Vi voksne kan også ta fram spade og spann i våren. I dag ble det jobb på formiddagen. Kantere og dumper i plenen skal få en oppfriskning. God trim, bara men tar litt om gangen.
Hvor lang tid vil det ta før det grønnes her i sør tror du? Når tror du? Jeg tror ikke det blir lenge å vente. Allerede nå på morgenen varmer sola og den skal visst fortsette med det utover i uken.
Bjørka har startet med sine gule rakler og bittesmå grønne skudd. Hassel og selje blomstrer så pollenet drysser.
Vi fikk ikke mye sol i går, bare et lys i kvelden. Men i dag? Ja, nå kommer nok våren!
Her må jeg fortelle litt da. Jeg fikk stå på Månstenen. Nei, den er ikke fra månen, men det er en stein med konglomerater, rund og fin. Mye artig å se av både rare fotspor, runde stener og rester etter stenhoggerene.
Så var påsken over for denne gang og det er vel bare å pakke ned både egg og kyllinger, harepuser og gule lys. Men jeg har i hvert fall kost meg masse.
Påsken har bydd på alt fra sol og tåke, til snøvær og vinterfølelse, men mest solskinn!
Søta Bror i Smögen kan det med å brenne “påskbrasa” på påskeaften. Ungdommene hadde bygd og snekret dette tårnet i flere dager, og endelig var det klart. Massevis av mennesker hadde samlet seg for å se de klatre opp, helle på tennvæske og tenne det fra toppen av. De klatret litt nedover, og tente en ny del og så brant det plutselig som bare den.
Det ble varmt og lyst av flammene, men så stille. Alle sto der og gledet seg over at lysere tider nå kommer.
Denne dagen går ungene med lighter og brenner ned alt gress mellom fjellknauser og svaberg. Litt rart for oss, men dette er deres tradisjon her. Juletrærne de har spart siden jul kom fram, og de ble brent i et eget bål. Gjett om det gnistret og lyste rundt oss.
Til slutt var det litt fyrverkeri. Mørket kom, og da bega alle seg stille og rolig tilbake til sitt. Ikke noe bråk, ikke noe skrål, men et felleskap av mennesker i våren. Bålet brant hele natten, og det ble holdt vakt for at det ikke skulle skje noe alvorlig.
Nå er påsken her, og det skal bli så koselig tenker jeg. Kaken jeg skal ha med i selskap i morgen, er nå klar. Det er så godt med alt som er unnagjort.
Dere som følger meg vet jo at jeg har bakt en mandelkake og delt den opp i mange deler. Jeg vil ha det lettvint på fridagene. I dag tok jeg opp den vanlige runde kaken øverst til venstre her, og stakk ut midtstykket.
Så lagde jeg en sjokoladekrem og smurte på kaken. Kakerestene fra midtstykket rørte jeg ut i restene av sjokoladekremen og formet en kanin til en annen kake jeg skal ha senere i påsken.
Denne ringen med sjokolade dynket jeg på med marsipanfigurer og marengs. I midten satte jeg et stort glass og fylte det med vaniljekrem. Nå kan kaken stå til i morgen uten at jeg trenger å være redd for at den blir for bløt. Pluss at den er lett å frakte med meg. Kykeliky, og det er klart!
Nydelig påskevær i begynnelsen av påsken. Helt herlig å gå lange turer og bare nyte fuglesang, duft og bar bakke under føttene. Men litt raske turer må også til, for å få hjertet til å pumpe.
I dag gikk jeg av sted utenom stiene. Men det er fortsatt snø innunder noen av trærne og vann her og der. Men stiene er nesten fine nå. Jeg klatret oppover i bratta, der det var masse stein å bruke som trapp, men det var også vindfall jeg måtte krype over eller under, før jeg kom inn på stien igjen på toppen. Jeg klarte meg fint, det eneste var at jeg begynte å tenke på forfengeligheten da jeg nærmet meg gangstien. Hadde jeg håret fullt av barnåler og småkvist? Var jeg skitten på knærne? Jeg hadde ikke tanker for det da jeg strevde meg oppover i den bakkehellinga, men etterpå? Det var ikke noe å bry seg om fant jeg ut. Jeg hadde ikke vært ute etter bare å gå en trimtur, jeg ville oppleve noe også.
Det fikk jeg. Da jeg listet meg fram på stien mot jordekanten, fikk jeg se rådyret igjen. Ja, det var bare ett, men det holder til der hver eneste dag nå. Får det kalv snart tro? Det blir spennende å følge med utover.
Så fint å høre. Når stærene kommer, er det vår. Det minner meg om våren med snøsmelting, sol som varmer på dagen, strikkegensere og en flue eller to i vinduskarmen da jeg var liten. Stæren hadde rede i et gammelt tre på nabogården. Når de kom på våren, sto jeg ofte under det treet og lyttet til alle de rare lydene en stær kan få fram.
I går så jeg dem for første gang her i år, og det var en like fin følelse i kveldslyset.
Hva er det med hull og dagens mote? De selger olabukser som er verre reparert enn hva jeg noen gang har gjort? Merkelig. Nå er det bare å ta fram de gamle fillete buksene og reparere dem som jeg gjorde da jeg var ti år. Med litt sikksakk hit og litt sikksakk dit, frynser, filler og lapper i forskjellige størrelser blir det visst kult! Men hjelp, hva sånne bukser koster? Burde jeg fikse de jeg har liggende i kjelleren og selge de til høystbydende tro? Jeg husker jeg klipte opp diverse i biter av rester jeg fikk fra det andre som hadde sydd, og lagde forskjellig av det. Jeg hadde en kort, lett boblejakke som hadde 48 små biter som underarm! Resten av jakken var i større biter i alle mulige blåfarger og litt hvitt. Jeg fikk faktisk mye ros for den jakken, og den ble arvet av andre. I dag så jeg en skjørt som var sydd sammen av olabuksestoff i fra forskjellige fargenyanser og tenkte på det.
Ja, jeg gjorde mye sånt i mine tidlige tenår, for vi hadde ikke råd til så mye nytt. Da fikk man fikse det man hadde i skapene, arvet eller fått av andre. Om det var morsomt? Ja, det var gøy å lage, men jeg ble nok sett på som en utfrika hippi mange ganger. Jeg hadde vært så heldig å få flere “bøker” med stoffprøver til herredresser. Jeg satte det sammen til bukse og vest, og brukte det i mange år. Fargene var brune og mørke, men med forskjellige mønster i stoffet. Jeg fikk da noe nytt i hvert fall.
Flere sånne jakker hang det i butikkene i dag. De var i kordfløyel og andre stoffer med påsydde lommer av enkleste slag. Dette var en jakke jeg sydde mange av til både meg selv og andre. Men det så hjemsydd ut før jeg lærte meg å sy skikkelige lommer med stikninger og klaffer. Men nå skal det visst være sånn?
Ja, det føltes rart i dag da jeg gikk på kjøpesenteret. Mange av klærne som hang der, var som tatt ut av mitt klesskap da jeg var ung, for en evighet siden. Jeg har ikke mange bilder fra barndom eller ungdom, men her ser du meg på et lite bilde med hjemsydd slengbukse og hjemsydd innsvingt cordjakke med tykke metallglidelåser. Sirkelen er sluttet, alt kommer tilbake. Akrylgensere, skrukkete “silkeaktige” bluser og kjoler, striper, mye som lignet hjemsydd og lappede klær??? Jeg kan ikke si jeg ble imponert. Er det sånn man skal kle seg nå? Ja, det er vel mote da. Det ble ingen handel på meg, jeg ble bare lett oppgitt……
