Hans hadde tatt fram den gamle kjelken. Jentene fikk sitte på noen skinnfeller. Han dro i vei med dem innover skogen i sporene etter hesten.
Ungene skrattet og lo, når snøen drysset ned i ansiktet på dem fra trærne. Ikke lenge etter så de hesten som sto rolig og spiste høy ute på hogstfeltet. Ole var akkurat klar med å sage ned et digert tre og han forsvant nesten bak alle greiene. Bare den røde lua syntes. Inger jublet.
«Der er nissen! Der er han. Nå kan vi ønske oss Astrid. Jeg vil så gjerne ha en dukke. En helt egen dukke. Vil ikke du også det?»
Da Ole kom fram fra greinene, ble de skuffet. Men snart var de i gang med å finne småkvister til bålet. Hans tenkte opp, og hang på plass kaffekjelen. Han lagde en fin granbarplass der de kunne sitte. Så la han skinnfellene over det, og helte opp kakao til de små. De satt der og koste seg, mens mennene ordnet med treet som var felt. Etterpå satt de alle fire tett sammen ved bålet, og Ole fortalte om nissen han hadde møtt da han var liten.
«Tror du ikke at nissen sto og ventet på meg utenfor låven en kveld. Jeg kunne vel være fem år! Han hadde langt skjegg og en stor sekk. Først var jeg redd. Tenk om han puttet meg i sekken? Men det gjør jo ikke nisser. Han rotet rundt i sekken, og opp kom det jeg hadde ønsket meg mest. Den kjelken dere satt på hit. Var jeg ikke heldig? Jeg ble så opptatt av å ake på låvebroa den kvelden, at jeg merket ikke at nissen gikk videre. Jeg burde jo ha bukket og takket han skikkelig. Men jeg tror nissen forsto at jeg ble glad. Jeg synes stadig jeg ser han titte fram både her og der ved juletid. Kanskje dere får se han en dag også? Men nå må vi jobbe litt til. Kan ikke dere lete etter hvert deres lille juletre der inne på det nyplantede feltet da? Dere merker det med disse!»
Han dro opp to røde, store votter fra lommene og de to gikk lykkelig av sted.
I kjøkkenet fortsatte de skuringen. Hedvik hadde vært ganske irritert da Mari smurte niste til ungene. Men samtidig var det godt å bli kvitt de små, sa hun ergerlig og bestemt.
«De er jo bare i veien sånne små troll. Her skal vi ha husefred, så vi ikke sløser med tiden. Ta med seg unger på jobb? Du er ikke sann du Oda. Men hold deg unna mennene på gården. De trenger ikke å få dine unger på slep.»
Oda vågde ikke å svare. Hun ville ikke bli uvenner med jenta, for hun måtte ha disse pengene. Svetten silte allerede, mens de vasket tak og vegger, gulvlister og skap i kjøkkenet.
Mari holdt seg klokelig i bakgrunnen. Hun strøk opp nyvaskede gardiner og noen duker.
Det var ingen god stemning i huset, og snart skulle de feire jul. Merkelig å ha det sånn i førjulstiden, tenkte Mari. Merkelig.
Hedvik holdt på med sin prat.
«Tenk at vi vasker tak og vegger her, og så er du ikke ferdig med å lage noe av julematen enda. Her må jo alt skures på nytt rett inn i høytiden. Du burde planlagt bedre Mari! Men vi har fått en jobb, og den skal vi da utføre, om det er en helt ubrukelig rekkefølge her i huset.»
Hedvig dirigerte videre arbeidet, og kommanderte hit og dit. Mari tenkte at den jenta trodde visst hun bodde her allerede, sånn som hun bestemte. Hadde Hans virkelig forelsket seg i henne? Det kunne Mari ikke se ville ende godt. Hun hadde følt omsorg for pikene, men nå var det ikke lett lenger. Hva var det med Hedvik? Piken støtet jo vekk alle som var hyggelige mot henne?
Idet det mørknet, kom hesten tilbake med et stort tømmerlass. Bjellene klang så fint i kvelden, og småjentene hadde fått sitte på hele veien hjem. De var røde i kinnene og fulle av så mye de ville fortelle. Mari gledet seg over smilene deres, og klemte dem inntil seg. Så koselig det var med sånne små i huset. Hun kjente at endelig kom julestemningen fram i huset.
Fortsetter HER…..
Ja hva er det med Hedvik….. 🙂
Ja, si det du??? 🙂 Mer i morgen 🙂 Klemsiklem:)
Hei Randi <3 Jeg er bare innom for å ønske deg en riktig så fin lørdag 🙂 Jeg har ikke fått fulgt med på fortellingen din i år. Det er så full fart at det går litt rundt for meg innimellom nesten… Men fri nå, og klar for litt kos meg Ladyen på Ski 🙂
Så fint med en hilsen fra deg. Adventstiden kan være travel den, selv om man koser seg også. Les når du har tid og om du har lyst du. Hils til Lady og kos dere! Klemsiklem:)
Så heldige de to små jentene er som får slike koselige opplevelser ute i skogen 🙂
Ja, de er heldige. Ha en fin kveld og så kan du lese mer i morgen.:)
Og nå er det i morgen 😀
Ja, det er det jammen 🙂 🙂 🙂
Ja, jeg lurer veldig på hva det er med Hedvik altså……! Og så koselig som de hadde det i skauen – tipptopp! 🙂
Ja, si det???? Mer i morgen. Klemsiklem:)
jentene har iallefall uforglemmelige opplevelser,og Hedvik må vel snart mykne så hard som hun er
Ja, vi får nå håpe det bedrer seg. Ja en finfin dag! 🙂
Tror Hedvik sliter med et eller annet, det gjenstår å se. Håper hun får det litt bedre etterhvert, og at den gode stemningen kommer i god tid før jul.
Rart med det, hvordan en person kan forsure for mange 😉
Koselig å lese, og nå har jeg begynt å lese juleheftet også. Koselig å lese i adventstida :)’
God klem <3
Ja, hun har det visst ikke så lett med seg selv den damen. Trist når surheten sprer seg. Mer i morgen. Koselig du leser med, både her og hygger deg med heftet. Klemsiklem:)