Fruensvilje driver å pusser opp, og jeg lovet henne å vise fram hva jeg lagde av en planke fra et gammelt hus jeg likte. Da huset ble revet tok jeg med meg en planke. Den var gammel og slitt med rester av gammel farge. Huset var en gang rødt, men etter mange år med forfall, hadde fargen blitt brunrød med en fin patina. På baksiden skrev jeg med vannfast tusj hvilket hus den kom fra. Så lagde jeg et oppheng av ståltråd som jeg stiftet fast. På framsiden skrudde jeg inne en lysholder som jeg kjøpte på Panduro. Øverst tok jeg fram en bit fra et knust keramikkfat og limte på med dekopasjelim noen ord jeg likte. Det runde du ser under ordskiltet er en spiker som satt i telefonstolpen på utsiden av huset. Spikeren var et merke med bokstaver på, etter elverket.
Nesten hver eneste kveld tenner jeg lyset i den staken på veggen. Noen ganger bruker jeg denne lysholderen til t-lys og andre ganger bruker jeg et langt vanlig stearinlys. Huset er vekk i tiden, men jeg har minner fra det hos meg for alltid. Jeg skrevnoen ord til dette huset for mange år siden. Her har jeg fotografert opp sidene i min egne, private, lille fotobok, så du kan få lese det .Jeg gikk rundt huset og inne i det, før det ble jevnet med jorden.
Når Frodiths fargeutfordring er over, så får jeg finne på noe selv. I dag velger jeg ORANSJE! Gårsdagen begynte med regn og tåke, men så lysnet det over hogstfeltet. Tulipanene mine struttet der ute på terrassen i mildværet, og jeg bestemte meg for gå til en høyde ikke langt fra meg, for å vise dere utsikten i det tåka lettet.
Ja da, jeg gikk avsted i solskinn, men innen jeg kom til utsiktpunktet, hadde tåka overtatt igjen.
Tålmodig ventet jeg litt og fotograferte det jeg fant på bakken så lenge!
Vanndråpene hang så fint på gammelt oransje fjorårsløv, og jeg synes det så ut som to hjerter i hverandre nederst i dråpen.
Vann var det overalt etter regnet. Her oppe på Vetatoppen har de nettopp fikset en mengde fine sitteplasser og griller, men det fristet ikke med bål eller å sette seg ned. Alt var jo kliss vått!
Men jeg koste meg likevel. Vetatoppen har et fint tårn og jeg gikk til toppen. Stedet heter også Borge Varde. Tårnet er 116 meter høyt og på solkinnsdager kan man se helt til Gaustadtoppen.
Men dette ble ikke akkurat hva jeg hadde tenkt meg. Nederst til venstre kan man skimte Fredrikstadbroa og nederst til høyre ser du Sannesundbroa. Jeg har vært på toppen av det tårnet mange ganger før i solskinn, tåke, solnedgang og soloppgang, men denne gangen ble det sånn. Det blir nok en tur dit snart igjen, og da håper jeg på bedre utsikt. Men gjett hva som skjedde da jeg kom hjem? Sola kom fram igjen selvfølgelig!
Svart var det i dag i Frodiths fotoutfordring. Nummer 8 og siste dag. Det er jo litt trist at det er over, men det finnes da farger i massevis vi kan ta for oss selv etterpå, så det er bare å fortsette med brunt, burgunder, turkis og oransje for eksempel. Men i dag var det svart ,og svart ble det hos meg. Men skal det svarte bli “synlig”, må det ha noen kontraster, ellers blir det jo bare en svart flate. Jeg malte en eske i svart og hvitt, så den får jeg vise fram i dag. Litt symbolsk ble det visst også. “Strekk armene mot lyset. Kom deg vekk fra det som holder deg fast, og møt den nye dagen!”
Som jeg viste dere for noen dager siden, så ble jeg den heldige eier av et Kählerhus. Det kom i en veldig fin eske. Så var det fram med maling og pensler for meg.
To sider fikk ansikter og to sider fikk hender. Toppen ble også malt selvfølgelig. Jeg prøvde meg fram litt, men til slutt valgte jeg det ganske stilrent. De hendene er slett ikke perfekte, for jeg ville ha et litt kunstnerisk uttrykk.
Jeg ble veldig fornøyd. Nå kan jeg velge om jeg vil ha hender fram, eller ansikter. Står esken på bordet synes jo alle sidene, og toppen med.
Hva jeg skal bruke den esken til? T-lys kanskje? I om med esken var litt glatt å male på, så varer den nok ikke i all evighet. Da burde jeg tapetsert esken først og lakket godt etter at jeg hadde malt. Men for meg er dette morsomt for en stund, helt til jeg finner på noe annet å ha lys i. Flere innlegg i Frodiths fine fargekonkurranse finner du HER!
Det er ikke sånn ute hos meg nå, for det er bare februar. Men jeg rydder i bildemapper, og da synes jeg dette bildet gjorde meg glad på en regnværsdag.
Men det er farger ute i februar også. Kvister med sopp og mose er da veldig fine. Et digert tre hadde blåst overende, så jeg fikk plukket med meg mange fine kvister hjem.
Bare et par kilometer fra der jeg bor har beveren gnagd fram igjen fargen også. Egentlig veldig fint å se på.
Det ble litt farger på terrassen også. Tulipanene synger på siste verset, så de tok jeg ut. De kan de stå mye lenger enn inne i det varme huset. Det ble farger i februar, fine farger akkurat som i fargeutfordringen til Frodith.
De som kjenner meg, vet at jeg er glad i nye ark og fargestifter. I går regnet det her, så da fikk jeg finne på noe spennende. “Rosa”, sa Frodith, og litt rosa fikk det bli her og der da selvfølgelig! Flere deltakere i fargeutfordringen hennes finner du HER!
Noen av dere husker kanskje at jeg tok noen skyggebilder her om dagen, med en papirsommerfugl i hånden? Det inspirerte meg til å gjenskape det med papirbitene mine. Jeg synes det ble litt morsomt med ark med revne kanter, litt forskjellig farger her og der og så en liten sommerfugl med litt rosa. Så var det litt mer farger her og det til slutt.
Alt jeg gjør blir slett ikke som jeg vil ha det bestandig, så i går ryddet jeg. Da river jeg opp uaktuelle skisser, og så kan jeg noen ganger legge litt puslespill med de papirbitene. Litt hit og dit med ansikter og armer, fjell og tusjpennstrøk.
Plutselig hadde jeg laget et kort til Valentin. Det var jo bare å lime sammen bitene.”Hun gir sitt hjerte,om han gir det samme!” kan det vel stå her? Litt rosa ble det også her, så da passet det til deltakelsen i Frodiths Fotochallenge for nr. 7, i fargen rosa. De svever da på en rosa sky disse to i det siste bildet, ikke sant?
I dag måtte det bli boller, det er jo fastelaven. Her ble det walesboller med krem, for det er vi så glad i.
Nå har jeg pisket kremen og begynt å fylle dem. Litt syltetøy smaker også godt, synes jeg. Kaffen er klar! Hva med deg? Du kan sikkert forsyne deg mange ganger fra bildet mitt. Litt symbolsk, men tanken er god.
Dette er fra min hage. Lilla primula som har blomstret siden i begynnelsen av desember. Snøen kom og gikk. Blomstene har ikke utviklet seg stort i det siste og de er litt ødelagte av kulda, men fortsatt vakre.
I dag er det fastelaven og jeg har noen fjær her og der i lilla også. Nå mangler bare bollene, og de skal jeg da fikse innen kaffen i ettermiddag. Ha en vakker dag mot den gryende vår. Flere innlegg i fotoutfordringen finner du inne hos Frodith HER!
Jeg fant en av mine tegninger i kveld, og gjorde den om i fargene i fotoprogrammet. Da passet den til vinteren og Samefolkets festdag! Gratulerer med dagen.
La lykken gro, som gresset bak do het det da jeg var liten. Når man hadde utedo, ble det alltid veldig frodig bak det “lille huset” med hjerte på døra. Men her fikk jeg bilde av en do med gress i? Hva kan det sies om det da tro? I dag inviterte Frodith til fotoutfordring med fargen grønn. Så grønt skal det bli. Håpet er lysegrønt og noen ganger kan vi ha det som kua i den grønne eng!
Nei, ingen grønn elg har jeg møtt, men jammen kan de bli godt gjemt i alt det grønne! Ha en vakker dag alle sammen med grønn glede!
I dag har jeg mange tanker i hodet. Det har vært fryktelig mye stress og uro med meg de siste to årene. Hver måned har jeg håpet på mer ro, men det har ikke blitt sånn. I dag hadde jeg et siste møte for noe av dette “styret “,og det roet seg øyeblikkelig for meg på den fronten. Noe så herlig. Nå kan jeg endelig slappe av og glede meg enda mer til våren. Nei, jeg forteller slett ikke alt her på blogg, jeg kan ikke utsette sine venner, familie eller arbeidskolleger for tekster de ikke vil lese. Selv om de ikke leser min blogg, tror jeg, så vil jeg ikke utlevere noen. Vi er alle forskjellige, så dere andre får gjøre det dere føler for. Men når jeg stanger hodet i veggen er det godt å være her inne, legge ut noen bilder, være med i noen konkurranser, lese litt i andres blogger og slappe av. Det skal jeg fortsette med, for dere gir meg mye glede. Jeg er utrolig takknemlig for hver og en av dere. Husk det!
Det lurer jeg på nå, er hva har man på seg på klassefest? Bukser, kjole, stivpyntet eller naturlig? Utrolig rart skal det bli å se igjen klassekamerater jeg ikke har sett på mange tiår. Kun et par av jentene jeg har sett siden vi var russ. Vil vi kjenne hverandre igjen, vil vi le som før, prate som den gangen og huske ting? Litt skremmende egentlig, men jeg vil delta, tror jeg? Er alle friske, hva har de blitt, har de barn og barnbarn som meg? Mange spørsmål som kommer og noen ganger tenker jeg at jeg blir hjemme, for jeg blir litt redd også. Hvem er jeg etter alle disse årene? Hva har jeg å bidra med? En rar følelse av å hente fram minner og tenke tilbake til den gang man var tenåring og russ. Tenk hvilke planer vi hadde, så bestemte i våre meninger og så unge og vakre. Nå har alderen innhentet meg i hvert fall, med både grått hår og rynker. Jeg får litt prestasjonsangst. Men jeg vil gå også, for er jeg hjemme så mister jeg muligheten til å “møte meg selv i døra”! 40 år etter russetiden, det er lenge det, men når jeg tenker etter, er det som i går, når navnene på de menneskene jeg gikk sammen med den gangen begynner å surre i hodet. Jeg husker dem fra den gangen som morsomme, tankefulle, kreative, trivelige og muntre. Jeg tror det blir en fin fest jeg, og jeg må gå til festen i mai, for å ta fram minnene igjen! Ikke sant?
