Jeg fikk så lyst på kringle.Lett som en plett å lage! Selv om jeg kan lage gjærdeig, så hender det at jeg slett ikke gidder jeg heller. Ferdigkjøpt Italiensk pizzadeig på rull fungerer fint til så mangt. Rull ut. Skrell to epler og del dem i båter. Legg dem på midten av deigen. Smør ut tre spiseskjeer aprikossyltetøy inntil eplene på den ene siden. Dryss over kanel, litt sukker og mandelflarn. Brett den biten med godsakene på over eplene og brett den andre biten over det igjen. (Ja da, du kan gjøre det på flere måter. Smør først syltetøy, legg på epler, dryss over kanel, sukker og mandler og brett. Spiller ingen rolle bare du får med godsakene.) Brått har du et kringleemne. Skjær noen snitt i bakverket. Jeg smurte med pisket egg og drysset på resten av mandelflarnene. Så var det inn i ovnen ved 210 grader i ca 20 minutter.
La den bli litt avkjølt før du deler den i passende stykker. Server kringle til en kopp kaffe. Vil du ha det lille ekstra som jeg liker? Da heller du på litt Freia karamellsaus og servere med en god skje rømme. Andre vil kanskje ha pisket krem eller is. Husk at det er en kringle, så det nytter ikke med teskje her. Bruk kniv og gaffel. Velbekomme!
Noen ganger føler jeg at de som levde før oss bare hadde fargene svart og hvitt omkring seg. I hvert fall om vi ser på bilder. Jeg liker det uttrykket. Litt strengt kanskje, en med kontraster! Det er en egen stemning i gammelt bildemateriale. Morsomt å forsøke å gjenskape det i våre dagers digitale verden.
Jeg var en tur innom mine besteforeldres hus i fjor sommer, og der satt liksom minnene i veggene enda. Det var ikke et lunt hjem lenger, for mye av det som hørte til der var stablet sammen for å ta minst mulig plass. Alle de små tingene er fjernet for lengst. Men lampen i taket, det slitte gulvbelegget, stolen fra finstua, leselampen og svartovnen var der enda. Vedovnen som ble stappet full av ved, så bjørnen på toppen skulle holde varmen gjennom vinterkulda. Det knirket i gulvet da jeg gikk, akkurat som i gamle dager.
Det er lenge siden besteforeldrene mine døde, men jeg husker godt hvor viktig det var å servere kaffe om det kom noen på besøk. Den gamle kaffekverna står hos meg nå, og minnene har jeg. Lyden av kverna da kaffebønnene ble til pulver, duften som var så god da farmor helte det ned i det varme vannet i kaffekjelen. Oppkok igjen, før kaffen skulle trekke en liten stund. Så ble det helt opp i vakre kopper til glede for de i huset, naboer eller gjester som kom innom. Folk hadde visst bedre tid til hverandre før?
Mange drakk kaffen fra skåla. Fint og elegant balanserte de den på fingertuppene og slurpet den varme drikken i seg. Med en knupp av kandissukker smakte det perfekt. Min farmor drakk alltid pent av koppen, og hadde gjerne en fløteskvett i den også.
Så tok hun en svelg i ny og ned mens hun heklet. Flittig måtte man være i de dager.
Dagen for klesvask var tung. Tenk så lettvint vi har det? Farmor skrubbet klærne rene på skurebrettet. Kokende vann først, så såpe, før hendene arbeidet opp og ned på brettet. Lyden var som rytmisk musikk. Det var et slit. For når klærne var rene, var det skylling. Om sommeren kunne det nok være trivelig. Men vinterstid hugde farmor selv hull på isen på gårdsdammen, halte opp bøtte på bøtte med iskaldt vann for å få klærne rene for såpe. Jeg husker hendene hennes etterpå. De var røde og iskalde som vannet, men hun klagde aldri.
Alt var ikke svart/hvitt den gangen. Det var farger akkurat som nå. Men bildene vil aldri kunne fortelle oss alt. De gir et minne fra en svunnen tid i skyggene på veggen. Minner om det som var, og så får vi spinne videre på tanken om hvordan de hadde det og hvilken farge de hadde på klær og møbler. Jeg liker svart og hvitt, men jeg tar bilder i farger også.
Se hva jeg fikk av min søster i helga da! Hun lo og sa det var jo Valentine! En hel eske med Philadelfia! Jo da, jeg liker den osten, men jeg så jo at esken var åpnet? Nei, det var slett ikke det jeg trodde, ikke ost! Hun overrasket som vanlig.
Hun liker ikke lakris, men det gjør jeg!!!!! Herlig gave som gledet meg. Hun hadde plukket ut det hun ikke likte i godteskålen sin! Sånn oppmerksomhet husker jeg lenge. Enkelt, med utrolig festlig.Har du sans for sånne gaver?
Kan en dame på min alder ha grønn neglelakk???? Ja, mener jeg, og det mener visst også hun som ga meg det! Tusen takk for gave i posten Frodith!!! Nå står fingrene mine i stil med vårfornemmelsen!
Jeg var en av de heldige, som fikk være med i Frodiths fotoutstilling og jammen hadde hun ikke gaver til oss i posten også. Superdame det der altså! Med grønne negler får jeg vel symbolske grønne fingre også kanskje? For nå gjelder det å få kvistene mine til å gro. Jeg gleder meg til de går grønne løv eller søte blomster. Herved er våren innledet, med grønne negler!!! HER kan du se utstilingen hos Frodith!
Tenk noe så dumt. Jeg ble bedt med på skogstur og gledet meg. Men de skulle se det litt an, for det var litt regn i lufta? Jeg ventet i timer, så sendte jeg et spørmål om hva de hadde tenkt? De avlyste????På grunn av været???? Jeg har da klær til vind, snø og regn også, men alle er visst ikke like motivert når det er så utrivelig, som de sier. Det var bare å pakke ut av sekken igjen, og så satt jeg her og furtet for meg selv.
Men så spratt jeg opp. Jeg kunne da gå tur alene. Innen jeg hadde fått på meg jakke, kom sola! Du kan tro jeg hadde en finfin tur, helt for meg selv. Jeg fant både is og skli på, is som var morsom å se på og en liten rest snø som så ut som et hjerte.
På hjemveien gikk jeg på en skogsvei rett inntil noen hus. Midt på stien lå det massevis med greiner. Først ble jeg litt irritert over at de ikke hadde ryddet opp, men det var før jeg så hva det var. Kirsebærgreiner! Så nå er den dumme begynnelsen på dagen glemt.
Jeg har fått meg en finfin tur og i vasene i huset står det kvister til driving. Blåbærlyng og kirsebær, heldige meg! Sure miner er avlyst også!
Tenk det da, jeg ante ikke at det var vinterfeirie nå! Godt jeg ble minnet på det av Lady Augusta. Hadde ikke hun sagt det, så kunne jeg brått ha gått glipp av hele moroa! Gemalen, altså mannen i huset, er jo på jobb og barnebarna har reist med sine på tur. Endelig hadde foreldrene feire hele uken, sammen med barna. Ikke alltid det passer! For første gang på årevis skal jeg altså ikke ha barnebarna på besøk, og da tenker man ikke på den ferien i det hele tatt. Klart jeg burde husket det likevel, men det gjorde jeg altså ikke. Så i går kveld feirer jeg med stil. Det ble is, vaniljesaus, jordbær, dajmkuler, youhurt og after eight. Men så fort det ble tomt i glasset da? Det var det, liksom? Hva gjør man på vinterferie da? Her er det ikke et snøfnugg igjen, og sola den er visst bak skyene et sted. Bør jeg utsette ferien tro, til det blir bedre vær? Ja, ikke vet jeg? I utganspunktet visste jeg jo ikke om ferien en gang, så jeg tror jeg jobber videre i dag jeg. Til alle som har fri, kos dere! 🙂
Herlig med litt farger. Jeg abbonerer på LevLandlig, og i det første bladet for året, falt jeg pladask for mønsteret til kofta deres. Fargene kan man jo velge selv, og jeg bestemte meg for genser i stedet for kofte. Utrolig morsomt mønster. Man begynner i halsen og strikker nedover! Det har jeg aldri gjort før. Jeg kjøpte meg nye vårsko fra Roots i uka som var, og de passer fint til mitt fargevalg for våren. Lyseblått passer fint til olabukser og det jeg strikker.
Det ble et par høye skoletter også, med litt stødige heler. Ute er det grått i dag, men det gjør ikke noe, for jeg føler våre er på vei!
Vi gikk ned gjennom skogen i dag og til stranda. På veien fant vi både noen som hadde dukket under for et eller annet og fine isflak. Men det vi fant på stranda fikk virkelig fantasien i sving.
Barnebarnet stanset omtrent hoppet i lufta da han oppdaget en orm!!!! En orm i februar, på stranda rett ved islagt vann??? De viste deg at den var i plast, men jammen var den litt ekkel likevel.
Skal si han fikk “liv” i den!!!!
Så var det hjem til mat og fastelaven!
Kan tro vi har kost oss. Eldste barnebarnet kan det med å dekke bord og hjelpe til med bakst og matlaging. En herlig helg har jeg hatt. Den skal jeg leve lenge på!
Husker dere huskakeformen jeg kjøpte? Nå var det tid for å leke ingeniør. Jeg brukte muffinsrøre og la ned en skje vaniljekrem og en bit sjokolade i hver form. De måtte stekes lenger enn jeg hadde tenkt, i hvertfall tjue minutter. Men så morsomme hus jeg fikk!
Godt smakte de også, varme, med et dryss av melis.
