Framskritt

Dere vet jeg rydder i saker og ting om dagen. Det tar tid, for mye må jeg lese gjennom før jeg tar vare på det, eller kaster det. Jeg fikk litt sjokk av meg selv i dag. En høst for tjue år siden skrev jeg dette til dagboka:

Har jeg kommet lenger? Har jeg tatt et oppgjør med det der? Nei, mye er som før, men jeg tenker på en annen måte i dag. Noen ganger er det faktisk bedre å diskutere prisen på potetene eller strømpriser enn å gå inn i dypere samtaler. Noen mennesker kan jeg ikke, eller skal jeg ikke dele sjelen min med har jeg funnet ut. Eller hva med dette? Her følte jeg meg som en marionett, styrt av andre og jeg kunne ikke velge selv.

I dag har jeg det mye bedre enn det jeg skrev for tjue år siden. Jeg styres ikke lenger av andre, jeg sier nei når det trengs, jeg ler av mine egne dumheter og skammer meg ikke over hva jeg mener. Hurra, det var jammen framskritt der. Da er det bare å fortsette med å være MEG!

13 kommentarer
    1. Det må være spennende å lese det du selv på en måte har skrevet til deg selv. Jeg skrev også dagbøker, men det var mest om hva jeg gjorde og opplevde, ikke så mye om tanker inni meg. Dagbøkene kastet jeg for en del år siden, i en ryddesjau der jeg kastet ting som ikke skal ligge igjen etter meg den dagen jeg er død.

      1. Både spennende og rart. Det fikk fram mange tanker, for jeg vet jo hva som skjedde da. Jeg hadde startet med data i de dager, men var ikke på nett så mye enda. Jeg skrev masse av forskjellig, blant annet om hvordan jeg hadde det selv. Så skrev jeg det ut og tok vare på det. Jeg har kastet mye av dette tidligere, men noe lå igjen av funderingene, og det var slett ikke dumt. Om jeg kaster dette nå, vet jeg ikke. Noen ganger kan det være lurt å se tilbake, lese det igjen og konstatere at sånn var det, og derfor ble det sånn etterpå!!! Men mye skal kastes, for dette har ingen andre glede av etter min død. De vil aldri forstå sammenhengen…… 🙂

    2. Sterkt å finne slike dagbokinnlegg, og det er godt du har kommet mye lenger, og det ser du jo godt når du leser dine tanker fra 20 år tilbake.
      Jeg har skrevet enkelte slike ting selv, men har kastet ting som viser mine innerste tanker. For som du skriver, de forstår ikke alt når de ikke har hele bildet og sammenhengen. ☺️❤️

      1. Takk du. Nei, de aner ikke hva som skjedde. Jeg skrev og skriver mange ganger i litt gåter, og da blir det heller ikke sånn at de omkring meg kan vite hva som var mine innerste tanker om de leser det en gang. Dette ble skrevet til meg selv, men kanskje andre kan få inspirasjon av det også. Klemsiklem 🙂

    3. Takk for at du delte deler av dagboka di med oss🙏🏻 Bra skrevet. Og nå er du blogger. Det var du sikkert ikke da. Godt å skrive, og særlig i perioder hvor ting er vanskelig. Jeg har også alltid «skrevet av meg ting». Hvis jeg ikke har kunnet snakke med noen, da. Skrev for meg sjøl. Men nå som jeg blogger er det annerledes. Mer lettere stoff jeg blogger om😀

      1. Nei, blogger ble jeg tre-fire år senere, og det var virkelig gull for meg den gangen, og nå. Vi hadde et bloggsamfunn som jeg aldri vil glemme, og mange av oss har kontakt videre i livet enda. Veldig godt å få ut saker og ting. Mye av det jeg har skrevet har jeg gjemt en liten stund, leste det igjen, og så brent det eller revet det i småbiter. Det er ikke alt man trenger å si til andre mennesker som skuffer en eller svikter. Noen ganger er det bedre å skrive det av seg. Men jeg har hatt og har, heldigvis også mennesker jeg kan snakke med. Det er godt det!

    4. For en lesning! Og det gjekk dypt inn i hjertet og sinnet mitt og rørte ved ting jeg selv har slitt og sliter med.. Fremskritt JA!!
      Det er så godt å lese slike ting og virkelig finne ut at det har gått fremover 😀

      Det er godt å skrive seg ut av ting – og det har jeg gjort i mange mange år. Det er ikke alt som burde vært skrevet kanskje – men av den grunn har det letnet – og det var viktig der og da…. 🙂 Godt å ha skriften og snakketøyet 😀 Gode venner er gull verdt!

      klems

      1. Takk du. Tenkte det kunne deles, for jeg trodde ikke at jeg var alene om sånne tanker. Så rart å lese det, og forstå at jeg har forandret meg ganske mye. Skrive er gull for meg, og mange ganger skriver jeg i gåter. Et dikt kan være om et tre, og det forteller meg noe helt annet liksom!!! Ha en fin dag. Klemsiklem:)

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg