6

Mari smilte og rakk fram hånden og hilste på alle.

«Dere får være velkomne. Nå kan dere leke litt barn, så skal mamma jobbe fram til det blir mat.»

Mari gikk av sted for å finne fram en bøtte, kluter og skurebørster. Oda knyttet på seg forkleet ute i kjøkkenet. Hedvik gikk fort ut i kammerset til de to små. Hun hvisket med bestemt stemme.

«Her kan der ikke være. Få på dere klærne og kom dere ut, og det litt fort. Husj! Vi har ikke tid med unger når vi skal jobbe. Oppfør dere!»

Inger og Astrid neide usikkert, tok hverandre i hendene og gikk ut i gangen. Astrid hjalp søsteren med klærne, og så gikk de ut som de hadde fått beskjed om. Hedvik lukket døra bestemt etter dem.

De små følte seg slett ikke trygge, og ville helst løpt inn igjen til mamma. Enda var det ikke ordentlig lyst, og det var kaldt der ute. De hutret der de sto tett sammen. Inger, sutret og gråt.

«Mamma. Jeg vil til mamma. Det er så mørkt enda. Tror du det er troll her?» Astrid lo for å lette på stemningen.

«Nei da, du kan være trygg med meg. Jeg tror jammen jeg ser nissen? Han kommer hitover. Nå må vi oppføre oss, så kanskje vi får de dukkene vi ønsker oss til jul!»

En smilende høy, stor mann med langt skjegg tittet ned på dem.

Det var gårdseieren Hans.

«Har vi fått fint besøk? Morn, jeg heter Hans. Det var da leit at dere skal være så triste over å få komme hit jenter!»

Han bukket dypt for dem, mens han svingte med lua.

«Er du ikke nissen?» Inger så forundret opp på han.

«Nei, jeg er nok ingen nisse, selv om jeg har rød lue og skjegg. Nissen han holder til i låven her han. Jeg tror du kan skrive en ønskeliste, og legge den i høyet inne ved fjøsdøra.»

Hun så opp han og sukket oppgitt.

«Jeg kan ikke skrive enda jeg, og ikke søsteren min heller. Kan vi tegne?»

«Klart det», sa Hans og lo. «Klart det! Jeg får gå inn å spørre moren min om det er rett at dere skal være her ute alene på gården?»

Fortsetter  HER….