Nei, slett ikke. Alt for søtt for meg. Pluss at det var umulig å skjære kaken opp i de perfekte firkanten bitene jeg hadde da jeg var ungdom på syttitallet. Noe må ha skjedd med den Rice Krispien. Men se den fine håndskriften jeg hadde den gangen! Alle skjønner jo hva jeg skriver her. Men det fulgte ikke med forklaring.
En pakke med Delfiafett smeltes i en kjele på svak varme. Så heller du i melis, vaniljesukker og kakao. Rør til alt har løst seg opp og blitt litt avkjølt. Hell i en halv pakke Krispi, ca. 175 g og bland det godt. Følg med når det avkjøles. Når ikke sjokoladen siver ut av det lenger, kan du helle det på et bakepapir og forme det til et rektangel. Avkjøl det, før du skjærer det opp.
Dette var for meg i dag så søtt!!!! Jeg satte de rare bitene sammen og lagde en juletre av det. Søtt ble det da både å se på og å spise. De ujevne bitene la jeg i bokser for spises skal de. Til en kopp kaffe blir det jo godt med en knupp. Alt som ble rester etter den skjæringen, hakket jeg opp og la i et glass med lokk. Jeg tror det skal serveres sammen med riskrem, eller marengs og krem en dag i jula.