Alle skriver vel om det i dag. Snø! Det kom snø her også. Hvitt og vakkert var det jammen da jeg tittet ut av vinduet i dag tidlig.
Trosten satt i trærne og ventet på mat, så jeg får kaste ut noen eplebiter og litt brød- Vakkert det med med snø på greinene. Men nå blir det spennende om vi får mer snø, eller regn…….
Kroppen fungere ikke i dag heller. Effekten av sprøytene, korona 4 og influensa, jobber i kroppen. I går frøs jeg og hadde gruelig verk i alle ledd og lemmer. I dag er jeg så varm at det er ubehagelig. Men egentlig er jeg jo ikke syk. Litt energi er der, men det går jo ikke så godt. Jeg skulle moppe litt over gulvene til helga, og det var bare å skifte klær etterpå. Svetten rant oppover ryggen! Men da får jeg vel ikke influensa i vinter da? 🙂 Det er jo godt å tenke på. Ute skinner sola mellom skyene og jeg ville jo vært ute! Det ble med en liten runde i hage, for denne kroppen trenger visst flere dager på å komme seg. Men jeg smiler og har det fint likevel. Kos dere på lørdagen!
Klokkesnu og trøtthet, energiløs, men viljesterk! Kan man ha vilje til å gjøre ting, selv om kroppen ikke orker? Klart det. I går kledde jeg på meg og gikk i skogen. Det tar bare et par minutter å komme dit. Her har de hugd ned litt her og der, så jeg hentet noen kvister og litt furu. I dag skal jeg sett litt furu inne i stua. Friskt furubar er så vakkert. Nå ligger det på terrassen og venter.
Jeg omfavner den nye måneden november, med begge hendene. November er for meg grønn og hvit. Jeg setter fram masse stearinlys. Fram med pledd og puter, saueskinn og kakao. November er for meg ro, grønn og hvit, og med et lite vemod over at den lyse årstiden er over. Så kan vi glede oss til advent og jul. Stille kommer den mørke tiden, stille……
For noen fine farger det fortsatt er der ute. I natt er det igjen spådd regn, og det blir vel nye vanndråper overalt.
Men løvet raser av trærne i rekordfart så det er vel snart over med fargeglade trær. Vått og fuktig var det i skogbunnen.
Selv om vi har fått mye regn, trodde jeg, så ser det ut som om noen igjen har dratt ut proppen i dammene inne på skogen. Så rart? Her bor salamanderlarvene gjennom vinteren. Uten vann, hva blir det da? Så om det blir regn hele neste uke til ende så er det greit for meg. Vannmagasinene? Ja, de trenger vel også påfyll før kulda fryser alt til is her i landet. Ha en fin ny uke, uansett vær!
I dag er det ikke varmt her. Fem grader nå på ettermiddagen, og en iskald trekk. Jeg får skikkelige vintervibber. Det var rett ut å plukka frø fra ringrosene. Det burde jeg gjort for lenge siden, men nå er det klart, og de ligger trygt her inne til tørk. Noen av blomstene tok jeg med inn også, for jammen er det fine farger i ringrosene. Mine er bare oransje i år, men neste år skal jeg kjøpe en pakke med blandede farger. En takknemlig plante, som til og med jeg får til å blomstre helt til frosten kommer.
Jeg har følt meg som denne elgkalven jeg tok bilde av for en stund siden. Litt sånn bena hit og dit, lurer på hvor veien går videre, om jeg klarer å knekke bedrøvelighetene, hva er best av asfalt eller skog, og hvor er jeg egentlig på vei?
Ja, jeg strever på med denne helsa. Noe bedre har det blitt med energien, men jeg er slett ikke på topp enda. Vekta holder seg der den skal, og jeg strever ikke med nedgang nå. Jeg har hatt mer enn nok med å orke livet ellers. Krystallsyken ble etter noen uker mye bedre, men den ville ikke slippe helt taket i nattemørket. Fem uker har det pågått, fem slitsomme uker med lite søvn og en uvel kropp. Å legge seg ned er ikke gøy når jeg er sånn, eller snu seg i senga.
På dagen merket jeg ikke så mye til det, om jeg bare var forsiktig med å ikke ta raske bevegelser. Jeg har klart å få unna både jobb og trimturer uten problemer de siste to ukene. Godt jeg har hjemmekontor. Men trimturene har ikke vært så raske og harde som før sommeren. Ikke fikser jeg planken, eller de balanseøvelsene så godt heller. Men det er ikke annet å gjøre enn å kjenne på kreftene og fordele det som best jeg kan. Jeg er optimist faktisk. Legen min sa at jeg skulle ta en dag av gangen, og øke trimmen etter hvert. Så lenge jeg kjenner at jeg blir irritert over dårlig form, så vet jeg at jeg er på rett vei. I går ble det jammen to turer, en rolig spasertur i sola og en med litt fart på kvelden. Over 12000 skritt ble det av det, så jeg kommer meg nok til våren, sier jeg.
Men hva skjedde i natt? Like raskt som den svimmelheten slår meg helt ut, like fort er den BORTE! Vil det vare? Å, jeg håper og ber om det. For en LYKKE av en morgen. I natt har jeg snudd meg i sengen flere ganger enn jeg burde, bare for å kjenne etter. Normalt alt sammen. Nå gjelder det bare å ikke gjøre noe dumt som å trigge det igjen. Bør jeg ta koronavaksine fire? Vet ikke jeg, for hver gang jeg har tatt den, eller hatt korona blir jeg jo syk?
På med sunn mat og frukt. Nå vil jeg bli friskere og friskere her……
Fargene blir sterkere og flere, dag for dag. Plutselig er alle trær som fakler, før de plutselig står der uten et løv.
Alltid spennende å se hvor lenge fargefesten varer. Her har allerede noen av trærne blitt tomme. Det gjelder å nyte dagene nå framover, og glede seg over de fine variasjonene.
Er du ikke enig? Det burde vært sol på disse bildene, da hadde de blitt tydeligere. Men for en opplevelse i oktober. Rådyr i blomsterenga!
Så masse blomster. Store enger med spesielt en eller annen korsblomst i hvitt, pluss andre blomster innimellom. Jeg har aldri sett sånt her hos oss før?
Mulig det er et slag av raps eller noe? Flott og vakkert i hvert fall. Jeg måtte bare stoppe og ta bilder og der sto de to rådyrene og spiste. Jeg får ta en tur dit en dag sola skinner igjen, og håpe at rådyrene da også er innom for et måltid.
Jeg elsker løvfallet i høsten. Bakken dekket av fargerikt løv som blåser hit og dit. I helga var jeg på kirkegården, og der var det så vakkert. Mange, særlig de eldre, klager over at det ikke rakes opp hele tiden, men jeg synes det er det vakreste som finnes når løvet danser over gravene, legger seg til rette mellom kvister og gir lyd fra deg i vinden.
Å gå i løvet gir en lyd som musikk synes jeg. Men når løvet har blitt brunt og trist, da kan det vel være det beste å få det vekk fra gressbakken selvfølgelig. Men en stund kan løvet få leve sitt eget liv og gylle høsten!
I dag var det tåkemorgen herm og den var helt magisk. Jeg måtte bare gå ut og ta noen bilder rett utenfor døra. Men jammen var det kaldt! Fire varme, er ikke stort å skryte av. Noen fikk sikkert møte frosten i natt.
Tåka danset over hogstfeltet, og jeg glemte at jeg frøs. Jeg hadde jo ikke tatt på meg en jakke, for jeg hadde ikke tenkt at jeg skulle stå der lenge. Men det var så vakkert, at jeg hadde ikke lyst til å gå inn igjen.
Jeg hørte en hakkespett og lette etter den med kameralinsa. Da fikk jeg se alt spindelvevet også. Helt magisk……
