Julle bukket lett til henne og lo.
«Har du vært bortom Sjur eller? Naboen vår, Magda, skulle se etter han for meg. Han er ikke helt i form, for han falt på skituren med gutta. Benet hans er vondt, og skiene var brukket. Han fablet om at nissen hadde hjulpet han?»
Han så på Undis.
«Unger vet du. Ja, jeg er faren til Sjur. Men det vet du vel? Barna våre går jo på samme skole. Vi flyttet hit i høst. Før bodde vi nede i bygda skjønner du, men min onkel trengte hjelp med gården. Det er ikke så lett å klare alt alene da han måtte operere kneet sitt. Han har jo god plass, så vi fikk vårt eget hjem i kårboligen. Jeg er snekker og kan jobbe hvor som helst fra, med fiksing av hus, bygging og annet. Lett som en plett.
Når Sjur ikke orker å gå etter juletre en gang, er han ikke helt seg selv. Det er jo snart jul, så det er kanskje ikke umulig at nissen er her og passer på eller?»
Han smilte til June og hun lo med han. Julle satte seg ned på huk og fortsatte.
«I dag skal jeg hente juletrær til noen venner, og et stort et som skal stå foran huset nede på gården. Jeg må ha to tynne trær ved låvebroa også, det skal jo opp fuglenek snart. Kanskje dere to vil være med? Eller venter dere på far kanskje?»
June smilte.
«Far? Du mener en pappa da? Nei, vi har ikke noe sånt vi. Mamma er både mamma og pappa selv. Men jeg ønsker meg en pappa. Det hadde vært fint. Men mamma sier at jeg ikke får vite noe om det før jeg er voksen. Så dumt! Jeg skulle vært voksen snart!»
Undis hysjet på henne. «Nei, ingen far ventes hjem fra jobb, som sant er. Vi har klart oss selv hele tiden vi. Alenemor, med aleneansvar.»
Julle klappet June på hodet og lo.
«Min onkel eier skogen her oppe og jeg får ta med juletrær til alle jeg kjenner om jeg vil. Blir dere med?»
June maste om å få være med, og Undis takket ja. De trengte virkelig et ekte tre i stua, tenkte hun. Det hvite kvistkvastet i plast skulle vekk, og det fort. Raskt kledde hun seg.
Innover skogstien vandret de etter hverandre. Snøen dalte ned og det var så vakkert. Julle gikk først og tråkket fin vei med de store bena sine, så kom Undis og til slutt June.
Nissen fulgte med og smilte. Nå var det hyggelige ting på gang for mor og datter. Han kunne trygt gå av sted til sine andre oppgaver.
Fortsetter HER…..
Koselig!
Og det er så levende og fine tegninger hele veien 🙂 Tusen takk for at du deler disse eventyrene, Natheless 🙂 klem og gode ønsker inn i 3. søndag i advent 🙂
Hjertelig takk du. Delt glede er dobbelt glede!!! Klemsiklem:)
Aner jeg litt romantikk i lufta? 😘
Skal ikke se bort fra det i mine eventyr!!!!! Klemsiklem 🙂
Aner også romantikk i lufta. Blir spennende altså! Klem
Ja, det er jo snart jul! Klemsiklem:)
Alltid fine julefortellinger fra deg.. nå har jeg ikke lest hele enda i år.. siden jeg nesten ikke er innom Blogg og FB for tiden.. Tenk at du har laget slike fortellinger med nydelige tegninger til i 15 år… du er utrolig dyktig.. Klem og fin dag videre <3
Tusen takk du. Koselige ord fra deg. Les når du har tid. Om de starter på en kan du bare følge med med linkene til fortsettelsen. Klemsiklem på tredje advent! 🙂
Så koselig og fin juleforefortelling, og som de andre så aner jeg litt romantikk etter hvert ❤️ Ha en fortsatt fin søndag, klem 🤗
Tusen takk du. Kos deg i advent! Klemsiklem:)
Så nydelig, og koselig! 🙂
Tusen takk. Ha en fin kveld. Klemsiklem:)
Så koselig! Klart hun må ha ekte juletre, og ihvertfall ikke sånt hvitt i plast. Og litt romantikk anes 😉 <3
Takkdu. Nei, et sånt hvitt tre er vel ikke det store for meg heller. Klemsiklem 🙂