Utrolig hvilke kontraster vi har i januarværet i år! For to dager siden hadde vi ingen snø og isen gikk opp nede i havna.
Fuglene holdt konsert både på dagen og kvelden. På dagen var det fart i kvinendene og på kvelden i mørket, holdt sangsvanene konsert. Skikkelig vårfornemmelse.
Stranda var myk og fin, så jeg tegnet litt der i sanden.
Å lage snømann var bare en drøm, og det var kontrast mellom brunt og hvitt.
Så kom snøen for alvor tilbake på kvelden, og det ble hvitt og vakkert overalt. Kontraster i januar mellom vinterfølelse og vårfornemmelse, men det er også fint!
Helga har vært sol, tåke, gråvær og solens gang innimellom. Rik variasjon av vær.
Fullmånen er over for denne gang.
Veiene inne på skogen er bare en myk, gyngende gjørme. Snøen er borte. Det føles fint, men samtidig alt for tidlig. Det er enda bare januar!!!!! Denne uka kommer visst snøen tilbake. Vi har vær som kan snakkes om ja.
Februar. Da bygde jeg ferdig den lille gården min.
Mars, og jeg strikket traktormønster til dukke og oldebarn.
April. Da kom våren!
Mai. Jeg tegnet festglade mennesker.
Juni var det liv overalt.
Juli møtte vi rein med kalver.
August kom med vakre farger og mange sommerfugler.
September banket høsten på og jeg lagde figurer av eikenøtter.
Oktober. Jeg vant konkurransen hos Utifriluft med dette bildet.
November bygde jeg meg en kirke.
Desember kom med litt kulde, rimfrost og islagte vann. Det var 12 måneder det og minner fra året som har gått. Nå er vi i gang i et nytt år og det blir spennende hva det vil gi oss…..
Nei, det bildet av solnedgangen er ikke fra i dag. Sola har ikke vist seg enda heller. Men i går var det så vakkert i kvelden. I dag varmet jeg meg med en løksuppe. Det vet jeg Ikke når sist jeg har laget. Jeg kokte kraftbein til suppe til middagen, og da duftet det fristende. Jeg stekte opp en løk i melange med litt hvitløkspulver. Så fordelte jeg det i to kopper og helte på oksekraft. Noen godt stekte ostesmørbrød ble perfekte til. Det varmet på en kald januardag.
Nytt år og det er bare å brette opp ermene tenker jeg, og det er i gang. Utrolig at formen er så fin igjen etter en bedrøvelig høst. Men jeg har en egen evne til å sette i gang for hardt når jeg har gode perioder? Sånn har det vært nå også. Men når snøen daler ned i mengder, samtidig som jeg skal få ut jula, ble det sånn i år. Det som er det beste er at da jeg sto opp i dag, var jeg bare støl! Det tåler jeg godt.
Jeg rydder julepynt og jammen fikk jeg knust ei kule også. Typisk meg. Ute skinner sola og det er holke overalt, men jeg kan trimme her inne jeg. Helsa har vært mine forsetter de siste årene og det skal fortsette. Så glad jeg kan klare å måke tung snø, gå turer og vaske hus. Med de tankene om helsa, så går alt så mye bedre.
Det ble båltur i dag, for det synes jeg passet i dette været. Jeg lovet meg dette i høst da jeg besøkte den lille grotta vi har her i nærheten. I dag var valget mellom skitur, eller bål. Det ble bål til lunsj, med varmt ostesmørbrød. Der inne under fjellveggene var det lunt og tørt.
Jeg tente noen stearinlys på kanten, og de fikk svingt seg i vinden der utenfor.
Jeg løftet de innenfor ved bålet i stedet. Det hadde drysset ned litt snø i hullet i hula tidligere på dagen. Hullet er som en skorstein der røyken går opp fra mitt bål. Der sto de fint.
Blåtimen er så fin med en egen stemning. Jeg håper dette varer lenge nå. For våren kommer ikke fortere om vi får regn og rusk. For meg kan det være vinter først, og når sola begynner å varme i februar en gang, da kan jeg lengte etter vår.
Utifrilufts helgeutfordring var TÅKE. Dette er mitt svar på oppgaven. Vi kan tåkelegge bilder og få det til å minne om gamle tider. Et slør av hvitt som danser over oss som et eventyr. Bilder over hverandre som lager spennende formasjoner og tanker. Ting går i hverandre, utfyller eller slører.
Tåke er drømmende og vakkert, synes jeg. Men jeg liker slett ikke å kjøre bil i sånn grøt, pluss at tåke dag etter dag, kan gjøre meg ganske så trøtt. Men vakkert er det!
Finnes det trollskog tenker kanskje det. Ja, i fantasien finner man den. De siste dagene i desember har hatt lys og skygge i underskogen hos oss. Mye regn og tåke, men også solskinnsdager med magisk lys.
Noen dager har vært som blå, med frost og is på dammene.
Noen dager var blekt grå eller gule i morgenlyset. Litt eventyrlig var det da og binde bittesmå trær av bjørnemose.
Omkring meg var skogen grønnkledd og spennende. Nedfallstrær ble til troll, biter til hus og skygger til spennende figurer.
Utrolig fint å gå i sånt terreng, og jeg trenger ikke gå langt for å oppleve det. Trollskogen er magisk for meg, og jeg oppsøker den gjerne. Her løp barn og barnebarn da de var små, og snart skal andre små slektninger få være med på eventyr her. Nærturer er topp.
