Så var jeg der igjen. Jeg rekker ikke det halve av hva jeg vil. Bloggen får leve sitt liv uten meg et par dager. Sånn er det bare innimellom. Men jeg rakk en trimtur på morgenen i snøværet. Blåst og snø fylte lufta med liv. Sidelengs kom isnålene i ansiktet, og det var ikke godt. Vi måtte gå forsiktig, for det ble så glatt at vi kunne gå på ski med fjellskoene nedover bakkene. Men andre hadde forsøkt seg med både sykkel og mopet. Sporene i snøen var tydlige.
Til og med kattene strevde visst i dag. Jeg har da aldri sett sånne fotspor før? Det så ut som om den katten liksom prøvde seg fram! Med labbene subbende kom den seg fram uten å gli. Utrolig godt å komme hjem igjen. Nå er det snart ut til en treretters med vennene våre. Gleder meg stort. Ønsker alle en finfin helg med masse hygge. Vi tastes!
Hva skal jeg finne på idag tro? Aner ikke? Det er jo egentlig et luksusproblem. Men jeg kan jo fortelle litt om dukkene mine. Dukken Berit fikk jeg da jeg var nærmere fire år, og den er av plast. I dag har den nesten mistet all farge, og blitt ganske blek. Har du gjemt de du hadde som liten? Jeg hadde ikke mange, men du verden så gøy det er at jeg har noen av dem fortsatt.
Vi hadde dukker laget av noe som het celloloid. Dukken Beate er i det materialet. De dukkene tålte ingenting, så en av mine dukker fikk hodet smadret i en søskenkrangel. Dukken havnet i klem i døra, og sånn var det. Jeg husker vi fant den igjen på søppeldynga lenge etterpå. Den ble gjemt under hekken, og trøstet for sin ulykke. Jeg tror jeg kunne skrevet mange innlegg om dukkene, for alle har sin historie. Noen er mer verdifulle som et minne. Men jeg var slett ingen dukkemamma. I dag tenker jeg at jeg burde få sydd nye klær til dem, og gjøre dem litt fine der de sitter på hylla til pynt.
For meg var det bamsen som var favoritten. Den har jeg også fortsatt. Stakkars bamse den er helt utslitt i pelsen.
Følte meg skikkelig lat da jeg våknet. Ikke treg, men lat! Rester av vaffelrøra fra i går gjorde susen. Nugatti???? Litt søtt lurer visst min hjerne til å våkne opp. Ny dag, jippi, og den er din og min!
Etter at Flaggermusvinger fortalte om rådyrene ute på naturreservoatet på Øra, tok jeg turen dit i formiddag. Bare for å oppdage at det var ikke jeg som jaktet på dem, men de som holdt øye med meg. Jeg tror de til enhver tid visst hvor jeg beveget meg.Så noen premiebilder ble det ikke.
Stadig tittet de opp her og der, og så for de avsted igjen. Det er fire stykker som holder til der ute nå. Jeg tenkte ikke på det med en gang, så jeg gikk glipp av de beste bildene. Når jeg fotograferte annet, sto de å så på meg. Da jeg endelig ble var dem, så løp de. Hadde jeg tatt et blikk til siden, hadde jeg fått skikkelige nærbilder, tror jeg. Men jeg får hellet ta turen dit ut igjen om noen uker. Da er det vår med hestehov og stær der ute, pluss mengder av andre fulger.
Visst var det fugler der ute nå også, og bever! Flere steder lå det trær over stien, for beveren hadde vært på hogst etter mat.
Tenk det da, vi er halveis i februar hvert øyeblikk. Naturen tar ikke noe halvt. Solnedgangen i går var full av farger. Jeg måtte bare vise dere det.
Jeg fant en halv grind i går også. Det fikk meg til å tenke på “Skigardsvisa”! “Ein skigard kan kje vara evig veit du!” Nei, et stengsel kan stå der i våre liv for en stund, men etterhvert faller det ned, og veien er åpen så vi kan fortsette.
Her har vinteren kommet tilbake. I dag kom kulda også. Sola skinner der ute, og det blir nok en veldig vakker dag.Det er ikke nok snø til å gå på ski, men nok til å studere spor.
Alle har vi en mamma. Uten en mamma, ingen meg, pleier jeg å s.Det er jo sant. Viktig at vi setter pris på at vi ble til, alle dager i året, ikke bare på morsdagen.
Jeg liker å markere fine dager, men for meg behøver det ikke koste stort. I dag ble det hjertemuffins, for det er jo også Valentinedag, eller Aller hjerters dag! Verdens enkleste kaker. Kransekakemasse ble delt i tykke skiver og trykt med i hjertemuffinsformer. De stekes til de er gyldne, og det tok ca 15 minutter ved 200 grader.
Mens de enda var varme la jeg på et Freia melkehjerte. Det smeltet fint ned i kaken, og etter en stund la jeg på enda et hjerte, så det festet seg i sjokoladen. Til kaffen i dag skal de serveres med pisket krem og syltetøy. Gleder meg! Ha en vakker dag alle sammen, om dere feirer eller ikke!
Solnedgangen i kveld var spesiel, synes jegl. Vi var på vei hjem, mannen kjørte og jeg knipset bilder gjennom vinduet i det det mørknet. Klare ble det ikke, men jeg fikk foreviget en liten lysfontene,Jeg drømte meg helt vekk.
Helt til det ble for mørkt knipset jeg, for det forandret seg veldig fort. I løpet av et kvarter var det meste solnedgangslyset vekk, og himmelen var grå og mørk.Nå nærmer natten seg og snøen ligger der fortsatt. En bitteliten månesigd lyser nå forsiktig der ute, og det gir det lille ektra til natten.
Men da jeg gikk ut for å ta bilde av månen, var den borte bak noen skyer.
I natt har vinteren kommet tilbake her hos oss, og alt er hvitt der ute. Litt rart etter dager med vårfølelse, joggesko og fuglesang.
Nå er det bare å fantasere og drømme litt om flyttfugler og hestehov. Helt naturlig at det snør da, det er bare februar. Ha en vakker dag. Stikk innom galleriet tilFrodith og se alt det fine der inne!
Har du sett hva man kan få til oneline i dag? Dette var jo gjort lett som en plett, takket være den herlig Frodith som ga oss informasjon. Du finner det HER! Ett eneste rødt bær ble det brått. Det lignet nesten et hjerte, og det passer jo fint til denne helga.
Jeg måtte bare fortsette å teste både det ene og det andre. Nydelig ble det, synes jeg.Mitt bilde hadde en sommerfugl, men her ble det mange!
Dette kommer jeg til å bruke så mye at dere kanskje blir lei! Et kjedelig bilde med noen trær foran, ble plutselig til en skikkelig fargespill.
Tenk nå har jeg vært tre år her på blogg. no, og så koselig det ble etterhvert. I førsten var det stille, jeg var mer her for å se hva andre bloggere hadde lagt ut. Mange som ikke kjenner bloggverdenen så godt, advarte meg og sa at det bare var sånne jåleting og rosabloggere her. De mente vel jeg var alt for gammel til å blogge også, bestemor som jeg er. Ja, det er mye forskjellig her, men så bra. Jo flere forskjellige blogger det blir, jo mer blir det å lese for oss alle. Jeg trives og gleder meg hver gang til å se innom.
Jeg har blogget i mange flere år enn her. Våren 2007 startet jeg opp. Det er ni år siden det! Noen blogger er slettet og andre nye har kommet til. Mye av det jeg har skrevet har jeg kopiert til dataen min, så jeg kan lese det igjen for meg selv, selv om bloggsamfunnet er lagt ned.
Dagens blogg, Natheless, har jeg skrevet ut til bok. Den første ser du til venstre. Den ble ikke så tykk, selv om den er for de to første årene. Men så begynte jeg å blogge mer og mer her på blogg.no.Når jeg skulle skrive ut bloggen for 2015, ble det ikke en bok ,men fire. Så mange innlegg hadde jeg hatt i fjor. Gøy å bla i og minnes.Hurra for mitt lille jubileum!