Pappaen blir ergerlig. “Hvem har sagt at andunger ikke er vakre, og hvem har sagt at du er fargeløs? Rett deg opp, og vær stolt av fjærene dine. Du er unik, det finnes ingen som er som deg. Fjærene vil varme deg til vinteren og hjelpe deg og fly vekk fra kulde og is. Hva hadde du vært om du ikke hadde en utvikling? Når du blir voksen blir du som meg, utenpå, vær trygg. Men inni deg, vil du alltid være deg!Så svømte de videre og roen senket seg over sjøen, for ungene visste at uansett utseende, var de unike.
Jeg fikk så lyst til å lage noe av kvister, blader og kunstige solsikker. I dag var dagen. Jeg gikk av sted i skogen og plukket materialer og satte i gang. Noen løv fra bjørka fikk henge på greinene, sammen med noen kunstige blader, perler og kongler. Synes det ble riktig fint.
Det bor en rev her i nærheten, men jeg har ikke fått noen bilder av den i det siste. Da fikk jeg gjøre noen revestreker og fikse en selv, eller to? Jeg synes rever er festlige. Med papirteip, ståltråd, pluss farger, kan man lage hva man vil.
Morsomt var det jammen. Jeg har laget hester, nisser, engler, menn og damer sånn før, men aldri en rev i papir! Men det gikk fint det.
Snart var de to og plutselig ble de tre! Nå pynter de opp i kjøkkenet vårt, og det er så koselig med noen rever i vinduskarmen.
Herlig med dessert, men hva er det ikke man kan bruke alt til? Tyttebær og blåbær, bringebær er godt da. Jeg er ikke så glad i tytterbærsyltetøy, men jeg koker mange glass til vinteren. Noe blir spist her i huset og noe gir vi bort til våre. Koselig å kunne dele med seg. Men jeg har funnet noe jeg liker til middagen. Jeg halvblander tyttebær og rømme og det smaker luksus til både kjøtt og fisk. Eller hva med trollkrem? En eggehvite piskes med 3-4 ss tyttebærsyltetøy og litt sukker. Det blir dessert til to det, for det er mektig. Det er godt med vaniljesaus på, men jeg har jo igjen en eggeplomme etter å ha skilt egget. Da blir det som i min barndom. Et egg til i bollen med eggeplommer , pluss en spisskje sukker, og så blir det eggedosis over den rosa kremen. Smaker nydelig en høstdag eller utover vinteren. Om du slett ikke vil ha tyttebær, så bytter du ut med blåbær eller bringebær til kremen. Jeg tror at trollene og menneskene ville like det uansett farge!!!!
Ja, de henger høyt, men jammen er de fine! Sakte farges bladene på rogna i andre nyanser i høsten. Men jeg måtte le da kråkeungene begynte å spise bær. De spiste et bær og krakset til og flakset med vingene som om fjærene reiste seg av surheten.
“Høyt henger de, og sure er de”, heter det jo. Du husker vel historien om reven? Den ville ha rognebær, men den rakk jo ikke opp! Den hoppet så høyt den kunne for å nå dem, men den måtte gi seg. Da bestemte reven seg for at det var ikke noe å slåss for, for de var sikkert sure. Ferdig med det. Moralen her i eventyret er at vi ikke trenger å strekke oss etter alt det som frister oss, for det er kanskje ikke bra for oss.
Men reven ante ikke at rognebærene er fulle av vitaminer. Bærene, eller fruktene som det egentlig er, kan vi lage gele og syltetøy som brukes til vilt og kjøtt. Bladene kan brukes til te og overtroen var stor før om de røde bærene. De ble laget mang en mikstur som skulle gjøre deg frisk.
I år er det mye rogn. Jeg har lært at et tre ikke bære tungt mer enn en gang. Andre mener av når det er mye rogn, så blir det mye snø. Kvistene på treet har øvd seg til de mengdene som skal komme! Nå blir det spennende å se hvem som får rett. Blir det mye eller lite snø? Vi kan bare vente og se. Og i mens kan vi lage rognebærgele og vi har lyst, eller bare ta bilder av de røde og se etter insektene i mellom bærene.
I år er det et skikkelig soppår. Vi har plukket masse kantarell. Nå er de forvellet og lagt i fryseren. Så fint å ha til vinteren. Det er så mye, at vi har plukket til andre og gitt bort. Men jeg tar bilder av sopper også. De er jo så pene.
Så mange varianter det er. Jeg kjenner ikke navnene på så mange, men jeg vet at den fine røde er giftig da.
Været har vært fint noen dager nå, men høsten står der og banker på kjenner jeg. Men sopp er det nok av, i alle mulige varianter og fasonger. Utrolig fotogene er de også.
Noen ganger treffet jeg liksom blink med kameraet. Skarvene er spennende synes jeg, men det hadde vært fint om de kunne sitte i ro litt. Jammen er de raske.
Jeg ser skarven ofte her, men enda har jeg til gode å få et perfekt bilde av den der en tørker vingene sine. Så jeg skal fortsette å snike meg inn på dem.
Det er mye som jeg bestemmer meg for, som jeg forandrer på underveis. Jeg hadde bestemt meg for å ikke skrive blogginnlegg hver dag når jeg startet opp igjen. Merkelig hvordan det blir. Det er så mye jeg vil dele med dere. Men jeg hadde tenkt at jeg kunne legge ut bare av og til og bruke de andre dagene til å lese deres blogger. Ja, det ble visst nesten med tanken, men jeg forsøker å henge med som best det går! Så får dere ha meg tilgitt om jeg ikke får med meg alt hver dag.
Høsten banker forsiktig på i begynnelsen av september, og fargene begynner å vise seg. Vakrere blir det dag for dag.
Fortsatt blomstrer det i massevis, så det er bare å nyte.
Ut i naturen i høstlige omgivelser er som et eventyr for meg. I mine tidlige bloggår, het jeg Naturglede! Det var fordi jeg var og er glad i naturen og det som vokser og gror. Jeg liker vind i håret, regn i ansiktet, snø og vidder, tung skog og dyr, fugler, sol og saltvann, tjern og nøkkeroser, blomster og kvister…..
Ja, sånn kunne jeg vel fortsette å ramse opp, for naturen har så mye variert å by på. Klart jeg også kan bli lei for mye varme, for sterk kulde, glatte veier, regn i dagevis og søle. Men tenk så kjedelig om hver dag hadde vært lik den andre, bestandig? Nå synger skogen sin avskjed til sommeren, og høstens ro banker på.
Jeg tror vi trenger variasjon for å glede oss over fine dager. Nå lukter det modent korn, ny slått gress, sopp og mose. Det bærer bud om andre tider. På fredag er det september….
I dag var det en fin formiddag her. Jeg skulle gjøre noe helt annet, men nok brødskiva med hjemmelaget fiskekake med meg ut. Den sto jo i stil til skogens farger og det smakte så godt der ute. I kveld er det sagt at det kan kommer regn, igjen. Da har jeg i alle fall nytt litt av dagen i lunsjen, og det ga meg en liten oppfriskning. Heldige meg som kan gå ut i naturen som jeg vil, når det passer. I kveld, om det regner, kan jeg med god samvittighet sette meg ned med tente stearinlys og strikketøyet.
Hei alle sammen som leser bloggen min. Nå kommer jeg etter hvert sakte tilbake til normale dager. Jeg har hatt en lang bloggferie. Det har vært så godt, men jeg savner det også. Høsten banker på, og det blir mer innetid og roligere dager. Jeg er så heldig at jeg liker høsten. Farger, lunhet, skapere luft, stearinlys i mørke kvelder, strikking, varme pledd, skinnfeller og kakao, er så koselig. Sommer er fint det også, men det er sånne forventninger til det været. Vi skal ha sol, sol og atter sol, Men ikke alle somre er sånn. Da er det godt med høsten, for den tar vi som den er.
Jeg vet ikke hvor ofte jeg kommer til å blogge eller lese andres blogger de første ukene, men sånn får det være.
