Det så litt kjedelig ut på bordet enda, men jeg måtte jo legge fram bevis på at hekleløperen er på plass. Herlighet så fin den ble. Farmor har heklet over en meter av den da hun levde, og jeg har avsluttet, endelig. Tenk at det skulle ta meg over førti år, ja sånn går det når man er treg. Jeg malte litt svarte striper på et par ting også, men jeg tror jeg skal ha litt fargeglade lys og blomster ved siden av før jeg er fornøyd!
Jeg har fortsatt å rydde om dagen, og så mye jeg finner. Gamle mønstre og ting som ikke er klart. Noe er gammelt og ødelagt, men jeg vil ikke kaste det. Jeg får fram med nål og tråd og reparere det.
Det går framover med bestemorsrutene, men det er langt igjen til et teppe. Men strikkehalsen i grå ull er klar og den trengs jammen i april også, for varm er det ikke enda her.
Noen opptegnede heklemønster fant jeg og ideer til klær, pluss det gamle heklekurset. Gøy å se hva man har drevet med, men om lager alt dette? Ja, det får tiden vise!
I dag har jeg følt at jeg har samarbeidet med min farmor, enda hun døde da jeg var tolv år. Godt over førtifem år senere, sitter jeg her og hekler videre på et av hennes arbeider. Jeg arvet dette da jeg var tjue. Da døde også farfar og ting i hjemmet deres ble delt. Jeg kunne ikke hekle, så det ble bare lagt vekk i en skuff. Men jeg har tatt godt vare på det i alle år.
Minner er rare. Jeg satt og heklet på løperen etter farmor i dag og tenkte at nå holder jeg i hennes håndarbeide. Som bestilt kom det en sang på radioen, «Den fyrste song eg høyra fekk!» Farmor var alltid så flink til å synge for meg. Da var jeg tilbake i kjøkkenet hos mor og far. Ja, jeg kaldte dem det, far og mor! I min fantasi sprakte i vedovnen, hun satt på bordet og heklet for å få bedre lys fra den dinglende taklampa over henne. Fra radioen hørte vi «på Salmer og sanger vi gjerne hører» og hun sang med. For meg duftet det i fantasien av varmt, nystekt surdeigsbrød og kaffekverna på veggen luktet nymalt kaffe. Gode minner. De hadde huset ved siden av oss på gården. Vi kunne komme inn når vi ville, og hun snakket med oss som om vi var voksne nesten. Ikke noe dilldallprat eller ekstra hensyn fordi vi var barn. Hun var streng når det gjaldt å ha det pent omkring seg, og det å plukke kuruker hver dag om sommeren var en selvfølge, som hun mente vi ungene skulle lære oss. «Truskebein» sa hun, da vi ikke ville ta i våt møkk. Tørre gress-strå skulle plukkes opp, og når det var helg raket hun sandhaugen i topp. På søndag lekte man ikke!
Dette hekletøyet hadde hun nok hatt som gardiner inne en gang. Men da hun ble lei klipte hun det bare rett av og hang det opp med tegnestifter i et annet hus på gården. Ja, jeg har lært meg å hekle med årene,så nå var det tid for å reparere skaden. Den som hekler vet at man godt kan klippe av et arbeide i den “rette” enden, men ikke i den andre! Men det hadde hun nå gjort. Jeg måtte klippe det til, så det passet med stjernene, sy en sikksakksøm over elendighetenog hekle en avslutning i den ene enden. Da kunne jeg hekle på det som trengtes i den andre enden. Bomullsgarn hadde jeg, som var likt som det fra hennes tid.
Nå surrer det ferdige arbeidet rundt i vaskemaskinen min. To fine løpere ble det av gardienene, og mulig jeg lager en pute av noe hun hadde brukt som gardinkappe. Veldig morsomt! På bildet til venstre ser du hvor hun sluttet og jeg begynte. Hennes arbeid har vært vasket og strøket mange ganger, mens min stjerne nederst er mye hvitere i fargen og ganske skrukkete enda. Men bare vent til jeg får det ut av maskinen, da skal det bli fint på spisestuebordet mitt!
Herlig, jeg er på nett igjen. Jeg ringte i går, og i dag hadde de fikset det. Hurra for Telenor. Nå skal vi feire med fisk til middag og semuljegrøt til dessert. Er det ikke noe å feire sier du? Jo, for meg er det viktig å glede seg over de små ting. Egentlig er det “min” skyld at jeg ikke hadde nett i går, for dette kunne vært fikset for lenge siden. Hustelefonen vår flippet ut ved et nettbrudd i vinter, men jeg pleier ikke ringe til meg selv? Plutselig begynte familie og venner å lure på om vi aldri var hjemme? Vi tok jo ikke hustelefonen? Da oppdaget vi, at den var ikke i orden. Men så var det å ringe Telenor å si ifra da. I går husket jeg det, og da forsvant jammen nettet også under reparasjonen. Men nå har en hyggelig fyr vært her og alt er på plass igjen. Det hadde vært brudd i telefonlinja, men ikke i nettlinjen! Men blås i hva det var, jeg er hoppende glad når alt er i orden igjen. Ganske tungvint med det mobilnettet.
Så nå kan jeg ta helga med god samvittighet. Fredag, the Voice, helg og blomster både ute og inne. Men den varmen med 20 varmegrader og sol de spådde om, den er ikke her. Jeg nyter livet likevel.
Noen fryktelig dårlige bilder, men jeg må bare vise dem fram som bevis på at jeg har sett harene leke! Mange mente de heller ville se en levende hare i påsken enn selve påskeharen, så da var jeg vel heldig! På avstand var det kjempegøy å se dem rase avsted i våren. Men så kom det en dame som luftet hunden og vekk var de på et hopp eller tre! Jeg fant et hull, de muligens hadde krøpet ned i, så hit må jeg tilbake om noen uker. Det skulle ikke forundre meg om det blir flere harer som spretter omkring etterhvert!
Utrolig morsomt å se etter skulpturer der de har hugd stein. Noen er så fine og kantete, andre er bare rarer. Hva med et steinjuletre i april, hus og stabbuer, eller mann med hatt? Nede i Smögen sto den uthogde damen dere ser nederst i høyre hjørne. Jeg vet ikke jeg, men jeg liker figuren i midten best, og det er bare steiner som er stablet opp!
Jeg leter alltid etter hjerter i aturen og jeg fant noen denne gangen også. En søledam ble pyntet litt, så det ble et ansikt. Ser du etter former i naturen, eller bare går du rett fram?
De kom nærmere og nærmere. Da det var tomt var det bare på fjerne seg, for de var slett ikke redde!
Da var det bedre å fotografere måker og kaier, for de krevde avstand!
Tjelden var også i farten. De trippet så fint i fjæra.
Gøy å se og fototgrafere fugler. Selv kråka er stilig. Hva den svarte fuglen øverst er? En trane! Jeg så faktiskt flere av dem i lufta og noen på jordene, men noen fine bilder fikk jeg ikke.
I går kveld gikk jeg ned mot sjøen og plukket hvitveis. De hadde nesten lukket seg for kvelden, men det gjorde da ikke noe.
Enda er det bare i den gryende begynnelse av blomstring. Jeg gleder meg til å se hvitveis i tepper innover. Jeg kjenner våren virkelig er her. Jeg måtte bytte ut maleriet mitt over sofaen i går. Det passet ikke lenger med et bilde med vinter og snø!
Nå fikk dette svanebildet jeg malte i fjor overta. Men jeg måtte justere litt med blått for å få fram det vårlige. Bytter du bilder på veggen etter årstiden?
Hvert år har jeg lovet meg selv, at jeg skal pynte litt på den kjedelige eggekartongesken, så det ser litt mer trivelig ut for de eggene jeg skal ta vare på til neste år. I dag fikk jeg da gjort en liten innsats.Først malte jeg den med hvitmaling, før jeg smurte lokket inn med lim og la på litt serviettdekopasje. Etterpå tegnet jeg litt rundt det hele med tusj. Jeg kunne sikkert jobbet med det enda mer, men akkurat nå var jeg ikke så motivert til påskepynt lenger. Nå er det vår her hos meg.
Med fjorten varmegrader og stille vær, er det herlig. Jeg fikk kjøpt meg to nye saueskinn til påske og de er så gode å sitte på.
Blåveisen har sprunget ut bak huset og jammen hadde jeg ikke hvitveis der også. Nå skal jeg gå ned til bakkehellinga og se etter om de har sprunget ut der. Det hadde vært koselig med en bukett hvitveis på bordet til kvelden. Nå løper jeg avsted! Ja, jeg tar med kameraet selvfølgelig!
For all del ikke begynn, sa Lady August i går, men jeg har begynt likevel. Eller skal vi si fortsatte? Men jeg er enig i at jo mer jeg rydder, jo mer “rot” blir det liksom! Men nå MÅ jeg ta det, for jeg orker da ikke ha det sånn. Påskepynten skulle vekk igjen, og inne i det skapet lå det mye rart som jeg ikke husket at jeg hadde en gang. Bruker du lysmansjetter lenger, eller lysstumper og sløyfer overalt? Nei, det er nok ikke sånn akkurat nå, så da trenger det heller ikke å ligge lett tilgjengelig i stua! Noe hadde gått i stykker også. Stakkars frøken hare hadde mistet året, påskeggene var nesten tomme, og det er fram med frukt og grønnsaker ja. Hverdagen har innhentet meg i hvert fall.
Det er visst ikke bare inne vi behøver å rydde. Her hos oss har vi noe som heter Rusken fram imot mai. Da gjelder det å samle sammen alt som har vært gjemt under snøen og få det vekk.
Utrolig mye rart jeg fant i fjæra i helga. Her kan man jo leke med gratisleker til sola går ned. Rydding må visst til både inne og ute. Jeg er i gang!
