Ikke vet jeg om dere husker, eller noen ganger har hørt denne sangen? Den ligger inne på Youtube og heter “Jag vil ha en egen måne!” Nå i disse solformørkelses-, nordlys- og vårjevndøgntider kom jeg til å tenke på den. Husker vi sang den i fullt alvor i mine unge dager. Tenk å ha en helt egen måne å sitte på. Uten stress eller mas, kunne tenke selv og dyrke sine følelser. Ja, det hadde sikkert ikke vært dumt i dag heller? Så da måtte jeg fantasere litt med tegnesakene.
Tenk om alle klodene og månene var ballonger. Hvem holder i trådene, hvem slipper og hvem stikker hull? Ikke mye trygt akkurat med sånne fantasimåner.
Her er teksten til denne sangen:
Du har då aldrig trott på tårar, det passar inte för en karl Om man är över femton vårar finns inga känslor kvar.
Kan du förstå två våta kinder, de torkar lika snabbt igen Man rår ej för att tårar rinner, när man har mist sin vän.
Jag vill ha en egen måne, jag kan åka till Där jag kan glömma att du lämnat mig Jag kan sitta på min måne och göra vad jag vill Där stannar jag tills allting ordnat sig.
Du tror du vet hur allt ska vara, du vet när allting passar sig Utom när jag ska förklara, hur jag känner mig.
Du bryr dig inte om mig mera, och det har tagit mig så hårt Du kan väl aldrig acceptera, att någonting är svårt.
Jag vill ha en egen måne, som jag kan åka till Där jag kan glömma att du lämnat mig Jag kan sitta på min måne och göra vad jag vill Där stannar jag tills allting ordnat sig.
Hvorfor jeg har så mange sånne fine sirkler i farget ark? Jeg kjøpte meg en sånn hullutsikker i hobbybutikken, og jammen kan man ha mye moro med det. Her ble det både sol og måner, figurer og påskekyllinger. Det gikk helt rundt jer altså!
Herlig med vårblomster. Nå har jeg funnet snøklokker, hestehov, krokus og blåveis, men ikke hvitveis. Leter du der ute etter vårtegn? I dag skal jeg se etter hvitveisen tror jeg, selv om det er temmelig kaldt og grått ute. Det er slett ikke sikkert at jeg finne den, men jeg har da godt av en tur ut i våren! Ha en fin søndag.
Så godt kan man ha det på en lørdag i mars. Snart påske og det er gøy å lage litt selv. Påske-egg og kaniner i marsipan, verdens beste peanøttkonfekt og marsipan med smørkrem. Skikkelig snadder.
Når barnebarnet er på besøk, fikser vi det meste. Først var det grove vafler til frokost selvfølgelig. Så var det på med gryta! Peanøttkonfekten er så enkel at alle kan lage den. Jeg fikk oppskriften fra Grønn Glede på tv et år.Jeg bruker sjokolade på da, det gjorde ikke de. En boks peanøttsmør røres over svak varme med en boks lys sirup til det har “gått sammen”! Knus innholdet i en hel pose med Ritzkjeks og rør det ned sammen med en neve peanøtter. Ha det i en form dekket med bakepapir. Dryss over en kopp med peanøtter og trykk dem litt ned med sleiva. Smelt en plate med kokesjokolade og smør det over kaken og sett den kaldt en time eller to. Da snur du kaken rundt, så sjokoladen kommer ned på brettet og deler det i konfektbiter. På samme brett hadde vi runde marsipanskiver som vi hadde smurt sjokoladesmørkrem på.
Vi smeltet enda en plate kokesjoklade, hadde det i en sprøytepose og ringlet sjokolade over det hele. Bitene måtte stå kaldt en stund før jeg la dem lagvis med bakepapir mellom lagene i en boks. Vi smakte selvfølgelig, og så gikk peanøttkonfekten i frysa. Ellers hadde det ikke vært noe igjen til påske.
Litt forsiktig har jeg plukket fram litt annet også. Kyllinger som ungene lagde da de var små, kaniner jeg selv har laget, nugattibokser som mamma har malt med høremotiv og noen egg som er “tapesert” med påskepapir. Men enda er det bare de gule gåsungene som står framme på bordet. Jeg lurer fram litt og litt og det er så koselig. I dag skal vi lage påskegodt. Gleder meg. Får vi det til, så viser jeg det fram siden. Ha en fin dag!
Ser du det nå? I fantasien er det i hvertfall flott!
Men se her da! Jammen fikk jeg det ikke på ordentlig også likevel! Det hadde jeg aldri trodd, men gjennom de tynne tåkeskyene kom sola! Til slutt “smilte” sola til meg og jeg måtte “dikte” litt ved å skrive inn øyne i bildet til høyre!
Jeg løp mellom mitt vindu og tv, for å få med meg alt. Kjempegøy opplevelse. Min mamma husker det som var i 1954. Da var ikke jeg født, men denne gangen fikk jeg se det. Neste gang er visst i 2067. Ja da, vi skal vel se da også eller??? Hjelp, jeg må visst holde meg i god form for å leve så lenge!
I vinter har jeg gjort mer håndarbeide enn jeg pleier. Akkurat nå driver jeg å strikker en ny hals i grått og hekler bestemorsruter av restegarn. Den grå halsen skal bli som den hvite jeg har laget før. Den har virkelig blitt en favoritt.
Med en heklekant med snor i, kan den brukes til mer enn å varme halsen. Jeg bruker den til lue, “veske” og pose. Når jeg skal ha den som pose knytter jeg den i bunnen med dobbelknute, da faller ingeting ut. Så kan jeg putte i både vanter, telefon og det lille kameraet på tur. Fryser jeg, så er det bare å få på seg vanter og ull enten på ørene eller rundt halsen. Kjempesmart spør du meg. Snorene kunne jeg sikkert laget lengre og bredere så den ble bedre å bære, men det jeg har gjort, passer meg og mitt bruk. Tror det blir en i lyseblått også til våren. Den vil passe til de nye genserene. Jeg har da fortsatt garnrester igjen skjønner du.
For noen gråe dager. Jeg trenger ikke gjøre om bildene til svart/hvitt, for det er de visst helt gratis. Men litt stilig det også? Det eneste dumme er at jeg ikke får se hverken nordlys om nettene eller solformørkelsen i morgen. Men andre tar vel bilder, så da får jeg hygge meg med det!
Det er bare å sette seg ned og vente på sola. Bak skyene er himmelen blå!
Disse fuglene så jeg i går inne på skogen og de brydde seg slett ikke om været. Her ser det ut som om sola snart klarer å skinne igjennom tåka. Da blir det fint.
Hva tror du det er laget av? Noen ganger blir det noe morsomt av det som ligger å slenger på bakken på den kommunale fyllinga.Her ble det et fint lite hus.
Dette aner jeg ikke hva er, men det minnet også om et hus.
Morsomt å se etter former når man er ute. I dag har jeg ikke lyst til å gå ut enda, det regner. Jeg har regntøy, det er ikke det, men det kjennes som om skyene trykker meg til bakken, tungt og bestemt. Lavtrykk da kanskje? Ikke vet jeg? Jeg er trøtt og kunne godt tenkt meg å sove videre til sola skinner igjen. Men sånn er det noen ganger. Jeg jobber på her uansett. Ha en fin dag alle sammen.
Påsken da jeg var liten føltes som et eventyr. Vi bakte småkaker, farget egg, malte egg, plukket inn kvister til driving og huset ble vasket fra topp til tå. Mamma hang opp påskegardiner i kjøkkenet med kyllinger på. På bordene lå det påskeløpere og vi lagde dekorasjoner med grønn mose, kyllinger og kvister av gåsunger. Vi ungene gledet oss til påskeegg og gjester. Bjørkeris ble satt inn tidig, så vi skulle være sikre på å få grønt løv før vi pyntet greinene med malte egg og fargerike fjær. Gullpenger og seigmenn fikk løkker av sytråd, og så ble de også hengt på greinen. Påskeris er kanskje ikke så vanlig lenger? Vi lagde marsipan og geleputer, karamell og brente mandler. Når påsken kom, hadde vi masse gjester og familie innom. Maten kunne være så enkel som brødmat med godt pålegg. Det viktigste var å være sammen. Med det var også hardkokte egg med påmalte ansikter ble det mye latter rundt bordet. Gjærdeigduft spredte seg i huset mot helga og mamma fikset gjerne en påskekake med pynt av hjemmelagde marsipanhøner og haner. Vi hørte på påskegudstjenestene i radioen og alle de fine påskesalmene. En tur eller to ble det også gjerne tid til. Når vi fant blåveis eller hvitveis var det lykke. På påskelørdag var det leting etter påskeegg. Mamma gjemte dem i huset og sa om de var gjemt som fugl, fisk eller midt i mellom. Altså høyt, lavt eller midt i mellom. Noen ganger fant vi dem med en gang, andre ganger kunne det ta tid. Det var de samme eggene som ble tatt fram hvert år og fylt med godsaker. Egget var ikke så stort akkurat, men vi var fonøyde med det som var. Jeg synes enda jeg kjenner duften av de pappeggene. Lukt av vår, gotteri og sjokolade. Naboen kom med sjokoladefigurer til oss og det var stort. Vi fikk ikke gotteri til stadighet, så dette var festdager. Jeg skulle ønske jeg kunne gått tilbake til den tiden med barnebarna mine og vist dem gleden vi følte. I dag kan man jo spise sjokolade og frukt hver dag om man vil. Men jeg tror ikke vi setter så pris på det lenger, det blir vel en selvfølge. Ved å pynte til påske ønsker jeg å gjenskape noe av gleden jeg selv følte som barn. Når det lyser gult av kyllinger og egg, kvistene pynter opp og påskekaken er klar, da skal jeg kose meg skikkelig.
Ja, jeg vet det er tidlig, men skal man se påskepynten så må man vel begynne å ta den fram også? Jeg liker best å ha pynten framme før påske, for når den er over, ja da er det over.
Jeg er ikke så veldig flink til å dreie leire, men dette har jeg faktiskt dreid selv, både fat og lysestaker. Skryt-skryt! Øvelse må til hver dag for å bli god på dette, og jeg er ikke flink nok til å trene. Men jeg var fryktelig stolt da dette var i mål, og jeg tar det fram hver påske. Mitt eget, og det finnes bare dette i hele verden.
Egg er som jeg har sagt før, et tegn på en ny begynnelse og vår for meg. I disse dager tar jeg vare på hvert eggeskall og legger det i blomsterpotter og på fat. Selvfølgelig vasker jeg dem før jeg legger dem på plass og drar ut den hinna som sitter inne i skallet. Vond lukt vil jeg ikke ha. Et lite ekte fuglerede har jeg også. Det fant jeg på bakken etter en storm for mange år siden, men egget som ligger i det, er selvfølgelig av plast. Jeg gleder meg over den gryende begynnelse av påskepynt. Men først på palmesøndag, som i år er den 29.mars kommer de gule kyllingene på plass innimellom eggeskallene. Jeg gleder meg. Pynter du til våren og påske?
