“Om du knuser en krukke av keramikk og limer den sammen med gull eller sølv, blir det til noe helt nytt. Den reparerte krukken bli sterk og vakker igjen. Men sårbarheten blir synlig! Det er mye som ikke er synlig for andre. Krukken er reparert og fremstår som ny og vakker igjen. Men det er mye som ikke er så synlig for de som ikke kjenner forhistorien.”
Vi skal være stolt av våre arr, for det er en egen skjønnhet i å feile, falle og så reise seg igjen, tenker jeg.
10 kommentarer
Dette var et nydelig innlegg med tanker til refleksjon 🙂
Lag deg en fin dag, Natheless <3 klem
Hjertelig takk du. Jepp, dagen SKAL bli fin! Klemsiklem:)
Det er vel ikke til å unngå at vi knuser noe i blant, eller kanskje også blir litt knust selv.
Jeg har et personlig forhold til alle tingene mine, og blir alltid så trist og lei hvis jeg klarer å knuse noe. Kan jeg så reparerer jeg, for ofte er det minner knyttet til tingen 🥰
Så enig. Jeg har reparert mye opp gjennom årene. Personlig knusing er verre å jobbe med, men jammen kan det komme noe fint ut av det også. 🙂
Kjempeflott innlegg til ettertanke 😊
Ønsker deg en kjempefin onsdag ❤😊
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
Tusen takk. Ha en fin dag 🙂
Så vakre ord! Det hender noe går i knas her ja… både i huset – og inni meg….! Men – en blir sterkere av sånt har jeg lært! Klem <3
Ja, det kommer noe nytt ut av det og det kan jammen bli sterkere enn det som var 🙂 Klemsiklem:)
Gode ord og flott reflektert..😊 Og joda..knuse kan jeg.. de materielle tingene bryr jeg meg ikke om.. men verre med meg sjøl, da..
Klemmerz ❤
Ja, det er ikke lett å bli knust, men man kan komme styrket ut av det også. Klemsiklem 🙂