Her har det haglet, snødd og regnet, men så kom sola mellom tunge skyer. Det aprilværet kan jammen det med å narre. Jeg har kost meg inne, og testet leire som tørker av seg selv fra Panduro. Nei, jeg har ingen avtale med dem, men jeg vil bare si hva jeg har brukt. Jeg har forsøkt en sånn selvtørkende leire fra Europris før, og den synes jeg ble merkelig. Ikke var den lett å jobbe med for det tørket fort og ikke minnet den om leire etter tørk. Det minnet mer om papp? Men den var fin til barna! Nå er jeg spent på hvordan dette blir etter et par dager. Det minnet om leire, da jeg jobbet med det. Men jeg kunne brukt lenger tid her, for den var grei å fukte med litt vann. Nå har jeg forsøkt, og så blir det spennende om det sprekker, eller hvordan det blir? Jeg lagde bare noen små prøvefliser. Fungerer det, så kan jeg jo prøve med større ting.
Tante Grønn kom jammen på besøk i skogen min i dag. Hun farger naturen i våren og får det til å vokse og gro! Utrolig spennende å følge hennes ferd.
Noen ganger har jeg lyst til å lage eventyr i naturen, og i dag var en sånn dag. Nei, alt det som henger i trærne er ikke noe jeg har gjort, men det inspirerte meg til å finne fram tante Grønn.
Nei, jeg aner ikke hva alle de tøystykkene i skogen er til? Det var menge, mange meter! Men kanskje det er noen som har spilt inn en film eller noe? jeg kunne tenke meg ballerinaer som svingte seg i dette til musikk. Ballerina klarer jeg ikke å være, så da ble det den rolige tante Grønn da. Artig var det å fantasere litt.
Hva vil du ikke miste av verdier? Noen ganger tenker jeg sånn. Det er så mye vi eier, men er det av verdi om vi måtte velge? Hva ville du ta med deg om du skulle flytte fra der du bor og til et bittelite krypinn uten plass. Er tallerkener og kopper viktige da, eller vaser og håndklær? Nei, for meg er det viktig med ting og tank som har en historie. Noe som gir minner og gjenklang i sjelen. Om jeg har mange blomsterpotter og boller spiller da ingen rolle. Men den etter farmor er viktig. Ta ikke ifra meg noe som jeg ikke kan erstatte, tenker jeg. Jeg har laget meg en diktbok. Nei, det er ikke sant, jeg har flere. De er for meg verdifulle. Det er dikt jeg har klipt ut av blader og tidsskrifter, eller fått tilsendt av venner og familie, dikt jeg har skrevet selv og limt inn sammen med bilder og annet i permer. Det er noe som gleder meg og jeg tror det vil glede meg resten av livet også. Jeg setter ikke inn dikt bare for å gjøre det nå. Det gjorde jeg da jeg var tenåring. Jeg hadde eldre søsken som lagde sånne bøker og bestemor. De leste og satte inn, skrev av fra bøker og dekorerte. Jeg ville jo gjøre det samme, men den gangen forsto jeg slett ikke verdien av et dikt eller fine ord. Jeg bare limte inn det de andre hadde lagt fra seg. Men den boken er verdifull nå. Nå leser jeg og forstår og angrer ikke på at jeg tok vare på det. Dette har ikke verdi for andre, men det har det for meg….
Hva synes du? Som kuer i enga? Herlig med hagen full av blå blomster nå. Snart er det kuslipp i våren.
For dere som følger meg andre steder og her, så vet dere at jeg koser meg med å lage ting av papir og teip. Det ble noen kuer i våren, og en okse med ring i nesen!
To av dem malte jeg i friske farger. Til slutt ble det gule horn og noen blomster her og der.
Våren tittet fram så uskyldig og ren. Den danset i vann og hoppet i søledammene og var lykkelig for endelig å våkne til nytt liv. Men så skitten den ble?
Men det kom ny snø. Da bleknet våren. Skitten forsvant, men også glansen og fargene. I dag skinner sola, og gjett hva som skjer? Våren har vokst seg fram, håret har blitt langt og fargene skinner igjen i friske toner. Hjertelig velkommen til våren.
Ja, det gikk fint det og leke edderkopp i den gryende vår. Jeg spant meg både tråder og nett.
Morsomt! Men jeg må nok øve litt mer og egentlig skulle jeg hatt blank lim. For det er limpistolen jeg har brukt her, sammen med fiskesnøre. Først surret jeg opp et mønster over en eske og så la jeg på lim i mengder i full fart liksom. Da ble det dråper og tråder overalt.
Nei, det er slett ikke min egen ide. Jeg så de hadde laget tråder med limperler på nett, og da måtte jeg forsøke.
Jeg forsøkte meg på et nett, det har jeg ikke sett andre har gjort. Så nå tok jeg plutselig jobben til edderkoppene.
Strikket meg en topp i bomullsgarn, men det var ikke lett. Jeg kan IKKE strikke jevnt! Helt håpløst å få det pent. Det ser jo ut som et eller annet rart mønster. Men jeg lagde en avslutning på bakstykket og sydde blomster på framsiden. Nå bruker jeg den som den er. Men jeg må visst legge meg i hardtrening for å strikke jevn fram og tilbake på to pinner.
Så var det fortsettelsen med denne dukken i papir ser du. Det var ikke lett, men det ble da klart til slutt. Skrekk og gru, det var slett ikke sånn jeg så det for meg!
Etter forsøk på forsøk, ble dette resultatet. Joda, den går an, så nå er det nok. Den får bli med på noen bilder, og så får jeg se om den ikke havner rett i søpla etterpå.
Mer trening må til for å få det søte uttrykket jeg var ute etter.
Påsken er visst krim for mange. Er dette skummelt????? Nei, det er det vel ikke?
Jeg er ikke glad i krim. Det er mye bedre å spre kreativitet og glede. Jeg skaper en ny figur om dagen. Ja, det tar mange timer å lage, men jeg koser meg og slapper av med dette. Egentlig kunne jeg stoppet her og hatt en hvit figur, men jeg har planer om noe annet.
Dette skal bli en liten jente med en bamse i armene. Avispapir, fryseteip og fantasi.
Så kom det som jeg synes ser litt skummelt ut. Ansiktet dekket av gasbind. Skikkelig zoombi? Hvordan blir fortsettelsen? Mer senere…….
Påsken står for døra og det er koselig å pynte opp til høytiden. Mange pynter ikke til påske, men for meg er det en av gledene i våren. Helt fra jeg var liten og mamma fikset og trikset der hjemme, har påsken vært noe som ga og gir meg, glede.
Som barn husker jeg dagene mot påske med forberedelser. Vi lagde marsipanfigurer sammen, påskedekorasjoner og plukket inn til påskeris. Bjørkekvistene fikk etter hvert bittesmå grønne blader og vi hang på egg og kyllinger. Mamma bakte og stekte så vi skulle ha gode middager, desserter, brød, rundstykker og kaker. Jeg husker duften av marsipan og sjokolade. Noen ganger lagde vi karameller og andre ganger potetgull.
Jeg føler meg heldig som har sånne gode minner, og jeg har forsøkt å dele det videre med våre barn og deres familier. Selve påsken i barndommen var med slekt og venner på besøk.
Ofte ble stuebordet pyntet opp og dekket opp med variert pålegg og brød. Mat skulle vi jo alle ha og det var ikke nødvendig med digre middager for at det skulle bli trivelig. Vi spiste sammen, lo og hygget oss. Ingen av oss barna glemmer vel hardkokte egg som bestefar hadde tegnet på. De ble satt foran oss i eggeglass, med en heklet hatt over. Da vi åpnet, ante vi aldri hva han hadde funnet på!!!!
Om påsken var tidlig, var det ofte skiturer og aking som sto på planen. I år er det ikke snø her, så det blir ikke skiturer som i vinter! Var påsken sen, ble det skogsturer og leting etter hestehov og hvitveis. Nei, de voksne var sjelden med på turene ut, for de hadde annet å gjøre. Jeg vokste jo opp på gård, og kuene måtte ha sitt stell, om det var helg eller ikke. Men de store barna tok med oss mindre, og så ble det en livlig gjeng som hadde detgøy sammen.
Så jeg pynter til påske, maler egg, setter fram gult og går turer i skog og mark fortsatt jeg. Egg er vår og gult er kult! God påske.
