Her er bildet jeg deltok med i Eva`s Windows fotokonkurranse. Vinneren kan du se HER! Nei da, meg vant slett ikke, men det gjorde ikke noe. Det morsommer er jo å være med. Jeg ble så fasinert at merket i stubben som lignet en sommerfulg, og så satte det seg en sommerfugl der også.
Inne på hogstfeltet har det vært mengder av sommerfugler om dagen. Sevjen frister dem og de samlet og spiser.
I det sola gikk ned i går kveld, gikk jeg ned i et skar mellom to bergvegger. Lyden av kvister som knakk og rop fra Svartspetten fikk stemningen til å bli ganske annerledes. Skogen levde.
En blek hånd forsøkte å stanse meg på min vandring og en grønnkledd figur løp som for livet.
Gamle steiner fra byggverk lå plutselig foran meg og trærne dekket seg til med et slør av granbar. I en mørk dam skimtet jeg noe, men hva?
Det var som trolldom omkring meg, så jeg snudde og gikk tilbake den veien jeg kom.
Men jeg vet at det blir ikke lenge før jeg går dit igjen. Det er liv i skogen om dagen og jeg vil få med meg mest mulig. Treffer jeg flere figurer på mine vei, så skal jeg fotografere dem.
Ja, dagene er lengre, men likevel rekker ikke jeg alt jeg vil om dagen. Som det våres, vokser og gror. For hver dag er det nytt som skjer i naturen. Dette er blomsterbilder fra vår hage i dag.
Herlig å spise ute igjen, selv om det ikke er så veldig varmt enda. Men som jeg sier, dagene er for korte.
Nei, man trenger ikke være så nøye når man lager papirskulpturer. Selv om denne figuren ikke har hverken øyne, fingre, tær eller rett fasong overalt, så blir det en morsom figur av det. Ved å flytte på armer og ben får den nye uttrykk. Den ene figuren jeg har laget tok jeg bilder av på litt forskjellige måter. Jeg kunne godt hatt en haug med sånne figurer etter hverandre på en plate og hengt det opp som en istallasjon inne i et stort bygg. Men jeg har ikke et stort bygg.
Jeg måtte vri og vrenge litt på min figur til den satt, for da har jeg et sted den kan få plass tror jeg? Masse papirteip gikk det og masse tapetlim over det hele. Nå skal den tørke en stund. Kanskje den kan være en blomsterbærer for eksempel?
Jeg startet opp med to mindre figurer også. De er bare en halvmeter lange. Men så var det slutt på avisene. Jammen godt jeg har en nabo som har masse aviser hver dag, for det er ikke få ark som går med til hver figur. Vil du se det ferdige resultatet?
Det kommer til å ta litt tid. Kanskje jeg bytter ut avisarkskjørtet med en bit sterk tapet og fikser håret på en annen måte. Jeg må visst tenke litt.
Akkurat nå skal hun få være på denne måten tenkte jeg.
Lykke er en sommerfugl på hånden.Ja da, fingrene er ikke rene, for jeg drev jo midt i hagearbeidet da den landet på fingeren min som et vakkert smykke. Den vandret litt rundt på hånden min før den fløy litt vekk.
I går formiddag skinte sola så fint. Man blir jo i godt humør av sånt. Men regnet som kom etterpå, er jo livgivende for hage, skog og mark. Tenk at det er mai allerede. Ikke mye mildt og varmt, men det kommer vel.
Når jeg ikke fikk så fine bilder av fuglene i trærne i går ble det “Knertenfoto”! Utrolig så mange morsomme kvister i skogen.
Ser du det øverste bildet øverst til venstre? Jeg plukket av en del kvist og kvast, og fram kom det jammen en vakker miniballerina.Danse mot vår er det vi kan gjøre. Kanskje det hjelper så varmen kommer snart?
En kvistfigur var stor og fin. Den fikk bli med hjem. Nå pynter den opp på veggen utenfor vinduet mitt.
Det er fortsatt mange leste, brukte aviser hos meg hver uke. En skisse av en hane fikk meg til å sette i gang. Ved å rulle, krølle og brette avissider, ble det jammen en hane! Jeg surret den inn med papirteip og ståltråd.
En tekstilrest av litt sømarbeide ble revet i remser og brukt. Skikkelig fargerik ble den jammen. Tapetlim hadde jeg igjen fra et oppussingsprosjekt. Så var det bare å male hanen inn med hendene, før den ble satt til tørk.
Alle rester av akrylmaling ble blandet sammen med svartfarge og litt vann. Da fikk jeg en fin brunfarge.Hele hanen ble malt skikkelig inn med maling. Så var det å vente på at den skulle tørke igjen.
Nå er den snart klar. Tekstilen som ble malt ser ut som ordentlig skinn. Jeg ble fornøyd. Men hvor jeg skal ha den nå, aner jeg ikke. Den ble jo så stor! Gøy å resirkulere og designe noe eget. Rester av aviser, tekstiler, lim og maling ble til noe nytt og spennende synes jeg.
Selv om det ikke er grønne løv på trærne enda, er et magisk å gå i skogen nå. I kveldingen synger svarttrosten så fint og etter at det mørkner hører vi ugla lokke. Herlige vårlyder.
Mye rart er det å se på også. Fantasien får fritt spillerom hos meg.
Jeg møtte en ganske “hissig” bille. “Se til å kom deg unna, ” sa den. Han grep en barnål. “Jeg smekker til deg, om du ikke flytter deg snart!” Men så forsto den visst at jeg var litt større enn den. Slukøret vandret den videre.