I går lagde vi multekrem. Den første i høst. Gjett om det smakte. Skikkelig høstdessert. Enda er det blomster der ute, og jeg fikk blomter fra svigerfars hage i går da han kom på middat til oss. Koselig. Duftroser sprer glede i stua nå.
Jeg gikk meg en liten tur i kveldingen og tok bilder med blits. Litt rare blålige trestammer ble det, men ellers fint synes jeg.
Rådyrfamilien var ute og gikk. Selv om det var nesten for mørkt, så knipset jeg litt likevel, bare for å bevise at jeg virkelig så dem.
Gulfargen er fin, og gjett hva jeg kjøpte meg i går? Gresskar!!!! Ikke fordi det snart er Halloween, men fordi det er høst. Jeg gleder meg til å skjære ut et bilde og tenne lys i lykten framover. Kanskje jeg fikser det i morgen!
Kom til å tenke på en vise av Tove Janson. Når den er oversatt til norsk ble det noe om at man ikke husker fra år til år at mørket er så stort. Sånn kan det føles. Når det er mørkt ser man ikke så mye, men hjelp så mye mørket kan gjemme. Nå blåser det hos oss, og det er spådd snø i ettermiddag. Første vinterdag er det virkelig. Isende kaldt med fire pluss. Tenk om vi hadde hatt klarvær? Da skulle jeg ha fotografert nordlyset. I går natt var det jo som et eventyr over hele landet, men ikke hos meg. I natt blir det også grått her, så jeg får vente på en annen anledning.
Selv om det fortsatt blomstrer litt der ute, så har sommeren satt kroken på døra. Nå er det skikkelig høst, og vinteren banker på for å komme ut og leke med oss. Men etterpå kommer våren…..
Når formen er på bunn og jeg har mistet stemmen, hva gjør man da? Jeg fant fram litt ståltråd. Bindtråd heter det vel. Etter binding av jern til muren ute, var det litt ståltråd til overs til meg. To sånne nøster brukte jeg til hanen. Først surret jeg en god og rund mage, før jeg lagde hale, ben og hode.Så var det bare å bygge på med kruseduller til det ble en hane.
Hanen følte seg litt ensom, så da ble det en høne også.
Nå står de der på hylla i kjøkkenet. Jeg prøvde hanen ute på terrasen og det var fint. Det er nok der ute de havner til våren. Koselig å tegne kruseduller, men jammen er det artig med ståltrådsnurr også.
Fortsatt er det masse løv på trærne der uteI går var jeg en tur i mitt barndomsrike igjen. Her i denne bakken i venstre bildet, har jeg gått gjennom alle årstider. Som liten jagde jeg kuer her. Fargene var like vakre om høsten da som nå.
Vi hadde kuer, griser, hest og høner på gården. I dag er det stille. Men hos naboen sto disse to hønene i metall og minnet om livet som var en gang.
Stadig finner jeg fine mønster og rare ting å ta bilder av. Til og med et gammelt dekk har hjerter!
Noen dager i høsten skinner sola og andre dager er det gråvær som i dag. Men fortsatt er det bær å hente i skogen om du ikke har rukket det enda. Fortsatt er det liv av insekter og dyr også. Håper det varer riktig lenge, for vi trenger lys og hygge før det blir vinter og stille.
Før helga fikk jeg jammen farten på meg, og frysa ble endevendt. Hjelp, så mye bær det var der. Bringebær og tyttebær ble tatt opp, tint og syltet. Det tar litt tid, men det er veldig koselig etterpå. En smak fikk jeg selvfølgelig. Litt varmt bringebærsyltetøy med yoghurt og havregryn er godt.
Jeg fyller alltid noen små glass med syltetøy, for det er så hyggelig å gi bort.
Nå har jeg noen glass med multer, noen med bringebær, tyttebær og granskuddsirup. Glasset med “englevinger” innholder urtesalt. Her blandet jeg oregano med maldonsalt. Jeg liker å få sånne små gaver, og da håper jeg at andre liker å få av meg også. Om man skal på besøk til en som ikke er i form for eksemple er det alltid hyggelig med et eller annet oppmuntrende synes jeg. Så nå har jeg en gryende start på vintergavene mine.
Kjenner du herr Høst? Han griper om seg, og farger skogens løv så vakkert når sommeren er på hell. Sakte, men sikkert feier han varmen av sted. Han vokser fort og utvikler seg til en dyktig maler som lager eventyr av alt han ser. Det surkler av fuktighet der han farer fram, sopp og mose lyser i skogbunnen, og forteller om hva som skal komme. Høstfrøkna er også i farten fra slutten av sommeren.
Hun leker helt til vinterkulda kommer. Sakte danser hun gjennom løv som allerede har falt og sorterer dem etter farge. Du har sett henne vel? Hun elsker regn og rusk, vind og storm, men også solskinnsdager.
Å klatre i spindelvev er noe av det morsomste hun vet. Særlig etter en duggfrisk morgen. Vanndråpene seiler ned over henne og hadde hun klart det, ville hun laget en paraply av spindelvev. Hun vil ikke ha en tett paraply, men en som slipper igjennom regndråpene til hun blir kliss våt.
Dager med solskinn, knallblå himmel og rimfrost, får henne til å løpe så løvet virvler. Hun hjelper trærne med å felle bladene. Fort rister hun i kvist og greiner, så alt får fart på seg.
Hun har tatt i bruk sommerens visne gress som løshår. Det er satt sammen til stramme, brune fletter som hun har festet i sitt eget hår. Stadig speiler hun seg i vann for å se hvordan fargene spiller i alt hun pynter seg med. Litt eikeløv her, en mosegrodd kongle der og en haug av løv og myk mose henger i klærne.
Gummistøvlene sine elsker hun. De er helt vanntette. At det er like mye vann inne i dem som utenfor, er bare det en høstfrøken kan like.
Sakte blir både hun og herr Høst brunere og brunere i klærne. Til slutt er det bare å slå følge med de andre skogsbarna og gå inn i til høstens siste, svakt fargede solnedgang. Så blir de som usynlige til neste høst kommer, og de igjen skal farge skogen så vakkert. Stillheten råder. Snart kommer rimfrost og kulde krypende. Snøen vil dekke alt. Under det hvite sover skudd og kvister, høstgutter og høstpiker sin vintersøvn i ly for vind og kulde.
Kryss av for en fin dag! Her har flyene laget mønster på himmelen i soloppgangen. Flott å se på.
Men solnedgangen i går kveld, var enda finere. Da var det som om himmelen glødet. Etterhvert ble alt helt rødt, men da fikk ikke jeg tatt bilder.
Man kan jo ikke rekke alt. Men kakao ute på terrassen, varmt og godt under pleddet, det rakk jeg. Stjernehimmelen lyste så fint, og barnabarnet fikk prøvd både refleksvest, lommelykt, tykke klær, lue og votter. Nå er det skikkelig høst. Heldigvis er jeg i mye bedre form etter en uke med feber. Det var nok et virus mente legen, som mange andre her i nærheten også sliter med for tiden. Så godt å finne tilbake til kreftene. Jeg krysser av for at det skal bli en fin dag for både deg og meg.
Visst blomster det enda der ute og det er vakkert, men i dag kom frosten til oss også. Ikke mye, men det var nok til at jeg så det på takene her. Feberen min er over, men formen er slett ikke god. Ja da, jeg har vært hos legen nå og tatt en haug med blodprøver,så er det bare å vente, Var det et virus, så er det vel over. Bedre å sjekke det, enn å gå her og surre. Jeg blir så utålmodig. Det er høstferie og barnebarn på besøk, så jeg burde jo være i farten. Men vi har kost oss likevel med både popkorn og puslespill, tegning og kakebakst. I kveld kommer misten, så da blir det vel brettspill tenker jeg, og smoothie.Jeg nyter dagene med dem. De blir så fort store.
I formiddag har jeg tvunget meg selv til å være effektiv. Nå når frosten kom, måtte en del planter inn i huset. Det er gjort og jeg har spylt terrasse og møbler, pluss pusset vinduene der ute. Så nå kan kulda komme. Etterpå satte jeg meg rett ned med kaffe og KK-jul. Er det for tidlig? Nei, ikke for meg. Skal jeg rekke det jeg vil, så må jeg begynne. Masse fine tips fikk jeg nå. Gleder meg til å pynte både juletrekjeks og stjerner, lage julegaver, fikse og trikse. Men nå trenger jeg fem minutter på sofaen kjenner jeg. Ikke annet å gjøre enn å hente seg inn igjen. Ha en vakker høstdag.
Det er tid for småfuglene å fly til varmere land. Jeg savner dem allerede. Men da satte jeg inn noen skikkelig høye kvister i stua, og der trengte jeg litt pynt. Vinterfugler til glede for meg selv. Jeg klipte litt i hvitt og mønstret papir, og så var det klart. Synes de ble skikkelig dekorative. Det minner meg om at snart er det vår igjen, og fuglene vil vende tilbake.
Kvistene mine står i en hjertekrukke på en høytaler. De rager helt opp i taket. Bildet klarer ikke fortelle hvordan det er. Når lampene i huset tennes om kvelden danner de svevende fuglene mønsterskygger på veggene. Jeg klipte ut en ring av dansende damer også. Det er vel bare legge seg i hardtrening med saksen framover. Jeg liker å pynte gaver med disse klippene, og snart er det jul.
Sånne bilder som inne hos Dråperonningen Dvergpinschereimitthjerte klarer jeg ikke, men masse dråper har jeg sett om dagen. Da måtte jeg prøve meg.
Med fyktige netter blir det fine duggdråper på både blomster og eddekoppspinn.
I dag er det første oktober og sakte kryper kulda inn på oss. I mammas hage har lønnen begynt å bli rød, i drivhuset hennes modnes Physalisen og vanndråper var det der også.
Hos oss går det framover med gårdsplassen. I går rykket jeg opp noen røtter som var helt rene og fine. De ble til en ny krans på veggen min ute. Den gamle med kråkefot hadde blitt helt gul og vissen. Litt enkel denne her kanskje, men jeg skal pynte den opp med litt granbarbiter og kongler etterhvert.
Jeg prøvde meg som livredder i går. Denne stakkars larven strevde ute i gaten. Men der kan den jo ikke oppholde seg med gravemaskiner og asfaltarbeide. Jeg lurte den over på en bit kartong, og så bar jeg den til et trygt sted. Nå bor den i hagen min. Neste år er den nok en sommerfugl, mulig en spinner av et eller annet slag. Her skinner sola nå og formen er litt bedre, så det blir sikkert en fin dag. God helg til dere.
