Klokkesnu og trøtthet, energiløs, men viljesterk! Kan man ha vilje til å gjøre ting, selv om kroppen ikke orker? Klart det. I går kledde jeg på meg og gikk i skogen. Det tar bare et par minutter å komme dit. Her har de hugd ned litt her og der, så jeg hentet noen kvister og litt furu. I dag skal jeg sett litt furu inne i stua. Friskt furubar er så vakkert. Nå ligger det på terrassen og venter.
Jeg omfavner den nye måneden november, med begge hendene. November er for meg grønn og hvit. Jeg setter fram masse stearinlys. Fram med pledd og puter, saueskinn og kakao. November er for meg ro, grønn og hvit, og med et lite vemod over at den lyse årstiden er over. Så kan vi glede oss til advent og jul. Stille kommer den mørke tiden, stille……
For noen fine farger det fortsatt er der ute. I natt er det igjen spådd regn, og det blir vel nye vanndråper overalt.
Men løvet raser av trærne i rekordfart så det er vel snart over med fargeglade trær. Vått og fuktig var det i skogbunnen.
Selv om vi har fått mye regn, trodde jeg, så ser det ut som om noen igjen har dratt ut proppen i dammene inne på skogen. Så rart? Her bor salamanderlarvene gjennom vinteren. Uten vann, hva blir det da? Så om det blir regn hele neste uke til ende så er det greit for meg. Vannmagasinene? Ja, de trenger vel også påfyll før kulda fryser alt til is her i landet. Ha en fin ny uke, uansett vær!
I dag er det ikke varmt her. Fem grader nå på ettermiddagen, og en iskald trekk. Jeg får skikkelige vintervibber. Det var rett ut å plukka frø fra ringrosene. Det burde jeg gjort for lenge siden, men nå er det klart, og de ligger trygt her inne til tørk. Noen av blomstene tok jeg med inn også, for jammen er det fine farger i ringrosene. Mine er bare oransje i år, men neste år skal jeg kjøpe en pakke med blandede farger. En takknemlig plante, som til og med jeg får til å blomstre helt til frosten kommer.
Jeg har følt meg som denne elgkalven jeg tok bilde av for en stund siden. Litt sånn bena hit og dit, lurer på hvor veien går videre, om jeg klarer å knekke bedrøvelighetene, hva er best av asfalt eller skog, og hvor er jeg egentlig på vei?
Ja, jeg strever på med denne helsa. Noe bedre har det blitt med energien, men jeg er slett ikke på topp enda. Vekta holder seg der den skal, og jeg strever ikke med nedgang nå. Jeg har hatt mer enn nok med å orke livet ellers. Krystallsyken ble etter noen uker mye bedre, men den ville ikke slippe helt taket i nattemørket. Fem uker har det pågått, fem slitsomme uker med lite søvn og en uvel kropp. Å legge seg ned er ikke gøy når jeg er sånn, eller snu seg i senga.
På dagen merket jeg ikke så mye til det, om jeg bare var forsiktig med å ikke ta raske bevegelser. Jeg har klart å få unna både jobb og trimturer uten problemer de siste to ukene. Godt jeg har hjemmekontor. Men trimturene har ikke vært så raske og harde som før sommeren. Ikke fikser jeg planken, eller de balanseøvelsene så godt heller. Men det er ikke annet å gjøre enn å kjenne på kreftene og fordele det som best jeg kan. Jeg er optimist faktisk. Legen min sa at jeg skulle ta en dag av gangen, og øke trimmen etter hvert. Så lenge jeg kjenner at jeg blir irritert over dårlig form, så vet jeg at jeg er på rett vei. I går ble det jammen to turer, en rolig spasertur i sola og en med litt fart på kvelden. Over 12000 skritt ble det av det, så jeg kommer meg nok til våren, sier jeg.
Men hva skjedde i natt? Like raskt som den svimmelheten slår meg helt ut, like fort er den BORTE! Vil det vare? Å, jeg håper og ber om det. For en LYKKE av en morgen. I natt har jeg snudd meg i sengen flere ganger enn jeg burde, bare for å kjenne etter. Normalt alt sammen. Nå gjelder det bare å ikke gjøre noe dumt som å trigge det igjen. Bør jeg ta koronavaksine fire? Vet ikke jeg, for hver gang jeg har tatt den, eller hatt korona blir jeg jo syk?
På med sunn mat og frukt. Nå vil jeg bli friskere og friskere her……
Fargene blir sterkere og flere, dag for dag. Plutselig er alle trær som fakler, før de plutselig står der uten et løv.
Alltid spennende å se hvor lenge fargefesten varer. Her har allerede noen av trærne blitt tomme. Det gjelder å nyte dagene nå framover, og glede seg over de fine variasjonene.
Er du ikke enig? Det burde vært sol på disse bildene, da hadde de blitt tydeligere. Men for en opplevelse i oktober. Rådyr i blomsterenga!
Så masse blomster. Store enger med spesielt en eller annen korsblomst i hvitt, pluss andre blomster innimellom. Jeg har aldri sett sånt her hos oss før?
Mulig det er et slag av raps eller noe? Flott og vakkert i hvert fall. Jeg måtte bare stoppe og ta bilder og der sto de to rådyrene og spiste. Jeg får ta en tur dit en dag sola skinner igjen, og håpe at rådyrene da også er innom for et måltid.
Jeg elsker løvfallet i høsten. Bakken dekket av fargerikt løv som blåser hit og dit. I helga var jeg på kirkegården, og der var det så vakkert. Mange, særlig de eldre, klager over at det ikke rakes opp hele tiden, men jeg synes det er det vakreste som finnes når løvet danser over gravene, legger seg til rette mellom kvister og gir lyd fra deg i vinden.
Å gå i løvet gir en lyd som musikk synes jeg. Men når løvet har blitt brunt og trist, da kan det vel være det beste å få det vekk fra gressbakken selvfølgelig. Men en stund kan løvet få leve sitt eget liv og gylle høsten!
I dag var det tåkemorgen herm og den var helt magisk. Jeg måtte bare gå ut og ta noen bilder rett utenfor døra. Men jammen var det kaldt! Fire varme, er ikke stort å skryte av. Noen fikk sikkert møte frosten i natt.
Tåka danset over hogstfeltet, og jeg glemte at jeg frøs. Jeg hadde jo ikke tatt på meg en jakke, for jeg hadde ikke tenkt at jeg skulle stå der lenge. Men det var så vakkert, at jeg hadde ikke lyst til å gå inn igjen.
Jeg hørte en hakkespett og lette etter den med kameralinsa. Da fikk jeg se alt spindelvevet også. Helt magisk……
I dag har vi fått masse regn. I kveld tok jeg på regndressen før jeg gikk ut og det var lurt. Godt å ikke bli våt. Godt å komme inn også. Tenk at det er oktober til helga. Det føles litt rart, for jeg synes september forsvant så fort.
Men mer og mer farger er det der ute selv om det regner. Dette ble nok et kjedelig blogginnlegg, men det var sånn det ble i kveld.
Nå tar jeg meg en kopp kakao og strikker videre på nissefestklærne til vesla. Skjørt og lue er klart, så nå er det bare å fortsette med en jakke.
Gikk det bra, eller ikke? Jeg feirer uansett jeg, med norske jordbær, korn og banan. Jeg var fryktelig i tvil da jeg dro av sted i dag. Mitt blodtrykk lever visst sitt eget liv. Ro ned, slapp av, ikke stress! Det er ikke lett det, når tankene surrer som hos en gammel humle. Fryktelig å ikke klare det man har satt seg fore. Jeg VIL IKKE spise tabletter, jeg vil være frisk, jeg vil bli enda finere i form og jeg vil, jeg vil. Men hadde jeg klart det? Det var spørsmålet i dag da legen leste av måleren.
Du har hørt den om svanene vel. De glir så vakkert over vannet, men ingen ser hvor mye de beveger bena for å komme seg videre. Siden jul har jeg jobbet med dietten, kropp, helsa og trim. Mange kilo er vekk og det er jeg lykkelig for, men jeg hadde trodd det ville ha mer innvirkning på blodtrykket mitt? Kroppen begynner visst å forfalle, og det er bare å finne seg i at sånn er det. Men egentlig vil jeg ikke finne meg i det. Jeg mener at det må da være noe mer jeg kan gjøre for å bedre situasjonen? Joda jeg klarte å få ned blodtrykket fra høyt, til LITT forhøyet! Hurra, nå er jeg tilbake til der jeg var i fjor høst og det er da noe. Men det enda et godt stykke til der jeg burde være.
Det er ikke tid for å gi opp. Jeg kjenner flere som har gjort det. Når det ikke virket å gå ned i vekt, så var det visst ingen vits å leve på diett mener de? Merkelig tankesett. Jeg vil ikke ha tilbake de kiloene jeg har tatt av, selv om alt jeg har jobbet med for å få ned blodtrykket ikke virket som jeg håpet. Men jeg kan feire meg selv. Nok en gang er jeg under det sjiktet der jeg MÅ ta tabletter. HURRA, men jeg ligger der rett under den berømmelige streken, før jeg må. Akkurat som jeg ligger akkurat over den streken som sier normalvektig. Men jeg gir meg ikke, om det så skal ta et år til. Jeg fortsetter! Ingen vektnedgang denne uken, men nå legger jeg inn et “gir” til!!!!!
