Ein skigard…

Nydelige solskinnsdager i januar, gjør noe med oss. Det blir så mye lysere enn om det er regn og tåke, som i helga. I morgen er det spådd snø her. Det nederste bildet fikk meg til å tenke på sangen om “skigarden”!

Heilt innåt skogen står det ein skigard, mosegrodd og grå.
Han er til nedfalls og søkk isaman,
Men som eit minnesmerke der han står.
Ein gong var dette eit viktig stengsel
Som verna åkeren mot krøtterfot.
Men ein skigard kan ‘kje vara evig, veit du,
Kan aldri vara evig.

Et gjerne kan ikke vare evig. En dag ramler dette stengselet ned, og vi kan gå videre framover. Sånn er det med et gamle året også. Det er borte, og vi kan selv velge veien vår videre inn i det nye året.

 

14 kommentarer

Siste innlegg