Sånn, da var jeg tilbake til hverdagen for en stund igjen. Helga har vært finfin, og vi hadde slett ikke dårlig vær heller. Litt regn på nettene, mye overskyet, men også solskinn. Temperaturen var ikke all verden, men vi hadde da ull, vindtett, vanter og lue. Turen gikk denne gangen til Tranemo, og så løftet vi av syklene fra bilene og syklet i vei. Herlig med de gule åkrene!

Denne gangen syklet vi deler av Sjuäradsrunden, ikke så langt fra Borås.

Ja da, vi var så late at vi hadde elsykler, men det fine med det, er at alle orket å være med hele dagene uansett helse. Dette er fra Strømsfors Bruk, pluss en kirke vi så langs veien, som også ble fotografert.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

“Njut av vinden i håret, vackert kulturlandskap och av en nästintill helt asfalterad cykelled på totalt 15 mil.” Dette sto det i turistbrosjyren. De hadde altså rett og slett fjernet jernbanesvillene og asfaltert i stedet. Kilometer etter kilometer på fine veier i lange, rette strekninger var så fint.

Nei, vi syklet slett ikke hele ruten, men nesten ti mil ble det i løpet av helga i den nederste delen av dette kartet.

Pauser hadde vi underveis, og da var det både museum, glassbruk og spisesteder som ble besøkt. Glassbruket i Limmared er Sveriges eldste, og der var det mye fint å se på.

Det ble en tur på et Bynarders Motormuseum i Svenljunga, og der var det jammen mye fin, blank lakk og krom.

Koselig å være på tur igjen og nyte våren, solens gang, fugleliv og alt annet. Hadde jeg syklet alene hadde jeg vel ikke vært hjemme enda, for det var så mye jeg ville ta bilder av. Men når man er sammen med mange andre, må man bare følge på, og gjemme minnene i hjertet.