Nei, dette var ikke akkurat lekre bilder, men det er ikke lett bestandig å ta bilder med selvutløser. Jeg måtte bare ha med bildene, for å vise dere hva jeg har gjort. Favorittbuksene mine til våren hadde blitt alt for store. Et luksusproblem. Når man går ned to klesstørrelser, trenger man forandring. Med symaskin og godt humør, gikk det fint. Jeg startet i siden av buksen og passet på så jeg sydde mellom maljene og sydde vekk vid linning og ridebuksedelen. Plutselig hadde buksen blitt mange centimeter mindre i livet. Herlig. Jeg kan bruke den igjen, uten at jeg føler at den ikke passer meg.
En og en perle fra pinnen min faller ned i glasset. Men nå er det ikke lett lenger. Jeg må virkelig kjempe for hvert gram. Nå har fem perler falt og det er tre igjen, før jeg endelig kan starte på siste runde. Elleve uker gjennomført av livstilsendringen. Sakte går det framover og jeg gleder meg over å møte sommeren med bedre helse. Kanskje blir de favorittbuksene igjen for store, men da har jeg i hvert fall brukt de så lenge jeg kunne.
ja her er beviset ,du har virkelig vært flink og jobbet hardt ,en kjempegevinst å kunne sy favorittbuksa ned et par str da :=) og bildene var slettes ikke stygge ,sånn er det
Tusen takk du. Det var veldig gøy å få buksa til å passe videre. Den er jo helt ny fra i fjor, og jeg har fin genser og jakke til den også. Gleder meg til å bruke det i våren. Ha en fin dag 🙂
Herlighet for en jobb du har gjort! Kan ikke sy inn noen bukser jeg nei, 😉 Hverken på den ene eller andre måten (kan jo ikke sy) ;D Du er så flink på mange vis, og det er artig å få dele nedganger (i kilo) og oppganger med deg 😀 God klem <3
Takk du. Heldigvis kan jeg sy. Det er ikke rent få plagg jeg har produsert siden jeg startet ved symaskinen da jeg var ti år. Utrolig artig å lage noe av det andre ikke vil ha, sy om digre plagg (som ikke koster stort å kjøpe på salg) så de passer meg, eller bruke stoffet, knapper og glidelåser til barneklær. Jeg syr ikke stort lenger, men det sitter vel i fingeren tenker jeg. Herlighet så stolt jeg var av vekta denne gangen. Det nytter, bare jeg ikke gir meg. Jeg skal ikke ned til det jeg veide da jeg var ung, men jeg vil ha en normal BMI og få på meg festdrakten til 17.mai. Nå ser jeg en mulighet for det! Takk for all oppmuntring og klem tilbake. 🙂
ja her er beviset ,du har virkelig vært flink og jobbet hardt ,en kjempegevinst å kunne sy favorittbuksa ned et par str da :=) og bildene var slettes ikke stygge ,sånn er det
Tusen takk du. Det var veldig gøy å få buksa til å passe videre. Den er jo helt ny fra i fjor, og jeg har fin genser og jakke til den også. Gleder meg til å bruke det i våren. Ha en fin dag 🙂
Så morsomt å se, da.. og enig med Fruensvilje – der SER du hvor flink du har vært ❤❤❤
Hjertelig takk. Så gøy, for dette er synlig,😁
Genialt med sånne beviser på hvor flink du er og har vært! Goood klem <3
Tusen takk. Sånt får meg til å fortsette med friskt mot. Klemsiklem
Herlighet for en jobb du har gjort! Kan ikke sy inn noen bukser jeg nei, 😉 Hverken på den ene eller andre måten (kan jo ikke sy) ;D Du er så flink på mange vis, og det er artig å få dele nedganger (i kilo) og oppganger med deg 😀 God klem <3
Takk du. Heldigvis kan jeg sy. Det er ikke rent få plagg jeg har produsert siden jeg startet ved symaskinen da jeg var ti år. Utrolig artig å lage noe av det andre ikke vil ha, sy om digre plagg (som ikke koster stort å kjøpe på salg) så de passer meg, eller bruke stoffet, knapper og glidelåser til barneklær. Jeg syr ikke stort lenger, men det sitter vel i fingeren tenker jeg. Herlighet så stolt jeg var av vekta denne gangen. Det nytter, bare jeg ikke gir meg. Jeg skal ikke ned til det jeg veide da jeg var ung, men jeg vil ha en normal BMI og få på meg festdrakten til 17.mai. Nå ser jeg en mulighet for det! Takk for all oppmuntring og klem tilbake. 🙂