Skikkelig deppa, og lei. Ja, jeg ble det i dag. Jeg ble så skuffa, for jeg hadde trodd at jeg skulle klare å få ned blodtrykket mitt mer på åtte uker. Det har virkelig vært et strev. Særlig de første ukene.

Da jeg kom hjem fra legen hadde jeg lyst på godteri og sjokolade. Trøst? Ja, det var vel det jeg søkte. Det satt lagt inne å overbevise meg selv om at det ikke var videre lurt. Det var da slett ikke lørdag, og ikke var det noe å feire heller. Skulle jeg smelle i meg godsakene og angre etterpå? Jeg klarte å overbevise meg selv om at jeg må fortsette. Noen dager er man deppa og andre dager ikke. Sånn er det bare. Det er livet!Jeg lagde mat til oss og spiste, for det var det jeg trengte. Jeg var sulten! Ovnsbakte rotgrønnsaker og litt olivenolje, pluss rent svinekjøtt. Mannen fikk en god saus til, og jeg fikk masse isbergsalat. Det ble så godt, og jeg var glad igjen. Mat må man ha, for ikke å la seg friste av alt annet.

Etterpå har det gått mye bedre. Jeg er slett ikke fornøyd med resultatet i dag. Jeg vet ikke om legen var særlig overbevist om jeg ville klare å fortsette dietten heller? Vi måtte gå inn journalen min i å se hva jeg gjorde for to år siden, da alt var fint. Det hadde tatt flere måneder å få ned blodtrykket den gangen, før det stabiliserte seg. Nå har jeg hatt høyt blodtrykk siden tidlig i høst, og jeg har jobbet mot en bedring i bare åtte uker. Nei, det nytter ikke å sutre, jeg må fortsette. Klart jeg kan være litt deppa i dag, men så er det nok tenker jeg. Fram med frukt, grønnsakene og friskt mot, og nå går jeg ut på en trimtur i kvelden.