og sommersol, og føler ikke at det er så langt unna heller. Hver dag blir det flere minutter med lys nå, så vi har mye å se fram i mot. Jeg drømmer litt i dag ved å se på bildene mine. Håper de kan glede deg også.
Det var den vakre solnedgangen i dag, som jeg ikke fikk et bilde av. Ikke lett å fotografere når man kjører bil og solnedgangen er i bakspeilet. Men jeg unnet meg et annet fargespill i ettermiddag, så i plastposen min lyste det jammen fint! Blått, grønt, grått og hvitt. Måtte bare fylle posen da det var billig garn på Nille. Hva jeg nå skal gjøre med det? Herlig Senjagarn og Merano kan jo brukes til så mangt. Jeg får bruke kvelden til å tenke det ut. Et skjerf, en genser, hva med et sjal eller et kjøkkenhåndkle eller barnetøy? Valgets kvaler er der, men samtidig gleder jeg meg her. Jeg drev jo og strikket på en grå hals, men hjelp så trist den var sammenlignet med dette. Juhu, her kommer våren!
Det er kveld igjen og jeg hadde lyst på noe godt. Med litt rester av ris, så ble det raskt risvelling. Herlighet så godt med et lite dryss av oboy over. Noen liker det med kanel, men det var ikke min stil i dag.
Så var det matpakkesmøring. Ikke alltid lett å finne på noe. Denne gangen ble det epleskiver med et dryss sukker. Sikkert ikke så sundt, men det var det det ble på en av skivene. Men med en skive leverpostei med agurk og en med Philadelfiaost pyntet med klementin ble det vel bra for mannen i huset. Han klager aldri da, for han er lykkelig for å få smurt matpakke. Jeg er nok litt rar sånn, for jeg vil smøre min egen matpakke og vite hva jeg har å glede meg til dagen etter. Hvordan vil du ha det, som en overraskelse eller som noe du vet?
I høst fant jeg en hjertepotet. Den ble glemt i kjelleren, men se som den har vokst der! Et varmt hjerte brer om seg og leter etter lys i det dypeste mørket!
Ny dag, ny uke, nye muligheter. Er det mer å si om den saken tro? Jeg står liksom litt fast i starten på det nye året. Ikke lett å komme i gang etter jula. Føles litt tomt etter å ha ryddet vekk alt og gått tilbake til hverdagen. Jeg ønsker ikke at den skal føles grå, men full av farger! Mitt hjerte skal være varmt og gi liv og glede til dagen.
Ute har det snødd igjen og det ser pent ut i lyset fra gatelyktene, men hvordan blir det når det lysner tro? Kommer regnet før dagen gryr? Ikke vet jeg, men sånn er vel livet også. I de mørke stundene kan et lite lysglimt gi så mye. Men når lyset flommer kan det faktiskt bli for mye av det gode for en stakkar. Alt blir jo synlig da. I mørket kan man sparke unna litt av hvert, gjemme det i krokene og håpe på det beste. Men i fullt dagslys er det bare å sette i gang. Ja ja, et skritt av gangen mot lysere tider både i naturen og i hodet! Hva gjør du for å jage vekk vintertrøttheten din? Jeg bare undrer?
Det var ikke mye snø vi fikk, men nok til at alt ble litt lyst omkring meg. Stormen i natt felte noen trær og regnet fylte opp stiene med vann. Jeg måtte velge en helt annen vei å gå enn det jeg hadde tenkt. Jeg skulle jo se etter rådyra!
Men det var ikke et dyr eller troll å se, så jeg fikset noe å se på selv. Barnslig? Ja da, men jeg gjentar det gjerne: “Man er ikke voksen før man våger å være barnslig uten å være flau over det!”
En herlig tur ble det, og da jeg gikk hjemover kom jammen sola forsiktig i skylaget!
Nå har jeg tent stearinlys i stua, og det stunder mot kveld. Håper du også har hatt en fin søndag som har gitt deg gode januarminner.
Sånn kan man ha det en stille kveldsstund, mens stormen raser der ute. Nei da, det er ikke ille her i øst, men det høres at det blåser. Jeg koser meg med de siste restene av gløgg og ser på Hver gang vi møtes. Dette er bestemors kveldskos.
Ute snør og regner det, men her inne finner jeg fram litt av våren. Jeg hadde så lyst på nye kjøkkengardiner. Men hadde jeg noe som passet? Man tar hva man har, og jeg brukte en firkantet brodert linduk.
Jeg glemte å ta bilde av den før jeg klipte den i tre, men du skjønner vel prinsippet? Så var det bare å legge det ut, sette det sammen som jeg likte det, og så sy! Ja da, jeg hadde to sånne duker, dermed ble det til brikker og puter også. Men jeg syr ikke fast de brikkene på putene, bare nester dem forsiktig i hvert hjørne. Så kan jeg raskt ta dem av og bytte til noe annet når jeg bytter gardiner. Putene er i lin og på baksiden er det et hønemotiv. Brikkene foret jeg, så de blir stabile.
De tre bitene til gardiene ble ikke sydd sammen, for da kan jeg bruke den lengste delen til et lite vindu siden, eller til noe helt annet en annen gang. Jeg tredde dem inn etter hverandre på gardinstangen. Det ble fint.
Nå har kjøkkent fått et lite oppsving til våren. Jeg ble inspirert av det oransje på tv 2`s opppusingsprogram.
Jeg ønsker ikke masse av den fargen, men litt her og der gir liv! Bildet på veggen fikset jeg i fjor vår. Det er rett og slett en kjøkkenhåndkle jeg kjøpte på Europris.
For noen vakre kvelder vi har hatt i førsten av januar, men ikke i dag. Dette er fra i går. I kveld hadde skyene overtatt her og uvær nærmer seg visst. Vær, vær. vær, vi er visst opptatt av det?
Flokker av sidensvans har holdt til her om dagen, men de er ikke lette å få nærbilde av. Bær i buskene til naboen ble spist i rekordfart, før de flyttet seg til nye hekker og planter etter mer bær. Lyden av dem er som små klokker! Vakkert på denne tiden av året. God helg samme hva slags vær dere har i vente.
