11

Drømmen var det som kom. Hun kastet seg rundt i søvnen og plutselig var hun tilbake i gammel tid igjen. Et stearinlys blafret på nattbordet og teppet lå tungt over henne. Ullteppet under henne stakk litt, selv om hun hadde tykk flanellspysjamas på seg. Hun ble liggende å stirre inn i den lille stearinflammen. Det kom lyder fra kjøkkenet nede. Det var veldig lytt. De skramlet med kaffekjelen og døra gikk opp og igjen. Det var morgen og dagens sysler hadde startet for foreldrene. Tuva stakk føttene ut i rommet og grøsset. Det var iskaldt. Fort fikk hun på seg de tykke raggsokkene som lå på stolen ved senga. Hver morgen tente mor i huset lys hos dem ved daggry, så de skulle se å gå ned trappa. Hun grep lysestaken og holdt hånda foran flammen, så den ikke skulle slukne så lett. Akkurat idet hun satte foten på det øverste trinnet, skjedde det. Sokkene var glatte, og hun suste ned trappa på ryggen. Hun kjente stearinen fra lyset brant inn i hånda, før hun besvimte.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Da hun våknet til igjen, lå hun i gangen hos tante???? Hadde hun gått i søvne? Kroppen verket som om hun hadde fått juling og hånda sved. Det piplet blod fra et stort sår på håndbaken. Det lå glassbiter overalt rundt henne. Den store urna som hadde stått ved enden av trappa var knust. Hun forsøkte å reise seg opp, i det tante forskrekket kom løpende fra stua.

«Men kjære vene, hva er det som har skjedd? Er du like hel? Blås i den vasen, den er ikke viktig nå.» Forsiktig ble hun ledet inn i stua. Tante stelte såret hennes, og holdt om henne. Tuva synes det var så godt at hun begynte å gråte. Hun hadde vært så urolig for å være her, for mamma og for alt ukjent. Akkurat nå følte hun nærheten til tante som noe godt. Gråte kunne hun gjøre uten at noen reagerte. De trodde hun gråt fordi hun hadde slått seg.

Fortsetter….