Smart!

Et manus som ligger i skuffen, er bare et manus. En haug med papir som ingen andre enn jeg ser. Men et manus som deles med andre, blir levende. Skulle gjerne gitt dere blomster alle sammen! Så artig å dele boka mi, LANA, med dere. Tusen takk for innspill, hilsener og gode ord. Jeg blir så glad. At jeg ikke har tenkt på dette før? Men nå har jeg gjort det, på MIN måte. Du kan kjøpe boka på nett og jeg sender det til deg, på nett. 100 kr er vel ikke for mye for en bok? Litt må jeg jo ha for all jobben.

En bok blir ikke til på et øyeblikk. Man skriver slett ikke en bok fra side en og til slutt. I hvert fall gjør ikke jeg det. Jeg skriver litt på et ark her, kladder litt på en lapp der, skriver noe på notater på telefonen, noe på data og noe på handlelista, en traktepose, en serviett eller med kulepenn inne i hånda. Kommer jeg på noe, så må jeg ikke glemme det. Så etter lange tider er alle tekstlapper og setninger samlet sammen og det kan bli til noe. Noen manus skriver jeg mange ganger, andre kommer lett av seg selv.

Historien om Lana startet i mitt hode for sikkert tretti år siden. Jeg skrev ordet Steindue på et ark, og glemte det for en stund. Stadig kom en lappen fram og fantasien min spant nye tråder. Jeg følte at jeg bare måtte skrive ned det jeg hadde i hodet. Litt etter litt ble det sider av det. I førsten skrev jeg for hånd. side opp og side ned. Så skrev jeg det på skrivemaskin, før dataen overtok. Dataen gjorde alt så mye enklere. Jeg kunne klippe ut og lime inn, kopiere og prøve meg fram. Fortellingen ble lengre og lenger, før den ble sendt inn til et forlag. Jeg fikk napp der, men måtte skrive historien om fra å være en barnebok til å være for voksne. Manuset ble sendt i posten den gangen, og ting tok tid. Jeg skrev den om enda en gang, og en gang til, og forandret mye. Til slutt la jeg det hele vekk. Jeg orket ikke mer, for fortellingen min ble liksom ødelagt av alt jeg hele tiden skulle forandre. Da havnet alle papirene i en skuff.

For et fire år siden tok jeg det fram igjen, både alle arkene, og det som jeg hadde på data. Det tok timer, uker, måneder og år. Så var jeg klar. Heller ikke denne gangen kom jeg gjennom det berømte nåløyet. Jeg bestemte meg for at jeg i hvert fall skulle ha det i bokform selv og trykte det opp. To bøker ble det av manuset, to bøker jeg kan se på, ta på og lese om igjen siden.

Det var da jeg tenkte på at tidene forandrer seg. I dag leser vi jo mengder av e-bøker på nett. Så derfor la jeg ut Lana for salg i går, og jeg ser jo at det går an det også.

Om jeg har flere manus? Ja, det har jeg. Går dette første forsøket bra, så kommer det nok mer fra meg. Dette ble langt, og har du lest alt, så sier jeg bare tusen takk og ønsker deg en fin helg.

Om du vil kjøpe boka, så sendt meg en melding på messenger, så utveksler vi info.

HER er det jeg la ut i går!

12 kommentarer
    1. Ja, det å skrive en bok er ikke en enkel prosess. Og jeg tror nok at forfattere har forskjellige fremgangsmåter. Jeg har aldri skrevet en bok, men har putlet litt med en novellesamling. Broren min har jo forlag, og jeg hadde helt sikkert fått gitt ut der. Men det kommer ikke til å skje. Jeg holder mine noveller for meg selv 🙂
      Kjekt at du har tatt steget og lagt ut for salg. Det tror jeg ikke er så dumt. Og så har du jo både blogg og Facebook hvor du kan reklamere for det du gir ut.
      Jeg ønsker deg masse lykke til med dette. Det kan godt hende jeg kjøper av deg om en stund, hvis du har mer igjen, men på nåværende tidspunkt har jeg litt nok med å få helse og livet mitt på mer rett kjøl 🙂
      Mange gode klemmer kan jeg i alle fall sende deg ♥

      1. Tusen takk Eva. Alle som skriver gjør det nok på sin måte. Noveller er gøy da. Jeg har hatt mange på trykk i ukebladene, så det må du jo forsøke deg på.
        Ja, jeg fant ut at det er bare å prøve nettsalg, å dele er jo en glede. Uten et salgsapparat i ryggen, er det ikke lett å gi ut trykte bøker selv. Det vet jeg alt om, for jeg har jo skrevet flere bøker med skikkelig opplegg med distribusjon og oppfølging. Alene fikser jeg slett ikke det. Men på nett er det jo jeg som bestemmer.
        Ta vare på deg selv vennen. Om du siden skulle få lyst til å lese mitt, så er jo det mulig. Nettbøker blir jo aldri utsolgt på samme måten som en trykt bok.:) 🙂 🙂 Klemsiklem til deg 🙂

    2. Synd du ikke får utgitt på forlag. Kan jo nå enda flere. Og jeg er ikke i tvil om at det er bra nok. Jeg leser INGENTING lenger av lengde. Sliter mye med øynene, og gjort i lang tid nå. Mye flekker, floaters og annet rusk… Ha en fin dag <3

      1. Tusen takk for snille ord. Nei, det nytter visst ikke for meg, og det er bare å innse det. Godt å dele det med andre er det jo på denne måten også.
        Skjønner at du strever med øynene dine. Føler virkelig med deg der vennen. Men du er flink til å fokusere på det som er bra. Ha en vakker lørdag. Klemsiklem:)

    3. Jeg har begynt på boka, og gleder meg til å fortsette.
      Du skriver så fengslende, og spennende 😀
      Veldig bra at vi får lese det du skriver og du burde absolutt fått gitt ut det du skriver 🙂❤

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg