Duggul

Blir du lei meg og den gården min? Skjønner det, men for meg er det min hobby om dagen. Gården har liksom blitt litt levende. Hesten trekker tunge tømmerlass og i bakgården har noen laget en snømann. Traktoren står midt på gården, for det er duggultid. Vet du ikke hva duggul er? Det er et måltid mellom frokost og middag. Du vil vel kalle det lunsj, men da jeg var liten het det duggul. Da var dyrene i fjøset stelt, kuene melket og og det var en pause før andre oppgaver på gården.

Ofte kjørte pappa ut og hentet et lass med ved før duggul på vinterstid, for da var det enda skare som bar. Når sola kom opp, kunne det være vanskeligere å komme seg fram for både hest og traktor. Så var det en tur på utedo før hesten ble løst fra sleden og den gikk fritt på gården mens de spiste mat der inne.

En prikk…..

I går hadde jeg en “rodegneddag”. I dag starter jeg med blanke ark. Noen ganger er det godt å bare starte på nytt. Det kom snø i natt og hele verden der ute var som et blankt ark før folk og biler fylte snøflaten  med spor i alle retninger.

Det er fint å se landskapet med nytt lys, igjen. Vinteren er litt sånn, svart og hvit! Eller mer brun og hvit kanskje? Mye dekkes av snøen, og det gir dybde og spenning i alt.

Et hvitt ark er tomt det, men med en liten prikk i det ene hjørnet så har du startet en ny hendelse. Hva det fortsetter med vet vi ikke bestandig. Det er opp til deg. Min første prikk på arket ble til et ansikt med smil! Et smil til deg!

Helse i januar

Mitt i januar er vi allerede, og det er tirsdag med helseinnlegg. I går kveld ble det en fin trimtur selv om det var stål holke. Det er jammen godt jeg har gode brodder. Uten dem vet jeg ikke hvordan det hadde gått. De hadde strødd, men all sanden var som glasert. Jeg liker ikke denne vinteren vi har her. Det er variasjon, men de glatte dagene er så leie. Jeg har begynt å tenke på å kjøpe en tredemølle. Det hadde vært fint å kunne gå av sted trygt og godt nede i kjelleren på sånne glatte dager.

Målet for januar var å komme i gang med styrketreningen. Det har jeg ikke funnet mye motivasjon til. Men jeg rydder huset! Det er faktisk trim det også. Opp på gardintrappa og ned igjen en haug med ganger, vasking av listverk, karmer og vegger er jammen slitsomt det også. Pluss at ved å rydde i saker og ting, så rydder jeg i hodet også. I dag ble det plutselig litt knebøy og planken. Nå er jeg i gang……

Nedtelling….

Se det lyset da! Sol i januar, og seks varmegrader. Det ble helt vårstemning og optimisme det. Jeg har startet nedtelling. Elleve dager av det nye året har allerede gått. Hva jeg teller ned til? Neste år blir jeg pensjonist! Er det noe å glede seg til da tenker du? Ja, hva er alternativet liksom? Jeg vil da gjerne leve videre selv, om årene går.

Se det vårværet vi har i dag. Grønt gress, sildring av smeltevann, myke grusveier som inviterer til turer og kanskje paradishopping. I år blir jeg 66, og da kan jeg vel gjøre som jeg vil? Jeg har bestemt meg for å være egoist. Men en god egoist. Jeg skal unne meg å trimme mer, spise sunnere og glede meg over livet. Det er ikke lett å gjennomføre en sånn egoisme, men jeg har startet i dag. Det blir også en nedtelling. Et skritt av gangen mot gode utsikter, bedre helse, og liv også etter pensjonstallet som kommer neste år……

Siste kveld…..

Dette er en av mine favorittkakebokser. Nå er den tom! Så var det slutt på jula for denne gang hos meg også. Klart jeg kunne hatt pynten til tjuendedagknut, men det blir det ikke i år i hvert fall. Jeg er fornøyd nå. Snart er alle småkakene historie. Det gjelder å ta opp igjen det vanlige liv med sunne middager og trim, som seg hør og bør. Jeg har allerede begynt med det, men en og annen sjokolade, kransekakebit og krumkake har jammen lurt seg inn hos meg også i helga.

Juletreet får lyse i kveld, og så slukker jeg det for godt for denne gang. Alltid litt vemodig synes jeg, men så er det så godt at man kan glede seg til neste gang det skal fram. Tiden til det, går fort, det vet jeg.

Jeg tegnet meg selv som liten i dag, i silhuett, og tok bilder av det foran juletreet. Tanker kom fra barndommen, den gang man ønsket at jula varte evig og bamsen var et barns beste venn.  Fine minner. Nå har jeg minner fra denne jula som jeg kan hygge meg med. Fotoalbumet blir fylt opp om dagen og jeg gleder meg til å få en fotobok med bilder fra året som gikk. Minner i hodet er flott, men det er fint med bilder også.

Årskavalkade 2022, del 2

Del 2 er siste halvdel av 2022. Mye fint å se tilbake på. Håper dere liker å se på bilder.

Det var en liten årskavalkade fra meg. Nå er ostefat og multekrem klart for i kveld. Røde papirroser er byttet ut mot kunstige tulipaner i hvitt. Kvelden venter og vi skal ha gjester. Nå skal jeg dekke bord og forberede middagen. Vi gleder oss til å feire et nytt år med nye muligheter. Livet er så kort og uforutsigbart, så ta vare på øyeblikkene. Godt nytt år. Samle dere minner fra første dag i 2023 og gled dere over at dere er til…..

Årskavalkade 2022, del 1

Året 2022 startet med snø og fortsatte mot vår…….Her kommer ingen ord, bare bilder…..

Vintervibber

Alle skriver vel om det i dag. Snø! Det kom snø her også. Hvitt og vakkert var det jammen da jeg tittet ut av vinduet i dag tidlig.

Trosten satt i trærne og ventet på mat, så jeg får kaste ut noen eplebiter og litt brød- Vakkert det med med snø på greinene. Men nå blir det spennende om vi får  mer snø, eller regn…….

Opp etter ryggen!

Kroppen fungere ikke i dag heller. Effekten av sprøytene, korona 4 og influensa, jobber i kroppen. I går frøs jeg og hadde gruelig verk i alle ledd og lemmer. I dag er jeg så varm at det er ubehagelig. Men egentlig er jeg jo ikke syk. Litt energi er der, men det går jo ikke så godt. Jeg skulle moppe litt over gulvene til helga, og det var bare å skifte klær etterpå. Svetten rant oppover ryggen! Men da får jeg vel ikke influensa i vinter da? 🙂  Det er jo godt å tenke på. Ute skinner sola mellom skyene og jeg ville jo vært ute! Det ble med en liten runde i hage, for denne kroppen trenger visst flere dager på å komme seg. Men jeg smiler og har det fint likevel. Kos dere på lørdagen!

Novembertrøtting….

Klokkesnu og trøtthet, energiløs, men viljesterk! Kan man ha vilje til å gjøre ting, selv om kroppen ikke orker? Klart det. I går kledde jeg på meg og gikk i skogen. Det tar bare et par minutter å komme dit. Her har de hugd ned litt her og der, så jeg hentet noen kvister og litt furu. I dag skal jeg sett litt furu inne i stua. Friskt furubar er så vakkert. Nå ligger det på terrassen og venter.

Jeg omfavner den nye måneden november, med begge hendene. November er for meg grønn og hvit. Jeg setter fram masse stearinlys. Fram med pledd og puter, saueskinn og kakao. November er for meg ro, grønn og hvit, og med et lite vemod over at den lyse årstiden er over. Så kan vi glede oss til advent og jul. Stille kommer den mørke tiden, stille……